bilindustrien

(Dagbladet):  Charlotte Kalla (26) tok en sterk sølvmedalje, bak Marit Bjørgen på åpningsdistansen skiathlon i dag.

Medaljen ble sikret mye takket være et rykk noen hundre meter før mål. Verken Therese Johaug, Heidi Weng eller Aino-Kaisa Saarinen klarte å henge på Kalla og Bjørgen som nærmest parkerte de andre.

Nå avslører Kalla og hennes trener hemmeligheten bak rykket.

- Vi kjenner løperne og vet hvordan de er i ulike partier (i løypa). Det er små taktiske greier som formidles, sier treneren Mattias Persson til Expressen.

Nesten låst

Johaug hadde ikke sjanse til å henge med – og hun måtte også se seg slått av Weng i kampen om bronsen.

- Jeg hadde jo som mål å være med å kjempe om medalje, men når Kalla gikk på slutten der og fikk med seg Marit, så hadde de et gir jeg ikke hadde, sa Johaug til Dagbladet og den norske pressen etter løpet.

Den svenske landslagsledelsen fryktet medaljen skulle ryke på den siste runden.

- Jeg var faktisk litt redd da de gikk opp den siste bakken og Kalla lå bak Saarinen, sier den svenske treneren Persson.

Derfor tok landslagsledelsen tak og ga klar beskjed til den svenske stjernen.

- Man må være i riktig posisjon for å ikke bli låst inne. Vi ropte på henne på radioen om at hun skulle finne ny posisjon, sier Persson.

Følte seg i form

Marit Bjørgen var overlegen i spurten og sikret Norges første gull i Sotsji-OL.

Men også Kalla var strålende fornøyd med sølv og sitt taktiske løp.

- Jeg følte meg pigg og bestemt meg for å satse alt, sier Kalla.

- Marit ble for sterk rett før oppløpet og jeg klarte ikke holde følge. Jeg var sliten og måtte bare fokusere på å holde meg på beina, sier hun.

Til tross for at de spilte uten suspenderte Cristiano Ronaldo, hadde Real Madrid få problemer med å slå Villarreal 4-2 i spansk 1. divisjon lørdag.

Unggutten Jesé Rodríguez blir bare hetere og hetere i den spanske hovedstaden.

 Lørdag tegnet han seg på scoringslisten i Ronaldos fravær. Da 20-åringen sendte Real Madrid opp i 3-1-ledelse en snau halvtime før slutt på hjemmebane, virket alt avgjort til hvittrøyenes fordel.

Men et lekkert frispark fra Giovani Dos Santos etter 69 minutter ga gultrøyene et håp om poeng. Karim Benzema punkterte imidlertid kampen bare sju minutter senere med sin 4-2-scoring, som for øvrig var hans andre for kampen. Han hadde også økt til 2-0 i første omgang, 18 minutter etter Gareth Bales tidlige ledermål.

Backen Mario sørget med et delikat skudd i krysset etter 43 minutter for at Villarreal bare lå under med 1-2 til pause.

Real Madrid klatrer med seieren opp på 57 poeng, noe som betyr at de ligger helt likt med byrival Atlético. Diego Simeones menn spiller senere lørdag kveld mot Almería og kan med poeng legge seg alene på topp igjen.

Barcelona spiller ikke før søndag. De har 54 poeng med én kamp mindre spilt.

(NTB)

(Dagbladet): Japans konservative statsminister Shinzo Abe brøt i fjor tradisjonen med å uttrykke anger over landets brutale fortid og massakre rettet mot naboer i Asia.

Nå er revisjonismen som rir Japan i ferd med å få fotfeste også i landets statskanal, NKH.

Benekter krigsforbrytelser

Styremedlem Naoki Hyakuta sier Japan ble lokket inn i andre verdenskrig av Amerika, og at motivet var å befri Asia fra hvit kolonialisme.
Han benekter krigsforbrytelser som 1937 Nanjing-massakren, hvor japanske tropper drepte tusenvis av kinesiske sivile.

Slike synspunkter er vanlig blant revisjonister i Japan. I en statskanal som skal ivareta en balansert framstilling av historien, er det imidlertid nye og urovekkende toner, melder britiske Independent.

Ifølge avisa kommer skiftet som følge av at statsministeren plasserer sine støttespillere i framtredende posisjoner – som blant annet statskanalen.

Alle i styret er angivelig håndplukket av den høyreorienterte statsministeren Shinzo Abe, og styrer programpolitikk og budsjetter, skriver avisa.

- Sexslaver er vanlig

For to uker siden ble det oppstandelse da den nye styrelederen av statskanalen, Katsuto Momii, sjokkerte tilhørererne ved å hevde det «bare er naturlig» at NHK følger regjeringens linje i territoriale konflikter med sine naboer.

Han skal også ha forsvart Japans bruk av sexslaver i krig, med henvisning til at det i en slik situasjon «er vanlig».

Et annet styremedlem i kringkastingsrådet, Michiko Hasegawa, har tidligere berømmet en ultranasjonalist som begikk rituelt selvmord i protest mot Japans venstreliberale avis Asahi.

Drives av aggresiv nasjonalisme

Kritikerne av Abe hevder han vil ha en mer aggresiv utenrikspolitikk.

Dett er i tråd med hva Norges fremste sinolog og Øst-Asia-kjenner Harald Bøckman tidligere har uttalt til Dagbladet. Han mener nasjonalismen er en farlig drivkraft i den kinesisk-japanske konflikten.
 
Bøckman mener konflikten er farligere enn en normal konflikt om territorier, fordi den både i Japan og i Kina drives av en aggressiv nasjonalisme.

- En slags ny-nasjonalisme er en sterk drivkraft i både Kina og Japan. Konflikten om territorium blir farligere fordi en viktig drivkraft på begge sider er nasjonalisme, sier Bøckman.

Økte forsvarsutgifter

I både Kina og Japan var det regimeskifter i 2012 som legger til rette for mer konfrontasjon. Den konservative og sterkt nasjonalistiske Shinzo Abe i Japan mener landet må ruste opp for å møte den økende kinesiske dominansen, og revidere den passifistiske grunnloven Japan har hatt etter annen verdenskrig.

Abe er den første leder i Japan på flere ti-år som har økt forsvarsutgiftene, særlig til marinen.

- I Japan er det en slags såret nasjonalisme. Landet ble satt under administrasjon av USA etter annen verdenskrig. Japan har aldri tatt noe oppgjør med krigen. I Japan er det lett å mobilisere med nasjonalistiske slagord, selv om de fleste innser at drømmen om igjen å bli Øst-Asias stormakt ikke er realistisk, har Bøckmann uttalt.

- Rir en tiger

Den japanske statsministeren beskrives som en historisk revisjonist. Fra ham kan man ikke vente noen unnskyldning til Kina og Sør-Korea for de mange bestialske krigsforbrytelsene som Japan begikk under 2. verdenskrig, slik både Kina og Sør-Korea vil ha.

Den kinesiske nasjonalismen retter seg også direkte mot Japan, på grunn av alt det uoppgjorte etter annen verdenskrig. Men Bøckman frykter at kinesisk nasjonalisme kan komme ut av kontroll.

- Det kinesiske kommunistpartiet rir en tiger som de ikke nødvendigvis har kontroll på, sier han.

FOR noen dager siden ble Ole Einar Bjørndalen spurt om å være norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Det skulle bare mangle; en 40-åring i sitt siste OL etter en av norsk idretts mest fantastiske karrierer var et opplagt valg.

Nesten alle nasjonale helter i en lignende situasjon, hadde takket ja til å få avslutte all moroa på en så flott måte. Ole Einar takket nei, og begrunnet valget like nøkternt som han har kommentert sitt eget skiskytterliv de siste tjue årene:

-  Jeg skulle ha gjerne ha gjort det, men jeg følte at det ble vanskelig dagen før et renn jeg skal gå i et langt mesterskap, sa han til Nettavisen, og gikk så gjennom detaljene på vanlig systematisk vis:

 - For meg som er utholdenhetsutøver, så er det ikke bra å være for mange timer ute. Det er veldig egoistisk, men det er mitt siste OL. Jeg føler at med litt sykdom, så er det bare å reise hjem og den risikoen vil jeg ikke ta.  Hadde det vært på en time eller to ville jeg ha gjort det, men det tar i hvert fall seks timer, og da turte jeg ikke å gjøre det, forklarte Ole Einar.

Det forklarer litt av det som eventyrlige som skjedde i Sotsji i dag.

DER vant en legende det største OL-gullet som er vunnet i norsk idrett. Ikke på slump; ikke på en heldig dag, men på et totalt oppofrende idrettsliv som ikke har sett sin make siden Grete Waitz ble verdens fremste maratonkvinne på akkurat samme realistiske vis.

Du er i kjernen på hva som skaper toppidrett når du hører slike utøvere fortelle hva som skjedde. TV2 intervjuet med Ole Einar Bjørndalen underveis i rennet mens konkurrent etter konkurrent måtte gi tapt, blir en klassiker. Lenger vekk fra “Hva-føler-du-nå-sjangeren” kommer du ikke. Her var det ikke snakk om følelser, men et olympisk gullreferat foredratt av mesteren selv i en adjektivfri, strippet stil som hadde sklidd rett inn sammen med historien største nasjonale skihelter i den like legendariske Filmavisen; vår lokale forløper til sportsjournalistikkens TV-alder:

- Jeg gjorde alt jeg hadde planlagt i dag, sa Bjørndalen.

Når du har gjort det dag etter dag i 25 år, blir det enda et olympisk gull av sånt. I hvert fall for de aller beste.

DET har Ole Einar vært siden han som junior gikk jevnt med de aller raskeste langrennsløperne. Selv lenge etter at han etablerte seg blant skiskytingens stødigste på standplass, hadde han fart nok til å være selvskreven på det norske OL-laget i fristil  langrenn.

Likevel var det etter hvert tempoet i sporet som ble holdt mot ham. For var det virkelig mulig for en løper som snart skulle bikke 40 å holde følge med de yngste på skiskytingens ganske korte distanser?

Det var visst det. I hvert fall med et strengt planlagt idrettsliv fra time til time, uker og måneder i nøye oppmålte høydemetere og full kontroll inn mot karrierens største øyeblikk.

DU så det kanskje selv på gullløpets siste centimetere akkurat da Ole Einar strakk venstrebeinet ut for å stoppe klokka noen hundredels sekunder før.

Det er sånn skisprinterne gjør når de har gått sine få minutter og har klart å beholde konsentrasjon. Ole Einar Bjørndalen har gått for oss siden Lillehammer-OL i 1994, men trengte garantert ikke å tenke seg om for å få slengt ut det beinet.

Det også var planlagt.