bilindustrien

SOTSJI (Dagbladet): Petter Northugs fiasko i OL har gitt langrennsledelsen et godt håp om å overtale skikongen tilbake til landslaget. De neste månedene avgjør spillet om Northugs langrennsframtid.

Omtrent idet Petter skled over målstreken som attendemann på femmila i går, begynte også spillet om Northugs langrennsframtid for alvor.

For aller første gang siden Petter Northugs inntog i internasjonale skimesterskap, reiser både Northug og Norge hjem uten gull.

For Northugs del ble det uten medaljer i det hele tatt. En gedigen skuffelse, for ikke si en fullstendig fiasko.

Gir Northug landslagstilbud

Landslagssjef Vidar Løfshus fortalte tidligere i OL til Dagbladet at han ville overtale Petter til å komme tilbake til landslaget neste sesong.

- Det formelle der er jo greit, han får et tilbud om å være med på landslaget, så må han svare på det, sier Løfshus til Dagbladet i målområdet etter løpet i går.

Da Petter Northug gikk ut av landslaget i fjor og laget sitt eget lag med Coop som hovedsponsor, skapte det sterke reaksjoner i ski-Norge. Mange tvilte på om Northug kunne prestere godt nok ved å stå alene.

- Tror du Petter hadde vært bedre om han hadde vært med på landslaget i år?

- Det har jeg ingen kommentar til, selv om jeg har en mening om det. Det er flere som ikke liker at jeg sier at formalia er slik at han får et tilbud fra landslaget etter sesongen.

Har det han trenger

Northug selv var i går helt klar på at det ikke blir aktuelt for ham å komme tilbake til det landslagsopplegget han vraket sist høst. Uten sin egen satsing er det ikke sikkert han ville fortsatt skikarrieren. Det skal han nå.

- Det viktigste er å være motivert, og jeg har holdt på i mange år. Jeg må ha noe som trigger meg, og det har jeg nå. Da blir det nye år, sa Petter i går.

Overfor Dagbladet ga han også uttrykk for at OL-fiaskoen var dårlig nytt for konkurrentene foran neste sesong. Den olympiske skuffelsen tenner ham maksimalt foran VM i svenske Falun neste år.

Hvis han får gå.

Dagbladet vet at sterke krefter i ski-Norge ønsker å begrense Petters muligheter til å stå utenfor landslaget. Det kan de blant annet gjøre ved å nekte ham startplass i verdenscup og VM i Falun.

- Nå er det jo ikke sånn at man blir jo ikke tvunget inn på et landslag, det er frivillig, sier Northug

- Du sier definitivt nei til landslaget uansett?

- Ja, jeg… Det har jeg ikke hørt noe om.

Skal prate sammen

Men der Northug forsøker å unngå problemstillingen ved å late som om han ikke vet hva som foregår i kulissene, er landslagsledelsen tydelig på at de kommer til å ha samtaler om Petters landslagsframtid utover våren.

- På et eller annet tidspunkt i løpet av våren skal jeg prate med ham, så får vi se hva vi blir enige om, sier landslagssjef Vidar Løfshus til Dagbladet.

- Hva er det i det landslagstilbudet du kommer med som skal friste ham tilbake?

- Petter vet hva som ligger i landslagstilbudet, det kommer ikke noe nytt der.

- Så det han valgte bort sist er altså det samme du tilbyr nå?

- Ja, men det må jeg jo ta med Åge og langrennskomiteen.

- Tror du han kommer til å si ja?

- Det har jeg ingen formening om, men jeg håper jo selvsagt det.

Svar i løpet av april

Langrennssjef Åge Skinstad er altså mannen som kan åpne for en spesialavtale mellom landslaget og Northug. Det kommer han ikke til å gjøre.

- Petter Northug er først og fremst god nok for en landslagsplass. Utover det har vi ikke tenkt over hva det innebærer for ham å være på landslaget, det er detaljer som vi kommer tilbake til når vi legger planene for neste sesong, og de detaljene vil gjelde for alle løpere, sier Skinstad til Dagbladet.

- Vi vil ikke være avhengige av enkeltpersoner, vi kommer til å ha et meget sterkt lag uansett hvem som er med på det. Men både skistyret og alle andre er enige om at det er de beste norske utøverne som skal gå VM. Jeg håper inderlig at Petter Northug er med, og dominerer VM i Falun.

- Vi tar vel ut laget 1. mai, så svaret kommer vel i løpet av april, sier Vidar Løfshus.

(Dagbladet): Den sentralafrikanske republikk har vært preget av vold og kaos helt siden et kupp i mars i fjor.

I dag skal to soldater fra Chad ha blitt drept i kamper med kristen milits. De to var en del av en fredsstyrke som jobber i Den sentralafrikanske republikk, melder NRK og AFP.

- Etnisk rensing

Rundt en million mennesker er drevet på flukt. FN har varslet at det kan skje et folkemord, og Amnesty sier etnisk rensing har pågått for fullt siden tidlig i januar.

– Situasjonen i Den sentralafrikanske republikk er svært alvorlig. Sikkerheten for de sivile er mange steder svært dårlig, og halvparten av landets befolkning trenger nødhjelp, uttalte statssekretær Bård Glad Pedersen 18. februar.

EU har bedt Norge bidra i en styrke unionen skal sende til Den sentralafrikanske republikk.

På flukt

Etter måneder med vold, flykter muslimer i tusenvis. De har forlatt byer som tidligere ble sett på som relativt trygge, melder BBC. De fredsbevarende styrkene til Den afrikanske union fant tidligere denne måneden ei massegrav der den muslimske militsgruppa Seleka tidligere holdt til, melder Al Jazeera.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon har bedt det internasjonale samfunnet involvere seg langt sterkere i det kaotiske landet for å forhindre enda mer sekterisk vold og kaos.

- Globale koblinger

- I hovedstaden Bangui har kristne og muslimer levd fredelig, side ved side. Tidligere har ikke religion hatt samme betydning. Men hvis konflikten får fortsette, kan dette få globale koblinger, har seniorforsker Morten Bøås i Nupi uttalt til Dagbladet.

Les Dagbladets leder fra 17. februar: - Situasjonen i Den sentralafrikanske republikk er verre enn man trodde

(Dagbladet): De dataengasjerte tenåringene er fascinert av hackergruppa Anonymous og innbitte motstandere av EUs datalagringsdiirektiv.

4. april 2011 vedtok Stortinget at myndighetene skal få lagre all data- og teletrafikk i seks måneder.

Og dagen etter skjedde det som anonyme hackere hadde varslet i flere trusler i forkant.

Dersom Arbeiderpartiet stemte for et slikt inngrep på ytringsfriheten, ville det største regjeringspartiet bli straffet med  massive ddos-angrep.

Serveren var totalt overbelastet en uke midt under Aps landsmøte, og Arbeiderpartiet.no var nede.

- Vi hadde lagt opp til maksimal bruk av nettsiden under landsmøtet med web-tv og diskusjonsforum. Så ble det full krasj. Vi fikk sendt leserne videre til vår Facebook-side, men der greide vi på langt nær å gjennomføre de samme planene, sier kommunikasjons- og organisasjonssjef Pia Gulbrandsen i Ap til Dagbladet.

Nakenbilder og hevn

Noen uker forble det anonymt hvem som hadde gjennomført datakuppet. Men så ble det intern krangel i tenåringsgjengen, og hevnaksjoner eskalerte med nakenbilder og utpressing for å slette informasjon.

Og dermed dukket det opp navngitte hackere på politiets bord fra datalagringsmotstandernes egne rekker. Det får Dagbladet bekreftet fra  flere voksenpersoner som representerer tiltalte og ofre i straffesaken, som kommer opp i Oslo tingrett tirsdag.

Saken startet egentlig for tingretten i september i fjor. Men dommeren utsatte raskt fordi det var satt av for kort tid.

Var 16 år

Nå har retten satt av tre uker til å behandle det snart tre år gamle hackerangrepet mot Arbeiderpartiet, spredning av nakenbilder av en kvinnelig ungdomspolitiker og trusler mot en annen person om å betale 4 000 kroner eller et nettbrett for å fjerne informasjon om han på nettet.

Opprinnelig var seks unge menn tiltalt for hackerangrepet mot Arbeiderpartiet. Flere av dem var bare 16 år da Aps datasystem ble lammet. Alle har nektet nektet straffskyld.

Vedtok like før saken

Nå møter bare fem hackertiltalte. Sjettemann, fra Buskerud, fikk strøket sin tiltale for kort tid siden.

- Han har vedtatt et forelegg på 5 000 kroner og en erstatning til Arbeiderpartiet på 15 000 kroner.Det betyr ikke nødvendigvis at han har endret syn på det som skjedde, men han har godtatt denne straffen for å komme videre i livet, sier hans advokat Annette Barlinn til Dagbladet. 

Av fem som skal møte i retten, er to fra Elverum, en fra Jessheim og en fra Råde i Østfold. Påtalemyndigheten har oppført adresse både i Drammen og Flekkefjord for femtemann.

I tillegg kommer en tenåring fra Oppland, som bare er tiltalt for å legge ut nakenbilder .

Kan saken – nekter skyld

Advokat John Arild Aasen er forsvarer for en av de tiltalte fra Elverum.

- Han nekter all straffskyld, men vedkjenner seg kunnskap om hackerangrepet. Dette er både en vanskelig og prinsipiell sak, der jeg er i sterk tvil om dataangrepet kommer under straffelovens paragraf 292, slik påtalemyndighetene hevder, sier Aasen til Dagbladet.

Paragrafen omtaler skadeverk på annens gjenstand eller «velferdstap»  på offentlig felleseie.

Ifølge advokat Aasen har det bare vært ført en tilsvarende sak i norsk rettssal. Det var i Romerike tingrett, der påtalemyndigheten fikk medhold i første runde.

Gikk til politiet

Cathrine Grøndal er bistandsadvokat for den kvinnelige ungdomspolitikeren, som er et av ofrene i saken.

- Saken har vært og er en stor belastning for henne. Jeg kan bekrefte at hun gikk til politiet med navn på de som brøt seg inn på hennes egen Facebook-side og la ut et intimt bilde av henne der. Hvorvidt det var den anmeldelsen som førte til tilatlen i hackersaken,må dere spørre politiet om, sier advokat Grøndahl til Dagbladet.

Hennes klient forklarte seg i åtte timer for retten, før saken ble utsatt i fjor høst.

- Hun fikk kontroll med sin egen side igjen, men det har vært en større belastning at bilde og identitet er spredd på store åppne fora som 4chan, sier bistandsadvokaten.

(Dagbladet): Parallelt som millioner av mennesker er hjemløse i Europa, står mer enn 11 millioner boliger tomme, skriver the Guardian.

- Det står nok boliger tomme til å huse Europas hjemløse to ganger, skriver avisa.

- Bøtelegger bankene

I Spania står mer enn 3,4 millioner boliger tomme. Ifølge NRK blir spanske banker nå bøtelagt for ikke å selge leilighetene eller la folk leie dem til en overkommelig pris.

Både i Frankrike og i Italia står 2 millioner tomme, mens 1,8 millioner boliger står ubebodd i Tyskland. I Storbritannia står 700 000 boliger tomme, skriver the Guardian.

Samtidig finnes det et stort antall ledige boliger i Irland, Hellas, Portugal og flere andre land viser tall the Guardian har hentet inn.

- Aldri bebodd

Ifølge avisa ligger mange av de ubebodde boligene i de store feriebyene. De ble bygget i 2007 og 2008, rett før finanskrisen slo inn.

Ifølge the Guardian har de fleste av boligene aldri vært bebodd.

- Det er utrolig. Det er et enormt antall, sier David Irland til the Guardian.

Han er administrerende direktør i den veldedige organisasjonen Empty Homes, som kjemper for at ledige boliger skal bli gjort tilgjengelig for dem som trenger bolig.

- Boliger er bygget for mennesker å bo i. Om de ikke blir bebodd, er noe alvorlig galt med boligmarkedet, sier Irland.

Uføretrygede Jan Granskogli ga klar beskjed, da Dagbladet for et år siden besøkte ham i ei campinghytte hvor han ifølge Nav bodde for 46000 kroner i måneden.

Hvis han skulle flytte krevde han finansieringshjelp til et småbruk. Det hevdet han at Rana kommune hadde lovet.

Nå har har han fått det.

Mye skal fikses

Før jul flyttet Granskogli sørover, til Sør-Aurdal kommune.

Mens han viser Dagbladet det litt avsidesliggende småbruket, forteller han om lange arbeidsdager. Selv på julaften, som han feiret alene, drev han utbedringsarbeider.

- Her skal det inn nye ventiler, og det skal opplegges strøm og nye lysrør, forteller han mens han viser oss låven. Der innreder han tre  båser, hvor han håper å få inn hester til sommeren.

Det er mye som skal fikses, både bad, kjøkken og kjeller. Så mye at idyllen har slått kraftige sprekker.

Nå fortsetter krangelen med Rana kommune, som har rast siden Granskogli for sju-åtte år siden ble utskrevet fra en psykiatrisk institusjon.
 

- Megatabbe

Granskogli falt for småbruket i Sør-Aurdal da han så det i en annonse. I fjor sommer la den daværende hjelpevergen hans inn bud på 650.000 kroner på hans vegne, og fikk tilslaget etter en budkonkurranse.

Men da Jan Granskogli viser oss kjelleren i våningshuset, er han forbannet. Han peker på soppen som henger fra de nakne veggene.

Skadene er mye verre enn han trodde da han først så huset. Han viser oss papirer som anslår soppskader og andre mangler til 346000 kroner.

- I og med at Rana kommune var med og bød, og gjorde en slik megatabbe, står Rana kommune ansvarlig, sier Granskogli, som sier han har vergens støtte i dette.

Rana kommunes sosialsjef Lars Karle Næss sier derimot at det eneste kommunen har gjort er å gi et lån, og at mangler på huset er en sak mellom kjøper og selger.

- Ikke fullmakt

Ifølge Granskogli hadde ikke tidligere hjelpeverge Knut Haugen fullmakt til å by 200000 kroner over takst. Han mener også at det burde vært hentet inn ny takstmann.

Knut Haugen avviser at han ikke hadde fullmakt.

- Jan sa til meg at jeg måtte by over, sier Haugen. Han sier at han ba om en revidert takst, og at det var da soppskadene kom fram.

 

- Ikke normalt

- De ville bare ha meg fortest mulig vekk fra Rana kommune, sier Granskogli til Dagbladet.

Til det sier kommuneadvokat Gislaug Øygarden at «hvis man ser på det totale tilbudet av tjenester fra Rana kommune, er bildet mer sammensatt».

Jan Granskoglis verge, advokat Thor E. Sundsli, ønsker ikke å kommentere saken.  
 

Trond Gården, seksjonsleder for sosial- og vergemålsavdelingen hos fylkesmannen i Nordland, sier at Rana kommune har strukket seg langt.

- Det er ikke normalt at en kommune gir et lån til en innbygger som bosetter seg et annet sted i landet, sier Gården.

Slåss videre

Nå lover Granskogli ny kamp mot Rana kommune, slik at småbruket kan bli slik han drømte om.

Han sier at et innvilget tilskudd på 150000 kroner fra Rana kommune ikke er nok til å fullføre sopp-opprenskingen, og forlanger at kommunen bidrar med mer.

- Jeg firer ikke. Jeg lar meg ikke pelle på nesa, sier Jan Granskogli.