bilindustrien

Både forsvareren Marie André Mwila og fengselslegen mener Joshua French trenger akutt medisinsk hjelp.

Sykehusledelsen opplyser at fengselslegen for noen dager siden tok kontakt og ba sykehuset ta imot French, melder NRK. Men sykehuset mener det ikke kan behandle folk med mentale helseproblemer.

Frenchs norske advokat, Hans Marius Graasvold, sier han er kjent med at enkelte sykehus kan være motvillige.

– Dette er jo en komplisert sak, og en kjent sak også her nede, sier han.

French har en stressrelatert lidelse og trenger behandling på sykehus, mener advokaten.

(NTB)

(Dagbladet:) Ordet «skandale» er nesten blitt oppbrukt de siste par døgnene, i omtalen av skiene de norske skiskytterne og langrennsløperne har hatt å rutte med i Sotsji.

I dag endte kvinnestafetten i en av de største norske OL-nedturene noensinne. Verdens beste langrennsløpere de siste par åra, Therese Johaug og Marit Bjørgen, måtte slåss for å legge selv den minste kunstsnøpartikkel bak seg under sine etapper. Det ble femteplass, noe som ville vært ansett som utenkelig før start.

Og at forklaringen skulle være at det norske laget hadde feltets dårligste skipark, burde også vært utenkelig.

I 2011 ble prosjektet «Ski 2014» igangsatt av Olympiatoppen. Toppidrettens ressurssenter på Sognsvann sto bak en liknende satsing før OL i Vancouver. Der kladdet det også under flere av de norske skiene, spesielt i starten av lekene, og den gang var det i tillegg samarbeidsproblemer mellom skiskytter- og langrennsleiren.

Skulle ha «best ski i Sotsji»

Ifølge NRK ble det brukt sju millioner på prosjekt «Ski 2010». Men omfanget på «Ski 2014» er enda større.

Dagbladet får vite at totalsummen som er blitt brukt på å sikre best mulige ski de siste tre åra, er mellom 20 og 30 millioner kroner. På prosjektets hjemmeside bekreftes det at det er et av de største siden Olympiatoppens opprettelse for over 25 år siden.

«Ski 2014 er et samarbeidsprosjekt mellom Olympiatoppen, Norges Skiforbund (langrenn og kombinert), og Norges Skiskytterforbund», står det, pluss:

«Prosjektet er et av de største OLT (Olympiatoppen) noen gang har gjennomført.»

Det nevnes tre mål på sida. Det mest konkrete er ambisjon nummer 3, hvor det kort og greit står:

«Best ski i Sotsji.»

Fem personer ansatt

De kunne knapt vært lenger unna å oppfylle det målet. Torsdag var det Emil Hegle Svendsen som fikk ødelagt sitt løp, fredag sleit Tora Berger, og i dag var det langrennsjentene det ble fiasko for.

Prosjektets leder er den samme som han som i dag innrømmet smørebom på Laura skistadion – langrennsleirens smøresjef Knut Nystad. Fem stykker har vært ansatt de siste tre åra for å sikre maksimale OL-ski, de har besøkt Sotsji en rekke ganger, og i 2012 sa Nystad dette til NRK:

- Skal vi få best ski, må vi teste der mesterskapet skal arrangeres. Vi ønsker å være best i verden, men vi at det er minst 15-20 andre nasjoner som har samme ambisjon.

- Vi har bommet

Toppidrettssjef Tore Øvrebø vil ikke stadfeste noe før den fullstendige evalueringen av prosjektet er gjort, men innrømmer overfor Dagbladet at storsatsingen deres har mislyktes totalt.

- Vi er åpne på at vi har bommet og gjort feilvurderinger som vi må finne ut av, sier han til Dagbladet etter lørdagens kvinnestafett.

- Vi har jo hatt gode ski tidligere i mesterskapet, og det skjedde en endring etter at været slo om. Skiskytterne har det samme problemet. De har nå jobbet sammen, og prøvd å finne ut av hva som har skjedd. Så må vi håpe vi klarer å snu det. Vi ser at vi har bommet nå, sier han videre.

- Vi må få frem at vi ikke er de eneste som driver med forskning på friksjon. Alle de store landene gjør det, men er kanskje ikke så åpne som oss angående at det går mye ressurser på det. Tyskerne vinner jo for eksempel alltid i aking. De som er interesserte i langrenn kjenner til det vi jobber med.

- Vi gir ikke opp

Men Øvrebø legger ikke skjul på at det er en skuffelse for hele den norske Sotsji-delegasjonen. Det norske smøreteamet har et budsjett på mellom sju og åtte millioner kroner årlig.

- Det jobbes hele tiden for å lykkes. Utøvere står på, og de som jobber med skiene ønsker også å få dette til. Det skaper jo skuffelse, og for utøverne, trenerne og fagpersonene er jo det tungt. Nå må vi bare snu det, sier han.

- Teamet er veldig offensive, og prøver å finne ut av det. Vi legger oss ikke ned og gir opp. Vi har fokus på å få dette til. Det er robuste folk i dette prosjektet, som er veldig offensive.

På spørsmål om hvilke vurderinger han gjør seg om prosjektets måloppnåelse, svarer han:

- Vi vurderer alltid. Fra dag til dag. Etter mesterskapet gjør vi det grundigere.

Beklager

Mens Sverige jublet for stafettgull, var smøresjefen i gang med å reteste skiene nordmennene har jobbet med i mange dager nå. Knut Nystad hadde ikke rukket å snakke med de bortsmurte jentene etter løpet. Det trengte han ikke for å konstatere missen.

Men Knut Nystad vet hva han skal gjøre når han treffer dem senere i dag.

- Jeg må jo bare beklage at det ble dårlige ski, men de skjønner at vi er her og gjør vårt aller beste. Stort sett gjør vi en god jobb for dem, og av og til mislykkes vi. Vi er avhengige av dem, de er avhengige av oss, sier han til Dagbladet.

SOTSJI (Dagbladet): Han står ansvarlig for den største kollektive smørebommen siden den klassiske 15-kilometeren under OL i Torino ble smurt bort, den norske smøresjefen Knut Nystad.

Åtte år etter skandalen i Torino opplevde altså det påkostede norske smøreteamet å smøre bort OLs aller største gullfavoritter.

Damestafetten var løpet Norge ikke kunne vinne noe annet enn gull i. Med fire av verdens seks beste løpere på samme lag burde stafetten vært en transportetappe ned mot Medal Plaza i Adler, men den gang ei.

- Egentlig var det vel snakke om at det norske laget ikke trengte å gå, at det skulle gås for sølvet blant de andre. Da var det jo bra at vi kunne stille opp og bevise at vi ikke var best, sier sjefen for den begredelige OL-dagen til Dagbladet.

Totalbom

Rundt seg går det som kan krype og gå av norske langrennsledere, smørere, skitestere, og sikkert noen av slektningene deres også. Det testes ski over en lav sko.

Det er sjelden det er så mye trøkk ute i løypa etter et norsk gull-løp.

Eller, det endte jo som kjent med en femteplass. For verdens desidert sterkeste damelag på ski.

- Ja, det var totalbom, og det er en god påminnelse om at de gangene jentene vinner har de bra ski. Du vinner ikke uten gode ski. Vi ser at du i hvert fall taper med dårlige ski, sier Nystad.

Beklager

Før løpet var over begynte smøresjefen jobben med å reteste skiene de har testet i mange dager nå. Han hadde ikke rukket å snakke med de bortsmurte jentene etter løpet. Det trengte han ikke for å konstatere missen.

Men Knut Nystad vet hva han skal gjøre når han treffer dem senere i dag.

- Jeg må jo bare beklage at det ble dårlige ski, men de skjønner at vi er her og gjør vårt aller beste. Stort sett gjør vi en god jobb for dem, og av og til mislykkes vi. Vi er avhengige av dem, de er avhengige av oss, sier han.

Ikke noe hyggelig

Landslagstrener Egil Kristiansen ante ugler i mosen da sju lag staket forbi Heidi Weng ut fra stadion umiddelbart etter startskuddet. Weng sjøl forsøkte å bite tenna i hop og bare late som om hun ikke oppfattet det.

Smøresjefen skjønte det omtrent samtidig, selv om han først håpet øynene så noe helt annet enn det de faktisk så.

- Du håper i det lengste, men du ser at utøverne sliter, og da er det jo ikke noe hyggelig å stå og se på. Vi gjorde vårt beste, men det var ikke godt nok, så et alternativ er å ta oss med ut bak et skur og skyte oss, men jeg tror ikke det blir noe bedre ski i morgen av det likevel.

I morgen er det som kjent en ny stafett. Det er ikke lenger bare Petter Northugs form som er et spørsmål før den.

DEN jentestafetten som var plukket ut som Norges sikreste OL-gull, ble i løpet av en dramatisk time noe helt annet:

•• Aldri har norsk toppidrett opplevd et hardere nederlag.

Før de som tapte klarer å sortere ut hva som hendte da Charlotte Kalla og alle andre skled fra fire norske jenter som kom til OL med de fire første plassene i verdenscupen, er det viktig å holde fast på det som skulle skje denne stafettdagen i Sotsji:

•• Dette var ment som dagen for det gode vennskapet.

Det som bare er der når mye annet ikke er godt. Det som hjelper å holde oss sånn nogenlunde oppe når livet er uforståelig vondt.

Det var denne gjengen med lagvenninner, trenere, smørere og ledere som gjorde at Astrid Uhrenholdt Jacobsen kunne vente med å reise hjem fra Sotsji med det som alle trodde skulle vært et olympisk gull. Når det ikke skjedde, gjelder det å sortere ut det viktigste for et landslag som har dominert denne sporten i fem sesonger.

NOEN TIMER før langrennsjentene startet det som skulle være en snølagt motorvei mot dette gull, var høyeste odds på norsk seier krøpet ned til 1,09 hos bookmakerne. Det er også en måte å måle verdien av idrett på. Bare dagen før hadde en annen norsk oddsfavoritt sprukket uten at hun hadde måtte bry seg om det:

-  Om folk er så dumme og spiller bort pengene sine, så tar jeg ikke ansvaret for det, sa Tora Berger til Dagbladet etter at hun mislyktes både i løypa og på standplass. Pengespill er en flyktig måler på hva som holder seg. Det gode fellesskapet derimot skaper varige verdier. Akkurat som den gruppen av Norges beste langrennsjenter der den også sårbare Astrid litt etter litt har funnet sin stadig tryggere plass.

I LØPET av den medgangen vi rundt har tatt som en selvfølge, har dette landslaget vokst fram som fyrtårnet i norsk eliteidrett. Etter hvert er det blitt lettere å forstå hva det egentlig er som blinker.

For det er her en skuffet og vaklende Marit Bjørgen fikk både plass og faglig støtte da hun selv valgte å overta ansvaret for karrieren sin i forkant av Vancouver-OL; det er denne gruppa som har hatt kunnskap til å omdanne Therese Johaugs ustoppelige energi til effektiv skigåing; dette er gjengen som har vært raus nok til å løfte ungjenter som Heidi Weng rett opp i verdenseliten og her er altså jentene, lederne, trenerne og alle de andre vakre menneskene rundt dette landslaget som til slutt brukte all sin omtanke og medfølelse for at at Astrid Uhrenholdt Jacobsen skulle få  reise hjem med et olympisk gull.

Til sammen rommer dette det meste av det som gir stabil toppidrett, selv om denne dagen i Sotsji endte med total bom både for løpere og skismørere.

DET tok litt tid før resten av langrennsmiljøet skjønte kvaliteten på det jentene drev med.

- For noen år siden var noen gutter som snakket om hvor idiotisk mye langrennsjentene trente. Nå skjønner de samme gutta at de selv må jobbe akkurat like hardt for å bli blant de beste, sa herretrener Trond Nystad til meg under en god verdenscupdag tidligere i vinter:

•• Der Marit Bjørgen og Therese Johaug skremte mange av herreløperne med et rekordantall timer og den møysommelige systematikken i treningshverdagen sin, har gutta nå tatt etter. Også i samhold på laget:

- Ingen har noe å skylde på mer. Du blir akkurat så bra som den jobben du gjør, sa herretreneren om endringen i miljøet.

HVOR mye jobb jentene har gjort, viser dominansen i verdenscupen; selv om både Justyna Kowalczyk og Charlotte Kalla selvsagt ville vært med her om de hadde prioritert Tour de Ski. Poenget er likevel at ikke noe annet landslag vanligvis holder følge med Norge.

Så når både Justyna og Charlotte har kommet tilbake og dominert OL etter de to norske gullene på de første løpene, gjelder det å holde perspektivet. Også på en lørdag da alt kladdet seg til, og Astrid aldri fikk nok hjelp til å kunne reise hjem med den gullmedaljen:

•• Selv den største fiaskoen skal ikke ha nok kraft i seg til å ødelegge ett av de fineste fellesskapene i norsk toppidrett.

Oddsbomber kommer og går. Det er pr. definisjon ikke der den beste idretten finnes.

SOTSJI (Dagbladet): Kong Carl Gustaf (67) var blant de første gratulantene da Sverige sikret seg OL-gullet i damestafetten i dag.

På forhånd var det kanskje Norges sikreste OL-gull i Sotsji, samtidig som svenskene ikke hadde vunnet damestafetten i et internasjonalt mesterskap siden OL i Squaw Valley i 1960.

Like fullt ble det blågule gledestårer og norske tårer. Da ankerkvinne Marit Bjørgen gikk i mål til femteplass, bak blant annet Frankrike, så var det et surrealistisk syn.

- Det jevner seg ut

Men Kungen lot være å hovere da Dagbladet snakket med han etter stafetten.

- Norge tåler et tap.

- Dere har vært kjempesterke i starten av mesterskapet, så nå jevner det seg ut litt, kanskje, sier kong Carl Gustaf til Dagbladet.

- Er dette den beste gullmedaljen dere kunne vinne?

- Ja, den det er så lenge siden vi vant den sist, og at det var fire jenter som var med på dette gullet. I Norge har dere alltid vært dyktige på å ha mange gode langrennsløpere, men nå har vi fått en bra bredde i Sverige også, sier Kong Carl Gustaf til Dagbladet.

- Våre svenske jenter har kjempet så hardt for dette, så det var kjempestort at de lyktes.

Roste skismørerne

Mens den norske smørebommen ranet de norske jentene for en opplagt medalje i dag, så skrøt svenskekongen av jobben de svenske smørerne har gjort.

Kvartetten Ida Ingemarsdotter, Emma Wiken, Anna Haag og Charlotte Kalla hadde alle kjempeski på veien mot gullet.

- Det er alltid mange som ligger bak en medalje, ikke bare jentene oppå skiene. Ikke minst har smøreteamet gjort en veldig god jobb. Det er åpenbart en god stemning i det svenske laget, sier kong Carl Gustaf.

- Kalla er god, altså!

Charlotte Kalla gikk ut 25 sekunder bak finske Krista Lahteenmaki og 20 sekunder bak tyske Denise Herrmann på sisteetappen, men tok igjen tetduoen i den siste svingen inne på stadion. På dramatisk vis sikret hun svenskene det historiske gullet.

Kungen hentet fram superlativene i sin hyllest av Kallas sisteetappe.

- Alle fire jentene gikk veldig bra, men Kalla er i kjempeslag i år, hun er så god, altså!

- Hun elsker å fighte og jage de hun har foran seg. Da klarer hun å ta fram det lille ekstra, sier Kungen.

- Var Norge Kongens favoritt før stafetten?

- Ehhh, nei, jeg må si Sverige. Det er alltid Sverige først, sier kong Carl Gustaf til Dagbladet.