bilindustrien

FOR noen minutter siden sprengte følgende tittel tellemaskinen på Dagbladet.no:

“Heiberg: – Marit Bjørgen kan miste OL-gullet”.

Selv da den samvittighetsfulle nettredaktøren for ikke å overselge saken ganske kjapt la inn en reservasjon i tittelen om “at dette bare var i ytterste konsekvens”, fortsatte rekordtrafikken. Med et hint hadde Gerhard Heiberg, den tidligere markedssjefen i den internasjonale olympiske komite (IOC) fått all den oppmerksomhet om det olympiske reklamereglementet som han måtte ønske seg.

Det er jo det IOC lever av.

OG bevegelsen lever godt.

Ifølge beregningene til The Sports Business Journal ga forrige OL-periode til sammen rundt 33 milliarder kroner i inntekter. Det meste av dette kom fra TV-avtalene, mens ca 6,5 milliarder ble hentet inn fra det såkalte Topp-programmet. Der har 11 globale merkevarer som for eksempel Coca Cola, Visa og McDonalds kjøpt rettighetene for hver sin bransje.

Det er disse sponsorene IOC-ledelsen beskytter med all sin juridiske og politiske makt.

Når det gjelder olympiske medaljer er den makten tilnærmet allmektig.

DET er derfor de ulike internasjonale særforbundene og alle utøverne med sans for å beholde medaljene sine, reagerer på kommando hver gang IOC-ledelsen truer med å inndra herlighetene.

Og det er derfor nyhetssaker som dette helt regelmessig dukker opp i media i alle olympiske land før, under og etter lekene.

Selv da de russiske arrangørene havnet i en debatt med IOC-president Thomas Bach om utøvernes ytringsfrihet rett før Sotsji-OL, var spørsmålet om ytringsfrihet koblet til grepet om sponsorrettighetene. Da gjaldt det for Bach å sikre ønsket til de globale sponsorene om å beholde et salgbart produkt mot kravet fra russerne om at IOC måtte tilpasse seg de strenge nasjonale begrensningene på ytringsfriheten.

Det endte selvsagt med klar seier IOC. I løpet av noen timer valgte russerne å innordne seg.

FOR under de olympiske lekene får IOC det som regel som bevegelsen vil. Disse ukene er avgjørende for bevegelsens økonomi, og bevegelsens finanser er igjen avgjørende for IOC sin innflytelse over idrett verden rundt:

•• Omtrent 90% av alle IOC-inntektene sluses videre til ulik internasjonal idrett.

Det er denne posisjonen som velgjører med millioner av kroner til å løse ethvert økonomisk problem, som sikrer IOC grepet på så mye av idretten verden rundt.

DA blir plutselig en liten reklameglipp hos en ukjent produsent av skioppheng, også en stor sak for oss som ønsker at Marit Bjørgen skal få beholde medaljene sine.

Selvsagt får hun det. Bjørgen har ikke medvirket til noen ulovlig sponsorvirksomhet, og risikerer egentlig ingen ting selv i “ytterste konsekvens”.

For så langt trenger aldri IOC å presse slike småsaker. Det holder å true med det.

IOC lever av å skremme slike som oss.

SOTSJI (Dagbladet): Landslagssjef Håvard Tjørhom merket seg det, der han sto ved et av de lengre hoppene i den krevende utfortraseen i Rosa Khutor.

Med nummer åtte på brystet kom Jansrud susende forbi ham – i det som skulle vise seg å være et løp verdt bronse i OL – og sjefen så et lovende tegn:

- Ved kanten av hoppet der jeg sto, der har løperne to muligheter: De kan legge seg til venstre, da hopper du kort, eller de kan legge seg til høyre, og risikere det lange hoppet. Der ga Kjetil gass og svevde, langt. Han valgte en linje som medførte litt mer risiko, der det hadde vært «enklere» å finne en mer behagelig linje, sier Tjørhom til Dagbladet.

Det vil han gjerne se mer av.

Må risikere mer

Aksel Lund Svindal, sesongens beste utforkjører i verdenscupen, har snakket om det flere ganger. Er du jevnlig med i toppen, får du marginene med deg til slutt.

Det ville ikke falt Kjetil Jansrud inn å klage på bronsen i går, men han lot seg nå tross alt irritere over at det bare var ti små hundredeler opp til gullet.

Håvard Tjørhom mener nettopp aggressiviteten og offensiviteten Jansrud viste i Sotsjis første renn, er det som må være konsekvent for at Jansrud skal komme opp på det nivået Lund Svindal snakker om.

- Han må kanskje risikere litt mer enn det han har gjort fram til nå. Han føler jo han har vært inne på det riktige sporet til tider, men Aksel klarer å gjøre det gang etter gang. I fartsdisiplinene kreves det erfaring, og det kommer litt med årene, sier landslagssjefen.

- Kjetil har vært flink til å pushe seg selv, men det er veldig positivt å se ham velge den innstillingen nå, forholdsvis så kort tid etter en korsbåndsskade, sier han.

Aldri sett bakover

Det var nettopp på grunn av korsbåndskaden Jansrud rettet på seg selv hver gang han uttrykte litt skuffelse over at det ikke ble gull.

Han kastet lange blikk mot toppen av pallen da han skulle innta det laveste steget på podiet, men med tanke på at det er mindre enn et år siden han lå med ødelagt kne på en klinikk i Drammen, kan OL-bronse aldri bli noe annet enn en opptur.

- Det har vært en kul vei, og jeg har aldri sett meg bakover. Jeg har sett framover hele tiden, steg for steg. Bronsen er det håndfaste beviset for at den jobben jeg har gjort er god, sier Kjetil Jansrud, som gjerne ville dele gullet med «verdens beste hjelpere» i støtteapparatet.

- Veien hit har vært kronglete, men vi idrettsutøvere er veldig priviligerte som vet at vi kan få støtte av de aller, aller beste, sier han.

- Den største jobben har han gjort sjøl, fastslår landslagssjef Håvard Tjørhom.

En ting er jobben Jansrud har gjort, den står det stor respekt av, men Tjørhom husker også hvordan bronsehelten kom ut av sykehuset i Schladming etter skaden.

- Neste dag sa han at «det er nå veien til Sotsji begynner». Han mente det. Mange gode hjelpere, ja, men det pågangsmotet han har vist har gjort at det er enkelt å hjelpe ham. Alle dagene har nok ikke vært like lette, men utad har han vært imponerende, sier Tjørhom.

Klokken 06:21 gikk alarmen hos politiet.

Minst tre gjerningsmenn slo til mot verditransporten i Akalla utenfor Stockholm, og tvang til seg flere vesker som brukes til å transportere penger.

Ranet skapte kaos i morgentrafikken i området, etter at ranerne kastet fra seg spanske ryttere, som førte til at flere biler punkterte på motorveien E4.

En bil som antas å være ranernes første fluktbil er siden funnet brennende i nærheten.

- Minst tre gjerningsmenn skal under trusler ha tvunget til seg verdivesker. Når de flyktet fra åstedet, kastet de ut spanske ryttere, som har gjort at mange biler i området har punktert, sier vakthavende Kjell Lindgren hos politiet til Expressen.

(Dagbladet): – JEG SLO DEG!!! Brølte «Kongen av OL», Dagbladet-journalist Asle Hansen, da han slo selveste Bjørn Dæhlie på en heller kort distanse.

På Dagbladet.no kan du i disse dager følge «Kongen av OL», som prøver å overbevise om at han er god nok for OL. I en av episodene får du se han spurtslå selveste Bjørn Dæhlie – tidenes mestvinnende vinterolympier sammen med Ole Einar Bjørndalen. De begge har tolv OL-medaljer. Dæhlie står med åtte gull.

Det var riktignok bare med noen få centimeter. Men Hansen spurtslo faktisk Bjørn Dæhlie. Dette førte til at hele episoden måtte skrives om.

I sjokk

- Jeg er helt lamslått, dette hadde jeg ikke forventet. Jeg vet ikke hva som skjedde, sier Dæhlie.

Skikongen legger ikke skjul på hvor overrasket han ble over at den noe omfangsrike Hansen virkelig kunne sine saker i skisporet.

- Du kan jo gå på ski, du. Det hadde jeg aldri trodd. Du burde gjøre det mere, sier Dæhlie og foreslår at Dagbladets OL-konge deltar i flere renn.

- Jeg og Skinstad har en avtale om å sykle Birken på under fire timer, svarer «Kongen av OL» – som for øvrig jubler uhemmet.

Dæhlie legger til at han prøvde å strekke fram tåa – akkurat som han gjorde i VM i Falun i 1993 og vant jaktstarten foran Vladimir Smirnoff.

- Det gjorde jeg også! Jeg var først, det er ikke juks å strekke fram tåa, det er ikke det, sier «Kongen av OL».

Videofotograf Øistein Norum Monsen, som filmet duellen, er ikke i tvil om at dette er en genuin seier.

- På videoen ser man at Dæhlie tjuvstarter, men holder igjen så Asle Hansen kommer opp på siden. Men Hansen får opp farta og kommer raskere enn Dæhlie regner med. Midt i løpet slår Dæhlie over i full frekvens og spurter det han har, men er ikke rask nok til å matche farten til Hansen over målstreken. Et klassisk tilfelle av undervurdering.

Undervurdert

Selvsagt har Bjørn Dæhlie lov til å være skuffet når han som gammel skikonge taper mot «Kongen av OL».

- Jeg trodde dette skulle være lett match. Jeg undervurderte deg. Kan noen si meg når dette skal på lufta, slik at jeg kan sende Vegard Ulvang til et sted der han ikke får se dette?

Dæhlie lurer likevel på hva som ville skjedd dersom de hadde gått en runde på 25 kilometer først, så spurtet.

- Jeg ville hengt meg på hjul, svarer Kongen av OL kjapt. Og i overkant selvsikkert.

Den aktuelle episoden ser du senere i serien Kongen av OL.