bilindustrien

(Dagbladet): Få er i tvil om at den mektigste kvinnen i amerikansk politikk har et sterkt ønske om å toppe alt i den allerede spektakulære livshistorien ved å bli USAs neste president.

Utad hevder Hillary Clinton at det er mange måneder til hun tar noen form for beslutning om sin politiske framtid, men det betyr ikke at 66-åringen tvinner tommeltotter fram til 2016.

Politico avslørte i dag at Clinton allerede sommeren for et halvt år siden hadde et «formelt» møte med en gruppe rådgivere som utvilsomt diskuterte valgkampstrategi.

Detaljert møte

Samlingen med de betrodde partifellene skjedde i Clintons fasjonable villa ved ambassadestrøket i Washington D.C.

Møtet skal ha kommet i stand på initiativ fra Minyon Moore, en tidligere rådgiver fra Bill Clintons presidentperiode og Hillarys 2008-valgkamp. Moore er i dag politisk konsulent i firmaet Dewey Square, som ifølge Politico nå fungerer som Hillary Clintons «øyne og øre» i det politiske landskapet.

På møtet deltok blant andre en konsulent som er ekspert på velgeres holdninger overfor kvinnelige politikere og en erfaren feltkoordinator. De serverte både omfattende statistiske vurderinger, strategier knyttet til de formelle innmeldingsfristene i viktige delstater og anslo overfor Clinton hvor mye penger hun må samle inn i startfasen for å følge tidsskjemaet.

Ifølge Politicos kilder varte møtet i rundt en time, mens Clinton lyttet, angivelig uten å forplikte seg til noen av slagplanene som ble presentert av valgkampveteranene.

«Skyggevalgkamp»

Det overrasker ingen at Clinton gjør mer enn å bare tenke på et mulig bikkjeslagsmål med republikanerne om to år. Men både ren taktikk, utsikter til pengeinnsamling, kutyme og formaliteter styrer når den antatte storfavoritten eventuelt vil gjøre kandidaturet offisielt.

Barack Obama erklærte seg for eksempel som kandidat i mai 2007, nesten åtte måneder før det første partivalget i Iowa i 2008, men det er ventet at toppkandidatene til 2016-valgkampen kan tre fram enda tidligere en gang etter at årets kongressvalg er unnagjort.

I mellomtida pågår innsatsen på vegne av Clinton både i lukkede rom, frivillige heiagjenger og i mer etablerte organisasjoner som offisielt har oppstått uten Clintons medvirkning:

• I overkant av ti personer som i mange år har stått Clinton-ekteparet nær antas nå å jobbe aktivt i kulissene med en valgkamplan, i samråd med hovedpersonen.

• «Ready for Hillary» er en organisasjon registrert som en såkalt super-PAC, som blant annet kan samle inn ubegrenset med penger til politisk reklame på vegne av Clinton så lenge den holder vanntette skott mot partiets offisielle apparat. Gruppa ble opprettet for et år siden og har registrert titusenvis av epostadresser tilhørende Hillary-entustiaster som kan bli svært viktige opinionsdannere, feltmannskap og velgere i 2016.

• «Priorities USA», som var Obamas tilsvarende «uavhengige» pengemaskin i 2008, er i ferd med å omorganisere seg for å sørge for at mange av de mest styrtrike giverne fra den gang stiller opp for demokratene igjen.

• «Correct the record» – «Få faktaene riktig», om du vil – dukket opp i november. Offisielt er det en faktasjekk-innsats som skal hjelpe alle potensielle kandidater hos demokratene med å slå tilbake i offentligheten mot feilaktige påstander, men gruppa ledes ifølge Washington Post av en tidligere Clinton-rådgiver og en tidligere stordonor i samme klikk.

Lang vei mot Det ovale kontor

Etter å ha tapt en opprivende primærvalgkamp mot Barack Obama våren 2008, ble Clintons «trøstepremie» den prestisjetunge og politisk lite skadelige utenriksministerposten da Obama inntok Det hvite hus året etter.

Med gode meningsmålinger i ryggen, overlot Clinton utenriksministerflyet til John Kerry etter Obamas gjenvalg i 2012, uten å gå til noen ny jobb.

I tillegg til å holde foredrag for opptil 1,2 millioner kroner per arrangement jobber hun i dag med sine nye memoaerer som er ventet å komme ut i sommer. Men «pausen» i den unike karrieren ble av de fleste kommentatorer bare tolket som et nytt steg mot 2016-valgkampen.

Det nærmeste Clinton selv har kommet å bekrefte at hun i det hele tatt tenker i de baner, var et intervju med New York magazine for drøye tre måneder siden.

«Jeg gjør det. Men jeg er pragmatisk og realistisk. Jeg tror jeg har ganske god oversikt over hvilke politiske og styringsmessige utfordringer våre ledere har, og jeg vil gjøre alt jeg kan uansett hvilken posisjon jeg havner i for å fremme de verdiene og den politikken jeg mener er riktig for landet», sa hun den gang.

Og ektemann og ekspresident Bill? Han har flere ganger uttalt at han «ikke aner» hva kona tenker om 2016.

(Dagbladet): Det amerikanske, føderale politiet FBIs viktigste oppgave er ikke lenger å håndheve loven – deres nye hovedmål er nasjonal sikkerhet.

Dreiningen mot terrorbekjempelse har pågått lenge, og er ikke en nyhet i seg selv, men nå er det offisielt også i faktadokumenter som FBI selv sender ut, skriver det anerkjente magasinet anerkjente Foreign Policy (FP).

Fram til nå har byrået selv listet «håndhevelse av loven» som sin viktigste funksjon. I det stille har FBI endret dette til «nasjonal sikkerhet» for noen måneder siden.

- Gir økt støtte

Endringen reflekterer reformene FBI har vært gjennom siden 11. september 2001, som enkelte har kritisert for å nedprioritere kriminalitetsbekjempelse, skriver FP.

Magasinet spør seg likevel hva det er som gjør at fakta-arkene har blitt oppdatert akkurat nå.

Den nasjonale sikkerhetsadvokaten Kel McClanahan mener han har svaret.

 - Mange gode ting skjer med organisasjonen din når du knytter den opp til nasjonens sikkerhet. Du får pengestøtte og unntak fra lovverket i avslørende saker. Du får alle de fantastiske argumentene om hvordan bygninger kommer til å eksplodere og landet vil bli mindre sikkert hvis du ikke får det som du ønsker, sier han.         

Speiler virkeligheten bedre

Byråets pressetalsmann vil ikke gå inn på dette, men sier at FBI bare holder tritt med tiden.

– Oppdraget vårt endret seg etter 11. september og fakta-arkene våre må speile dette, sier FBI-talsmann Paul Bresson.

Fra 2001 til 2009 doblet FBI antallet agenter som var dedikert til terrorbekjempelse, ifølge en rapport i fra 2010. Samtidig sank antallet kriminalsaker som ble etterforsket sentralt bratt.

(Dagbladet): Etter at Michael Schumacher falt og skadet seg stygt i alpene i romjula, har det versert mange motstridende opplysninger.

Hvordan skjedde ulykken?
Schumacher kjørte utenfor de oppmerkede løypene i det franske skistedet Méribel-Mottaret. Det hadde falt mye nysnø i løpet av natta, og formel 1-stjernen så ikke de skarpe steinene i traseen han hadde valgt.

Han falt, og skal ha slått hodet så hardt at hjelmen sprakk som resultat av sammenstøtet. Schumacher var sammen med sin sønn Mick som raskt fikk tilkalt hjelp.

Hvor skjedde ulykken?
Ulykken skjedde ved det berømte skisportstedet Méribel-Mottaret som er en del av de «tre daler» i de franske alper. I området ligger også Courchevel og Val Thorens. Etter ulykken ble Schumacher flydd til sykehuset i Grenoble.

Hva slag informasjon kan man stole på?
På lørdag verserte det rykter om at Schumacher var utenfor livsfare. Det var en venn av formel 1-kjøreren som skal ha fått informasjonen fra en av legene, men dette ble raskt avkreftet av teamet rundt tyskeren. De oppfordret også alle om å kun forholde seg til offisielle uttalelser fra sykehuset og Schumachers management. Sabine Kehm, Schumachers manager, er den som har hatt kontakt med pressen så langt.

Hva er framtidsutsiktene?
Det er vanskelig å si hva omfanget av denne typen hodeskader er, før man har vekket pasienten opp av koma. Spesialist i hjerneskader, Ole Davidsen, sier til ekstrabladet at tiden fra ulykke til operasjon er nøkkelen.

- Den verst tenkelige konsekvens er at han blir svært hjerneskadet, men ikke dør. Blir man operert i tide, kan prognosen være god. Jeg kan nevne et eksempel med en pasient som hadde en tilsvarende blødning. Mindre enn en uke etter operasjonen ble han utskrevet og kunne gå ut av sykehuset for egen maskin uten varige men, sier han til danske Ekstra Bladet.

Finnes det noen opptak av uhellet?
På nåværende tidspunkt kjenner man til to videoopptak av ulykken, men det kan hende at flere dukker opp. Det ene kameraet satt fast på Schumachers egen hjelm, mens det andre opptaket ble gjort av en tilfeldig skiturist som befant seg i området. Begge videoene skal nå være i politiets varetekt da de forsøker å finne ut nøyaktig hva som gikk galt.

Kjørte han et sted han ikke burde vært?
Den tyske avisen Bild har i etterkant av ulykken vært i området, og det var mange som kjørte i den eksakt samme traseen som Schumacher valgte. Ifølge fransk lovgivning skal det etter alle ulykker etterforskes om løypene var godt nok merket. Det er ventet at fransk politi vil komme med en uttalelse rundt dette på onsdag formiddag.

Hvor rask kjørte han?
De første meldingene like etter at ulykken skjedde, gikk ut på at Schumacher hadde holdt veldig høy fart – så mye som 80-90 kilometer i timen. Dette har senere blitt avkreftet, og i helgen ble det sagt at farten kan ha vært så lav som 20 kilometer i timen.

Har han skrevet testamentet?
Dette skal Schumacher ha ordnet for flere år siden. Under et intervju med det tyske magasinet Bunte i 2010 sa han at han hadde tatt høyde for at ting kunne skje.

- Ja, jeg har skrevet testamente. Jeg er en familiefar. Dette var ikke så mye på grunn av formel 1, men mer på grunn av de ting som kan skje i hverdagen. Alle som er viktige for meg er nevnt i testamentet.

(Dagbladet): Totalt ble det gjort 3905 narkotikabeslag i fjor, viser ferske tall fra Tollvesenet. Dette er en økning på nesten 1000 beslag sammenlignet med rekordåret 2012.

En god del av økningen skyldes nye, syntetiske narkotiske stoffer.

- Det er en skummel utvikling, fordi vi har hatt en dobling av antallet beslag av denne type stoffer. Vi gjorde 437 beslag av disse stoffene i fjor, sammenlignet med 207 i 2012. Jeg er veldig bekymret for denne utviklingen, sier toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse til Dagbladet.

Billige

Han beskriver de nye, syntetiske stoffene som «den største narkotikatrusselen i Norge og Europa i dag».

- Grunnen til at dette er skummelt, er fordi jeg er redd for at disse stoffene skal få innpass i markedet for ungdom. Det er en risiko for dette fordi de er ganske lett tilgjengelige på nett, de fraktes via post eller kurer og de er billige. I tillegg kan virkestoffene være 50 ganger sterkere enn i tradisjonell narkotika, sier Røse.

De nye syntetiske stoffene kan inndeles i rundt fem hovedtyper, men felles for dem alle er at grunnstoffene hovedsakelig kommer fra Kina. Disse er base for ulike narkotiske stoffer, som stort sett framstilles i ulovlige laboratorier i Europa.

Disse stoffene var ukjente fram til 2005. Siden den gang er mer enn 200 nye slike stoffer kommet på markedet, 73 i 2012 alene.

- De har klart å etterlikne virkestoffene i tradisjonell narkotika, men i og med at de er kjemisk framstilt, blir de billigere. Disse stoffene bestilles som regel på lugubre nettsider, sier Røse.

Mindre mengder

Han påpeker at en annen grunn til den store økningen i antall narkotikabeslag i fjor, er at mengdene som smugles er mindre.

- Dette er en tendens over hele Europa, og grunnen til dette er at det er billigere å få tak i narkotikakurerer. Dermed behøver de ikke å transportere så store mengder for å få profitt, sier Røse.

Tollvesenet beslagla eksempelvis 636 kilo hasj i fjor, fordelt på 806 beslag. Året før beslagla tollerne over 400 kilo mer, men antall beslag var «bare» 682. Antallet heroinbeslag var også mye høyere i 2013 (40) sammenlignet med 2012 (28), mens den totale mengden var relativt lik.

Denne trenden gjør det vanskeligere for Tollvesenet å ta narkotikasmuglerne.

- Jo mer synlig og voluminøst et parti er, jo lettere vil det være å oppdage. Dette er jo også grunnen til at de smugler mindre mengder, sier tolldirektøren.

Rekordbeslag

Khat er det stoffet som er blant de enkleste å oppdage, fordi det fraktes i relativt store mengder. I fjor ble det beslaglagt 13,5 tonn.

Samtidig ble også det nest største kokainbeslaget i Norge noensinne gjort i 2013. Som Dagbladet omtalte i dag, fant Tollvesenet hele 145 kilo kokain i banankasser i Oslo i desember.

Fjoråret ga også en stor økning i beslag av amfetamin, 235 kilo fordelt på 322 beslag. Til sammenligning ble det beslaglagt 110 kilo amfetamin i 2012.