bilindustrien

• Saken oppdateres.

(Dagbladet): Minst 150 demonstranter er blitt skadd i uroen i Ukrainas hovedstad Kiev tirsdag, opplyser opposisjonens helsetjeneste.

Tre demonstranter er drept, og minst sju personer skal være kritisk skadd.

Tidligere i dag skrev Dagbladet at politiet i landet skøyt med skarpt på demonstrantene. 

Militante demonstranter forsøkte da å ta seg inn i parlamentet fra flere steder samtidig. Mange av demonstrantene har sverget på at de er villige til å dø i kampen, og de er organisert i militære grupper.

Politiet har møtt demonstrantene med med kuler, batonger og granater utenfor parlamentet. I flere måneder har bygningen vært omringet av militære og politi. 

Parlamentet skulle i dag diskutert opposisjonens krav om å få grunnloven fra 2004 tilbake, og en ny regjering. Den gamle fikk sparken for tre uker siden, det var et av opposisjonens krav. Grunnloven fra 2004 gir presidenten begrenset makt, og er et avgjørende krav fra opposisjonens side.

Opposisjonen beskylder Viktor Janukovitsj for å ville innføre diktatur.

Dagbladet kommer med mer.

SOTSJI/OSLO (Dagbladet): 22 år gamle Jørgen Graabak har ingen verdenscupseire på CV-en, men fra og med 18. februar 2014 kan han skilte med et OL-gull.

Norge har ikke tatt individuelt kombinertgull siden Bjarte Engen Vik vant 15-kilometeren i Nagano i 1998.

- Fikk frysninger

De norske gutta leverte gode lengder i storbakken i Sotsji – og ga håp om at det endelig kunne bli nytt gull til Norge i kombinertløypa.

Og da Jørgen Graabk og Magnus Moan viste tyskerne hvordan man skal gå på ski var det ingen som kunne hindre dobbelt norsk på 10 kilometeren.

- Jeg trodde ikke dette var mulig da jeg kom til Sotsji. Dette er bare stort. Jeg var så nære å slippe tetet i den siste bakken, men greide å holde meg der. I den siste svingen skjønte jeg at det ble gull, sier Graabak til TV2.

- Jeg fikk frysninger når jeg kom nedpå stadion og ser at Jørgen og Magnus går først i mål. Jeg gikk akkurat fort nok til at jeg fikk med meg spurten live, forteller Magnus Krog til Dagbladet.

Han endte selv på en tolvteplass.

Kokkslien ut – Graabak inn

Håvard Klemetsen gikk ut åtte sekunder bak Eric Frenzel som ledet etter hoppen, mens Jørgen Graabak og Magnus Moan gikk ut 42 og 45 sekunder bak tyskeren.

Miko Kokkslien ble vraket til fordel for Graabak før rennet – men hyllet det uttaket etter at hopprennet var unnagjort.

Allerede etter halvannen kilometer hadde Moan og Graabak spist opp forspranget til Frenzel, og Klemetsen var for lengst i ryggen på vinneren fra normalbakken.

Graabak hang på

De fire hadde også selskap av Jason Lamy Chappius, Bernhard Gruber og Akito Watabe.

Noen kilometer senere kom også Björn Kircheisen, Fabian Riessle og Johannes Rydzek – dermed var det hele fire tyskere i tetgruppa.

Med den gjengen – så det ut til å gå mot massespurt. Kircheisen forsøkte seg i den siste bakken, men Jørgen Graabak greide å henge seg på.

Dermed sto det mellom tre tyskere og Graabak og Moan på oppløpet. Og nå vet du hvem som vant den duellen. Norge.

- Vi var ikke helt sikkert da vi satte han inn i laget. Men han har er best når det gjelder, sier trener Kristian Hammer til TV2.

- Superkløner av noen tyskere

Magnus Krog er ikke overrasket over gullvinneren, og mener Jørgen Graabak er en selvskreven mann på en ankeretappe.

- Det er ikke overraskende i det hele tatt. Han har gjort det bedre og bedre i bakken, og han er god i spurt og har trent mye på det. Han er en selvskreven mann på ankeretappen i en stafett, erklærer Magnus Krog.

Håvard Klemetsen måtte gi tapt da Kircheisen rykket fra i bakken, og gikk inn til en niendeplass.

- Fantastisk artig å være en del av. Jeg hadde ikke dagen selv, men det er utrolig artig å se at andre tar sjansen. Jeg hadde ikke mer å gi selv, sier Håvard Klemetsen til TV2

- Sånn som vi leverer om dagen er vi en av gullfavorittene til lagkonkurransen. Det må vi tåle, fortsetter Klemetsen til TV2.

I svingen før oppløpet måtte den ene av tyskerne gå ut, fordi Graabak stengte på inneren. Det endte med fall og fri bane for nordmenne – mens tyskerne ble stengt av landsmannen.

- Det begynner å bli noen år siden sist. Det å stå på pallen i et OL er vanvittig. Det er en kjempedag, jeg er utrolig fornøyd, sier Moan om medaljefangsten.

- Det var to superkløner av noen tyskere. Jeg hadde kjempeflaks, selvfølgelig, sier Moan til TV2.

(Dagbladet): Den svenske alpinisten Jessica Lindell Vikarby (30) hadde en gyllen mulighet på medalje under kvinnenes storslalåm i dag.

Den svenske veteranen lå på andreplass etter den suverene lederen Tina Maze etter første omgang.

- Fryktelig surt

Men Vikarby taklet ikke presset og gjorde mange feil i den andre omgangen. En medalje røk, og tårene triller da hun til slutt ble nummer sju.

- Det er jeg sjanse jeg aldri kommer til å få igjen, alt er over nå, jeg kommer aldri til å delta i et OL igjen, sier Lundell Vikarby til Expressen.

Lindell Vikarby visste det da hun sto på startstreken før den andre omgangen. Det var nå eller aldri.

- En sånn sjanse kommer aldri igjen. Det er så fryktelig surt. Jeg gjorde ingen kjempetabber. Jeg bare mistet momentet og kjørte dårlig. Det er kjedelig at jeg gjør årets dårligste løp under et OL, sier alpinisten mens tårene trillet.

Tina Maze (30) fra Slovenia kjørte inn til OL-gull i storslalåm og fulgte dermed opp utforgullet tidligere i lekene. Anna Fenninger tok sølv,  Victoria  Rebensburg fra Tyskland tok bronsen.

Norsk nedtur

Lotte Smiseth Sejersted var på 30.-plass etter første omgang og startet dermed først i finaleomgangen. Hun kjørte seg opp til med en godt gjennomført nedfart til 10. beste omgangstid.

- Jeg prøvde å glemme første omgang. Det er jo min siste omgang i OL, så jeg ville bare ha det gøy. Det gikk jo bra, sa Sejersted til TV 2.

Ragnhild Mowinckel kjørte ut i finaleomgangen etter å ha vært på delt 23.-plass etter første omgang.

- Jeg sa vinn eller forsvinn. Det ble forsvinn, sa Mowinckel til TV 2.

DET kunne blitt en av idrettens aller største klassikere:

•• Emil Hegle Svendsen i lykkerus med samlete bein og henda oppe de siste meterne mot mål, totalt uforberedt på at den nedkjempete Martin Fourcade ikke var slått.

Kanskje var franskmannens støveltupp noen centimeter bak; kanskje bare millimetere.

Men av og til er en millimeter nok.

AKKURAT det med de avgjørende millimeterne har vært en av diskusjonene rundt Emil Hegle Svendsen sitt til i dag middelmådige OL:

- Emil har et veldig stort talent, men han må utvikle det mer. Han mangler å ofre litt mer, sa den gamle skiskyttermesteren Raphael Poiree til VG forleden da enda en OL-sjanse forsvant i litt for dårlig form og alt for dårlig glid:

- Han gjør mye riktig, men det handler om å være proff fra A til Å — ikke bare 99 prosent. For å være ærlig mener jeg Martin er bedre enn Emil, fortsatte Poiree.

I dag holdt han på å få helt rett.

FOR det hadde ikke vært Ole Einar Bjørndalen som hadde glemt å stikke fram foten i innspurten bare for å være på den helt sikre siden. Selvsagt er det en detalj som hører med til alfabetet hos en skiskytter med individuelle gull fra to OL på rad, men så er ikke Emil noen Bjørndalen hverken i sinn eller skinn.

Hegle Svendsen gjør det på sin måte. Det har vært bra nok til å vinne internasjonale titler og renn hver eneste vinter, samtidig som det ser ut som om han har det ganske moro det meste av tida.

Det holder i massevis.

DET gjorde gliden på skiene også. Nytt føre ga en ny smøretriumf, uten at det skal avslutte undersøkelsen om hva som har skjedd i de norske smørebodene. Eller hva som eventuelt har skjedd med formen på de beste norske OL-utøverne.

Men med perfekt glid og norsk gull, går det uansett an å få litt perspektiv på disse debattene. På dette nivået vil det stort sett skifte på et vis som gjør at hverken nederlagene eller seirene er definitive.

Det er bare et par dager siden den dobbelte olympiamesteren Martin Fourcade måtte si litt om hvorfor Emil Hegle Svendsen ikke virket  helt i sportslig balanse:

- Han er ikke i form. Han har ikke vunnet medalje, og for det tredje: Jeg vant i dag. Det må være tungt for ham, sa Fourcade til VG.

Noen dager etterpå sa spurten det meste om styrkeforholdet mellom de to mesterne. Der var det en åpenbar fartsforskjell i favør av Emil.

At den forskjellen til slutt bare endte med en støveltupp, får så være.

Om Emil muligens etter boka ikke er proff fra A til Å, er en millimeter mer enn nok.

-