bilindustrien

(Dagbladet): I et halvt år har kameralinsa dokumentert det meste Marna Haugen (32), som skriver bloggen «Komikerfrue», har foretatt seg.

Sammen med tre andre bloggere, skal Haugen nå få livet sitt blottlagt på TV 2-skjermen gjennom serien «Bloggerne».

Og for Haugen har ikke livet bare vært en dans på roser. I februar i fjor fortalte 32-åringen åpenhjertig på sin egen blogg at det som startet som et etterlengtet svangerskap, viste seg å være en kreftsvulst.

- Gruer meg veldig

Etter sjokkbeskjeden ventet flere måneder med operasjoner og cellegiftbehandling, før hun i mai ble friskmeldt.

Nå gruer hun seg til å gjenoppleve den vanskelige tida gjennom tv-serien, som har premiere kommende søndag.

- Jeg gruer meg veldig til å se sykehusepisoden, sier Haugen, og legger til at serien ikke bare fokuserer på motgang for hennes del:

- Vi begynner på bunnen, og går gradvis oppover. Det er jo den beste veien å gå, sier Haugen smilende til Dagbladet under kveldens premierefest.

- Ekstremt personlig

Den tidligere modellen, som har blant annet ble kronet til «Miss Norway 2003», tror det blir vanskelig å se seg selv få sjokkbeskjeden om at det hun trodde var et foster var en kreftsvulst, men føler seg trygg på at hun er i gode hender.

- Samtidig som det er ekstremt personlig, har jeg en ekstrem tillit til de som har laga det. Jeg hadde aldri sagt ja til det om jeg ikke hadde stolt 100 prosent på Vegard (Normann, produsent, journ. anm.), som jeg har kjent i mange år. Jeg har lagt hjerte mitt i hendene hans, og håper han har tatt godt vare på det, sier Haugen.

- Hvordan har tida etter at du fikk beskjeden vært?

- Det er en prosess, man får jobbe litt med seg selv, men ting har bare blitt bedre og vi har bare vokst på det, sier Haugen og smiler til ektemannen, komiker Ørjan Burøe, som er med henne på premierefesten.

Ønsker flere barn

32-åringen er mor til Theodor, i tillegg til å være stemor for Burøes barn Leah og Eirik. Nå håper hun at hun og ektemannen kan få flere barn sammen i framtida.

- Jeg har fryktelig lyst på flere barn. Jeg håper jeg fortsatt har mulighet til det, det vet vi ikke ennå.

Til tross for at Haugen lar tv-seerne bli med på noe av det vanskeligste hun har opplevd så langt i livet, har hun sine grenser for hva hun lar kameralinsa dokumentere.

- Man skal aldri henge ut noen, man skal ha Kardemommeloven i orden. Og så forsøker jeg å skjerme barna litt. Jeg har ikke skjermet dem helt, men jeg har forsøkt å begrense det, sier hun.

Serien har premiere på TV 2 Bliss førstkommende søndag klokka 20.

Det var en gang, for lenge, lenge siden, trygghet i et land som het Burma. Det var det rikeste landet i hele Sørøst-Asia, og det var et stolt folk som bodde der.

Burma sto for 75 prosent av teak-produksjonen i verden. Det var blant de største eksportørene av ris, og en stor andel av befolkningen kunne lese og skrive.

Landet var så vel ansett at da generalsekretær i FN, Dag Hammarskjöld, omkom i en flyulykke, ble burmesiske U Thant hentet inn som erstatter.

SÃ¥ kom trollet.

De siste 60 årene har burmeserne levd i frykt. «Menneskerettigheter» ble strøket fra ordboka. Landet er et av de fattigste i regionen, infrastrukturen er en ustruktur og det mangler kvalifisert arbeidskraft.

Ler høyt

Men det har fortsatt de samme, fantastiske menneskene.

Den hardtarbeidende håndtverkeren, som synes det er gøy å gi deg slegga, mens han ler høyt av hvor klønete du er. De blide menneskene, som smiler til deg på gata og hilser deg med et varmt «mingalaba.»

Den lojale sjåføren, som forteller hvordan han rømte over elva Moei med familien, men kom tilbake da han ante et lite håp om at de kunne bygge opp landet sitt igjen.

De kunnskapstørste studentene, som begynner å snakke med deg for å lære om verden utenfor, og samtidig øver seg på engelsk.

I trange smug i millionbyen Mandalay treffer vi smilende, gamle koner, som ivrer etter at vi skal fotografere dem. Vi møter gutter og jenter, som poserer og gliser fra øre til øre, mens de bærer store kurver med sand ved elvebredden.

Fengslet for vits

Og vi møter komikergruppe Moustache Brothers. 4. januar 1996 opptrådde gjengen for en gapskrattende Aung San Suu Kyi og 2000 andre i Yangon.

De trakk lodd om hvem som skulle fortelle følgende vits: «Tidligere pleide vi å kalle en tyv for en tyv. Nå kaller vi det en offentlig ansatt.»

Komikeren Par Par Lay tapte loddtrekningen. Vitsen kostet ham fem års fengsel, og Moustache Brothers fikk forbud mot å opptre for burmesere.

I Bagan, området med 4400 vakre templer, blir vi møtt med «Kom, la meg vise dere rundt», da vi forsiktig nærmer oss bønnelyden fra et av dem. Da vi sykler oss kraftig bort på vei til en restaurant, blir vi møtt av hjertelig latter fra en fisker som er på vei hjem etter jobb.

«Hahahahaha, nå er dere på vei til landsbyen min. Om det er restaurant der? Hahahaha. Kom, jeg kan sykle sammen med dere til restauranten dere leter etter.»

Stoppet av munker

I Inle Lake blir vi invitert på te hjemme hos familien som hadde arrangert ridetur for oss i fjellet. Ute på innsjøen møter vi lokale fiskere, som stolt holder fram dagens fangst av karper, og kvinner som vinker og smiler til oss, men de trekker bøtter med vann opp fra sjøen til pålehuset sitt, for å ta dagens rengjøring.

I Yangon blir vi stoppet av munker ved den fantastiske Shwedagon-pagoden, som lurer på hvor vi er fra, om vi har det fint og hva vi synes om det burmesiske folk. Ved Yangon-elva vinker ungdommer som studerte engelsk og reiseliv oss bort til seg, og vil høre hvor vi har vært og hva vi syntes.

Etter 60 Ã¥r med undertrykkelse, har burmeserne – med verden i ryggen – klart Ã¥ presse fram litt bedre levevilkÃ¥r. Det gjør store utslag pÃ¥ turismen. I 2011 kom det rundt 800 000 utenlandske turister til Burma. I 2012 rundet de én million.

Det gjør noe med et land som bare har 787 hoteller.

Et eventyrland

Reisehåndbøkene blir ble utdatert før turistsesongen begynte. Franske og tyske turgrupper strømmer til, prisene dobles og dagene da backpackerne kunne prute på hotellprisene er over. Nå har ryggsekkturistene flaks hvis de finner rom uten å ha forhåndsbestilt i høysesongen.

Men det er fortsatt et eventyrland ulikt noe annet. Med tusenvis av vakre pagoder, landsbyer på innsjøen, nysgjerrige innfødte og smilende barn og eldre, som ler godt når du viser dem bildene på kameraskjermen din.

Den opposisjonelle TV-kanalen Democratic Voice of Burma, som sendte fra Norge, er blitt tillatt. Barack Obamas tale, da han besøkte Yangon i november, kunne sees på Al Jazeera på kaféene. Det henger bilder av Aung San Suu Kyi på veggene hos reiseagentene.

Og når det er engelsk eller italiensk fotball på tv-en, strømmer burmeserne til utestedene. De rydder gjerne plass til deg, så du kan juble sammen med dem.

Fortsatt frykt

Men på en tur til noen vakre templer litt utenfor Mandalay, fortalte en i reisefølget at han gjerne ville anbefale sjåførens tjenester i en reiseartikkel.

- Skal den på nett? Ikke det? Da går det bra. Vi har fått litt mer frihet. Men bare litt, svarte guiden vår.

I Burma er ingenting akkurat som det var i går. Men frykten for trollet lever fortsatt.