bilindustrien

Til tross for til dels strålende anmeldelser, salg til utlandet og en million seere, var det mange på sosiale medier som kritiserte serien etter premieren 1. Nyttårsdag, blant annet for kunstige dialoger, dårlig lyd og lite troverdige situasjoner. Men serien har senere fått mye skryt fra ulikt hold.
 
Også etter at siste episode var sendt i kveld kokte det på Twitter. Svært mange påpeker at slutten var forvirrende.

- For dum for «Mammon»

«Jeg er for dum for Mammon» og «Jeg skjønner ingen ting», skriver flere og mange mener det ble for mange løse tråder.

Blant tv-kjennerne var repsonsen svært delt. Tv- og filmskribent Brita Møystad har vært kritisk fra starten, og ble heller ikke overbevist av avslutningen.

- Det har vært utrolig mange meningsløse elementer og løse tråder underveis i serien, og jeg synes ikke flokene ble løst til slutt. Jeg ser hva de har villet, men de har pakket det inn i altfor mye juggel og jåleri, sier hun til Dagbladet og fortsetter:

- Jeg lo så jeg grein da jeg så slutten, og jeg synes ikke den ga mening i det hele tatt. Jeg synes spesielt løsningen med Økokrim-sjefen som skurk på en sydhavsøy med en kaffe latte i hånda var utrolig komisk og klisjéfylt.

Hun understreker likevel at hun er svært begeistret for at det blir produsert norsk drama, og vil absolitt gi serien en sjanse i sesong to.

- En god konspirasjonsteori er alltid spennende og det ligger noe i bunn her som kunne blitt bra. Alt ligger til rette, så mitt budskap er: «ikke gjør det så jævla komplisert og jålete neste gang».

Journalist og tv-entusiast Asbjørn Slettemark, som også driver krimbloggen OP-5.no, var imidlertid langt mer positiv til den siste episoden.

- James Bond-aktig

- Jeg liker når de ruller ut en serie i flere lag på den måten og jeg synes det var en god og spennende avslutning, men det var en litt gammeldags James Bond-aktig måte å avslutte på med monologen og skurken som forklarte alt, sier han.

Slettemark mener serien som helhet har vært en suksess og mener spesielt episode tre viste virkelig gode takter.

- Jeg tror mange vil huske det bildet av ungen som ble brent inne. Det var en utrolig bra scene – skremmende og spennende. Det viser at norsk krim hevder seg, sier han.

Han tror «Mammon», med tanke på seersuksessen den har hatt, vil være til inspirasjon for kommende norske produksjoner.

- Jeg tror mange sitter med kalkulatorer rundt om i redaksjonene nå, og det er bra om vi får se flere norske krimserier framover, sier han.

Til tross for at han mener første sesong av «Mammon» har vært bra, har han noen tips for å gjøre sesong to enda bedre.

- Det blir litt overtydelig i noen av dialogene. Det kan tones ned til neste sesong. Jeg håper de har fått selvtillit nok til å tørre litt mer da, sier han.

I januar 2008 holdt jeg foredrag på en næringslivskonferanse i Harstad. Jeg snakket om sosiale medier og den gryende delingskulturen, og spurte salen om det var mange som brukte Facebook. Folk så litt usikkert på hverandre. Bare noen få rakk forsiktig opp hånden. Det er helt sant, det stod i Harstad Tidende: «Ikke mer enn en håndfull rakte handa i været.» (I samme avis sto det også at denne Omdahl trodde Facebook kom til å forsvinne igjen som de fleste andre nettsamfunn, men pytt, pytt.)

Seks år senere er det bare folk som lever under en stein som ikke er på Facebook i vår del av verden.

Samt enkelte bevisste nettbrukere som foretrekker å holde seg med andre og eventuelt mindre personvernmessig invaderende nettjenester. På verdensbasis har Facebook 1,25 milliarder registrerte brukere. En komma tjuefem miliarder. Det er jo galskap.

I morgen, tirsdag, er det ti år siden Mark Zuckerberg lanserte The Facebook, en medlemstjeneste for studenter ved prestisjeunivesitetet Harvard. Historien kjenner vi, men det er lett å glemme at størstedelen  av veksten både i brukermasse og konsept er kommet de siste årene. Næringslivsfolket i Harstad var slik sett ganske representative.

Dagen før dagen ga selskapet seg selv og amerikanske iTunes-brukere en jubileumsgave: Den nye applikasjonen Paper, som jeg allerede har omtalt som en sentral brikke i Facebooks nye og mer aggressive satsing på å konkurrere med de etablerte nettmediene om å bli din foretrukne «avis».

Paper er det første produktet fra Facebooks nye Creative Labs-miljø, utviklet av blant andre Mike Matas, som tidligere har jobbet med iPhone-programvare, termostat- og røykvarsler-produktet Nest, og ebøker.

Paper er foreløpig bare tilgjengelig for brukere med amerikansk iTunes-konto (noe du relativt enkelt skaffer deg, les oppskriften her ). Deretter kan du laste ned Paper for iOS her. Vi må anta at en versjon for Android-telefoner og -nettbrett er like om hjørnet.

Paper er designet fra bunnen av som en mer enn fullgod erstatning for dagens Facebook-app. Men den er et supplement, og ikke en egentlig erstatning. Facebook har ikke signalisert at den gamle appen forsvinner med det første. Slik sett ser vi her en forsterket multi-app-strategi fra nettsamfunnet, med Messenger og Paper.
 
Paper gir deg alt det kjente innholdet og de kjente verkøtyene, men i en helt ny visuell drakt, med navigasjon basert på sveiping snarere enn klikk. I tillegg til den «gamle» nyhetsstrømmen bys det på et utvalg tematiserte seksjoner, med innhold kuratert av egne redaktører hos Facebook. Bilder og tekst gis et mer elegant og «designet» preg med utstrakt bruk av fullskjermformat, mer som i et magasin. Visuelt er det temmelig strøkent, det hele.

Dette er Facebook etter ekstrem oppussing.

Hensikten er åpenbar: å gi både innhold du leser og dine egne oppdateringer et bedre utseende, i et rikere visuelt miljø, med bedre navigasjon – slik at du skal tilbringe enda mer tid på fjesboka. I tillegg er appen, som jeg var inne på i min kommentar søndag, designet for å vise brukerne mer redaksjonelt innhold fra andre medier.

Det er her for alvor Facebook framstår både som parasittisk konkurrent og distribusjonsplattform for nettaviser og blogger.

Det følgende er noen førsteinntrykk etter et par timers bruk i kveld:

Det første jeg tenker når jeg åpner Paper, er «Flipboard». Likheten med denne applikasjonen, som viser innhold fra ulike kilder du velger på nettet i et lekkert grensenitt der du sveiper og blar deg gjennom stoffet, er temmelig påfallende. Flipboard, med sine mer enn 90 millioner brukere, har nok hatt bedre dager.

Ved hjelp av animasjoner og en vennlig damestemme blir du guidet gjennom funksjonaliteten, til du skjønner hvordan alt henger sammen. Det tar ikke lang tid, for Paper virker som et meget solid gjennomarbeidet produkt.

Sveipenavigasjonen fungerer enormt bra, med myk, kjapp respons.

Siste post eller artikkel vises i øverste del av skjermbildet, med automatisk oppdatering. Man navigerer horisontalt i nedereste halvdel av skjermen gjennom statusoppdateringer i nyhetsstrømmen eller artikler i en av de tematiske seksjonene,  og sveiper opp når man vil se en enkelt oppdatering eller artikkel i fulskjerm. Man kan også sveipe gjennom saker i fullskjermmodus. Som i den gamle Facebook-appen støttes ikke breddevisning.

Er det en nyhetssak, tas du til den opprinnelige saken ved å berøre den med fingeren, eller sveipe, noe som på elegant vis «folder» saken ut.

Funksjonelt er artikkelvisning akkurat som i den vanlige Facebook-appen, der eksternt innhold vises i Facebooks egen nettleser. De opprinnelige annonsene føler også med; en liten trøst for nettsteder som er bekymret for effekten av å være med og mate det glupske Facebook-maskineriet.

Dette er den eneste reklamen du ser. Facebook har – foreløpig – ikke falt for fristelsen for å fylle Paper med reklame eller «sponset innhold». Vi får nyte det mens vi kan.

Vil du poste noe selv, kan du sveipe ned fra en seksjonsforside og få opp muligheten til å opprette en ny post. På samme måte får du også tilgang til andre innstillinger. Vil du dele innhold andre har postet eller delt, gir et klikk (nei, det er ikke helt klikkfritt) på den lille delingspilen under en statusoppdatering eller artikkel deg muligheten til å «reposte» direkte eller å redigere først, og så dele.

Et aldri så lite «lån» fra Twitter der, altså.

Paper gir deg også muligheten til å lagre innhold for senere lesing via Instapaper eller andre produkter.

Men så begynner du å se på innholdet, og det er dette som er det springende punktet: Gir Paper samlet en bedre brukeropplevelse, og en bedre, mer informativ og sterkere leseopplevelse? At en digital presentasjon ser lekrere ut, er ikke det samme som at den fungerer bedre. Mange aviser har laget lekre iPad-utgaver der man gjør forsøk på å overføre kvaliteter fra papirmiedet til digitle plattformer, med vekslende hell.

Det er svakheter med den nye modellen.

Et åpenbart minus er at du har mindre oversikt enn når du scroller kjapt gjennom nyhetsstrømmen i den gamle appen eller i webversjonen. I Paper gis hver oppdatering eller artikkel så mye plass at man ikke får det samme kjappe overblikket. Paper er mer «avis» og mindre verktøy.

Til gjengjeld har du i praksis flere enn én nyhetsstrøm.

Du har én med dine venners statusoppdateringer, og kan i tillegg legge til egne «kanaler» med innhold fra redaksjonelle medier, kuratert av en liten gruppe Facebook-ansatte redaktører. Seksjonene har navn som «Headlines», «Tech» og «Pop life», for å nevne tre jeg valgte. Du kan foreløpig ikke velge fritt hvilke innholdsleveranfører du vil se, eller opprette egne seksjoner.

For selv om Paper tilsynelatende gir deg større valgfrihet, er det aldri tvil om hvem som har kontrollen.

Saken oppdateres.

Begge lag spilte tidvis gnistrende fin angrepsfotball. Men effektiviteten var ikke like god.

Chelsea satte tre avslutninger i stolpene på Etihad stadium. City satte alt de hadde av sjanser enten utenfor mål eller ble stoppet av en god Petr Cech.

Dermed ble Chelsea-backen Branislav Ivanovic’ lykketreff med venstrebeinet det eneste mål i en kamp som egentlig kunne endt med langt større tall på måltavla.

City hadde elleve seirer av elleve mulige på hjemmebane før kveldens oppgjør, men Jose Mourinho vant den taktiske duellen mot Manuel Pellegrino.

- Mange forventet nok at vi skulle legge oss bakpå og kontre, men jeg synes vi viste mye karakterstyrke og skapte mange sjanser. Vi har brukt et par dager på å jobbe med styrkene og svakhetene deres – det er typisk Jose Mourinho, sier John Terry i Sky Sports-intervjuet sendt på TV 2.

- Bygger lag

Mourinho brukte mye tid i intervjuet med samme kanal på å avvise at Chelsea er en tittelkandidat denne sesongen.

- Det er ikke målet vårt nå. Målet vårt er å bygge et lag. Jeg vil si under sesongoppkjøringen til sommeren – og jeg vil at spillerne skal si det samme: «Dette året skal vi kjempe om tittelen.» Men nå kan jeg ikke si det, sier portugiseren.

Men selvsagt var han fornøyd med prestasjonen mot City i kveld.

- Jeg synes vi spilte fantastisk mot et fantastisk lag. Det synes jeg er veldig godt gjort av gutta. Vi forbereder oss på å bli en av favorittene neste sesong, dette var et viktig steg. Vi har slått et av de beste lagene i ligaen to ganger i serien, sier Mourinho.

Store City-sjanser

City startet sterkt på hjemmegress, og valset over Chelsea-forsvaret flere ganger.

Yaya Toure var centimetere unna å skli ballen i åpent nett etter snaut ti minutter. Samme mann gjorde forarbeidet da David Silva traff noen millimetere på ballen, og den trillet på utsiden av stolpen i stedet for innsiden etter et drøyt kvarter.

Men midtveis i omgangen snudde vinden på Etihad. Plutselig var det Chelsea som blåste fram i angrep. Først kom de på en hurtig kontring med fire mann mot én. Men avslutningen til Ramires var for svak.

Ramires neste avslutning noen minutter seinere, ble blokkert av Vincent Kompany. Men returen landet like utenfor 16-meteren der Branislav Ivanovic kom i digre klyv og klemte til med venstrebeinet – utenfor rekkevidden til Joe Hart i lengste hjørne.

Samuel Eto’o kunne økt Chelsea-ledelsen like før pause, men skuddet fra skrått hold traff stanga.

Flere i stengene

Chelsea fortsatte å styre kampen etter pause. De skapte flere farligheter i åpningen av andre omgang, og etter sju minutter hamret Nemanja Matic et langskudd i utsiden av krysstanga.

Like før halvspilt andreomgang nikket Gary Cahill i stolpen – Chelseas tredje avslutning i treverket.

Et drøyt kvarter før slutt skjøt David Silva et frispark som virkelig satte Petr Cech på prøve, men tsjekkeren besto. Like etter kastet Silva seg fram etter et lavt innlegg inn i feltet, men avslutningen gikk hårfint utenfor.

City presset for utlikning i sluttminuttene, men kom ikke nærmere enn langskuddet fra Stevan Jovetic nesten tre minutter på overtid. Cech fikk med nød og neppe slått ballen over eget mål.

Den 37 år gamle mannen som har identifiert seg som José Salvador Alvarenga, skal ha forlatt Mexico for å fiske hai da han og hans kollega, en gutt i slutten av tenårene ved navn Ezekiel, blåste ut av kurs og drev rundt på stillehavet i 13 måneder.

Mannen skal ha overlevd på skilpadder, fulger og småfisk, og drukket fugle og skilpaddeblod for å få i seg væske. Den unge kollegaen klarte ikke å fordøye rått kjøtt, og døde etter en måned på havet.

Nå kommer de kritiske røstene.

Skeptisk

Gee Bing, fungerende utenriksminister på Marshalløyene, er skeptisk til Alvarengas beretnig etter å ha møtt ham på mandag.

- Det høres ut som en utrolig historie, og jeg er ikke sikker på om jeg tror på den. Da vi så ham var han ikke veldig tynn sammenliknet med andre overlevende vi har sett tidligere. Nå vil vi prøve å finne ut mer informasjon, sa Bing til AP Wellington.

Bing sier til AP Wellington at mannen mangler identifikasjon, og at flere detaljer fortsatt er uklare, inkludert hvor i Mexico han skal ha reist fra. Den overlevendes vitale tegn er gode, selv om blodtrykket hans er litt lavt. Etter at legene gir klarsignal håper de å få utlevert ham til Mexico eller et annet hensiktsmessig land.

Verden fikk høre om den utrolige historien gjennom den norske antopologi-studenten Ola Gunhildrud Fjelstad, som gjør feltarbeid på Ebon-atollen

- Umulig for oss

Faren til den norske antropologistudenten, Erik Gunhildrud, forteller til Dagbladet at Ola ikke ser det som sin rolle å ta stilling til om mannen forteller sannheten.

- Det er helt umulig å skulle vurdere det, men mannen var i en dårlig forfatning da de fant ham, det er det ingen tvil om. Han var veldig forkommen. Skitten, og han luktet. Og han var tydelig veldig glad for å være i live, sier Erik Gunhildrud til Dagbladet.

Mannen bodde hos Ola Fjelstad i to netter fram til han ble fraktet inn til hovedstaden, og de kommuniserte med å tegne til hverandre og via kroppspråk.

Gunhildrud sier til Dagbladet at det godt kan ha oppstått misforståelser i kommunikasjonen, men at slik sønnen hadde forstått det hadde mannen forklart at han var på vei til El Salvador for å besøke foreldrene sine.

Ikke avmagret

Den amerikanske amassadøren Tom Armbruster har fungert som tolk for Alvarenga, som kun snakker spansk, mens han møtte embetsmenn fra Marshalløyene i et halvtimes møte før han ble sendt til sykehus for å ta prøver.

- Det er vanskelig for meg å forestille meg å overleve 13 måneder til sjøs. Men det er også vanskelig å tenke seg hvordan noen kan komme på Ebon ut av det blå. Denne fyren har tydelig vært gjennom en prøvelse, og har vært på sjøen en stund, sa den amerikanske ambassadøren Tom Armbruster i Majuro til AP Wellington.

Armbruster forteller at han klager over leddsmerter, og at han halter, men kan gå.

Da Alvarenga kom i land på Majuro etter den 22 timer lange båtturen fra Ebon-atollen fikk han støtte av en sykepleier da han gikk. Han har langt hår og skjegg, og heller enn å virke avmagret ser han oppblåst ut, særlig rundt anklene. Det kan imidlertid skyldes at kroppen blir oppblåst som følge av sollys og salt.