bilindustrien

(Dagbladet): TV-programlederen Charlie Vernon (28) er blitt tilkjent erstatning for seksuell trakassering etter å ha fått sparken for å lage en frekk håndbevegelse til studiokolleger.

Det hele skjedde direkte på lufta da kollegene hennes angivelig kalte Vernon for en «hore» gjennom hennes øreplugg.

Vernon, mistet jobben sin på «Jewellery Maker», et salgsprogram som går på Gems TV flere steder rundt om i Europa, da en seer klaget over at hun gestikulerte med langfingeren sin under sending. Det skal ha gjort datteren hans (12) rystet, skriver The Guardian.

- Jeg ble sjokkert

Men i retten vant programlederen på et punkt.

Vernon er nemlig blitt tildelt 3250 pund, i underkant av 33 000 kroner etter dagens kurs, etter at hun vant fram med økonomi-søksmålet mot sin tidligere arbeidsgiver, men retten var ikke enig i at oppsigelsen var usaklig, og hun tapte på dette punktet.

Programlederen fortalte domstolen at fingeren ble utløst av verbale overgrep fra studiokolleger som arbeider med programmet, ifølge den britiske avisa. Dette programmet sendes på Skys satellittkanal i England.

- Jeg ble sjokkert og svært fornærmet av å bli kalt hore og en tispe, sier Vernon, som har jobbet for CBBC , GMTV og Kanal 5.

- Det er alltid en spøkete tone blant mannskapene under sending, men det er vanligvis uskyldig og vennlig. Jeg har aldri blitt fornærmet som på denne måten før, sier hun.

Firmaet er skuffet

Vernon hadde jobbet for firmaet i to år før hun fikk sparken.

Paul Roberts, som representerer selskapet, sier Vernon gest kunne ha brakt firmaet i vanry .

Han hevdet også programlederen var nære å miste jobben to uker før denne hendelsen, og at jobben derfor allerede hang i en tynn tråd.

(Dagbladet): Terrordømte Anders Behring Breivik (34) har sendt et nytt brev til internasjonal presse.

- Jeg kommer ikke til å overleve soningen, skriver han i brevet, som bl.a. den tyske avisa Die Welt har mottatt. Brevet er på 30 sider.

Massedrapsmannen skriver videre at han blir «torturert» i fengselet. Behandlingen han får, er den verste i Europa, hevder han.

Streng sensur

Breivik er dømt til 21 års forvaring for å ha tatt livet av 77 mennesker under terroraksjonene hans 22. juli 2011. Han soner for tida på avdeling for særskilt sikkerhet i Skien fengsel, under streng sensur.

Minstetida for soning er ti år, men i teorien kan han bli sittende i fengsel resten av livet, avhengig av framtidige vurderinger av hvorvidt han fremdeles utgjør en samfunnstrussel.

Breiviks advokat Tord Jordet bekrefter at Breivik har sendt ut et nytt brev.

- Det ble sendt fra ham i september, men ble først denne uka distribuert av kriminalomsorgen, sier Jordet til Dagbladet.

I tillegg til en rekke utenlandske medier har også norske myndigheter, en politistasjon og advokatene hans mottatt brevet, som er skrevet på korrekt, nøkternt og teknisk betont engelsk.

Ordlyden i brevet likner klagebrevet Breivik for et drøyt år siden sendte ut. Der gikk han til kraftig angrep på hovedsakelig Knut Bjarkeid, fengselsdirektør i Ila fengsel, der terroristen tidligere satt. I det brevet hevdet han seg behandlet i strid med menneskerettighetene, og at Bjarkeid og andre ledere i kriminalomsorgen aktet å drive ham til selvmord.

«Heltedåd»

Bortsett fra å klage over soningsforholdene gjentar Breivik i brevet sitt politiske ståsted. Han betegner seg igjen som ytterliggående høyreekstremist, og skriver at han har gått bort fra vold som virkemiddel. Isteden vil han gjøre seg bemerket som politiker, og undertegner brevet som «partisekretær og kandidat for Norges fascistiske parti og nordiske liga».

Videre beskriver han angrepet på AUFs sommerleir på Utøya som en «heltedåd». 69 mennesker, for en stor del unge leirdeltakere, ble drept. De 30 sidene inneholder ingen tegn til anger eller medfølelse med ofrene og deres etterlatte.

Den terrordømte 34-åringen redegjør også for motivasjonen for terroren. Igjen trekkes tankene om en konspirasjon mellom media og politikerne fram.

(Dagbladet): Et drøyt halvår før Aschehougs finansdirektør Marius Schatvet ble avslørt for underslag på 4,4 millioner, ble en kvinnelig regnskapsmedarbeider (48) i samme firma dømt for 17 tilfeller av grov økonomisk utroskap, skriver Dagens Næringsliv (DN) i fredagens papiravis.

Forlagssjef Mads Nygaard sier det ikke er grunn til å tro at de to samarbeidet om å svindle forlaget.

Dette foregikk ved at kvinnen endra kontonummeret til mottager på 17 forskjellige fakturaer, skriver avisa.

Underslaget skal ha skjedd mellom oktober i 2011 og oktober i 2012. Kun to måneder før hun begynte å underslå i Aschehoug ble hun dømt for underslag i et annet firma.

Regnskapsmedarbeideren ble den gang dømt til åtte måneders fengsel. Dette var sjette gang kvinnen ble dømt for økonomisk kriminalitet.

Nygaard sier til DN at det ikke var avslørte Schatvet som ansatte kvinnen. Ingen i Aschehoug har forklart seg til politiet i forbindelse med denne saken.

- Ønsker ro

Marius Schatvet har på sin side, fratrådt sin stilling og innrømmet forholdene.

Det var i forbindelse med den siste transaksjonen at forholdet ble oppdaget den 20. desember i fjor, ifølge forlaget.

Mannens advokat, Anne Christine D. Stoltz i advokatbyrået Andenæs, Aaløkken og Veum, har tidligere fortalt til Dagbladet at han erkjenner forholdet og vil tilbakebetale pengene.

- Dette er en sak hvor min klient og familien hans er i en veldig vanskelig situasjon, og de ber om at jeg videreformidler at de ønsker ro nå. Han har erkjent forholdene og har tilbudt seg å tilbakebetale pengene fullt ut, sier advokaten, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

- Trist

Aschehoug leverte inn en politianmeldelse forrige onsdag.

- Mislighetene er gjennomgående utført ved konstruert dokumentasjon i form av fiktive avtaler og forfalskede signaturer, samt misbruk av hans prokura i selskapet. Aschehoug vil gå grundig gjennom alle sider ved selskapets internkontroll og rutiner, og vil bruke ekstern bistand i dette arbeidet. Denne saken har vist at konsernet må skjerpe sin internkontroll og forbedre sine rutiner for å sikre at tilsvarende ikke skjer igjen, og at eventuelle forsøk på misligheter oppdages raskere, skriver Nygaard videre.

Økokrim ville i går ikke kommentere noe rundt en slik anmeldelse, og mannen har ikke vært i noen avhør ennå.

- Jeg synes det er alvorlig og trist. Det er likevel en realitet, og vi forholder oss til den gjennom en grundig gjennomgang og en politianmeldelse, sa Aschehougs konsernsjef og forlegger Mads Nygaard til Dagbladet tidligere denne uka.

De to svenske journalistene som har vært holdt fanget i Syria, forteller at de forsøkte å vinne kidnappernes respekt for å overleve.

Magnus Falkehed og Niclas Hammarström landet på svensk jord ved 16-tiden torsdag, skriver den svenske avisen Aftonbladet.

De beskrev fangenskapet som et helvete, der de blant annet ble utsatt for flere skinnhenrettelser.

– Det skjedde nesten hver uke, sa Hammarström på pressekonferansen der de to fortalte om sine grusomme opplevelser.

Da de ankom Arlanda-flyplassen ble de raskt fraktet videre med bil for å treffe sine familier, som de ikke hadde sett siden de reiste til Syria i november.

Skinnhenrettelse

Skinnhenrettelsene skjedde både med og uten bind for øynene. I starten gråt de, men etter hvert ble de på en måte vant til det og trakk ett lettelsens sukk hver gang de overlevde en liksom-henrettelse.

De to forteller at de er blitt utsatt for all mulig slags fysisk og psykisk mishandling siden de ble kidnappet av det som antas å ha vært islamistiske opprørere like ved den libanesiske grensen 23. november i fjor.

– Slag med geværkolber, spark, piskeslag med gummislanger, fått hodet dunket i betonggulvet, blitt skinnhenrettet og til og med beskutt, oppsummerte Hammarström tidligere på dagen.

Ville vinne respekt

Fra dag én forsøkte de å tenke positivt og vinne kidnappernes respekt.

– Vi hilste på alle som kom. Vi strakk fram hånden, vi sto rakrygget. Vi forsøkte alltid å ordne oss på håret og se noenlunde freshe ut, sa de.

– Være mennesker, helt enkelt, sa Falkehed.

Han ble sluppet fri av kidnapperne onsdag morgen. Da hadde Niclas Hammarström allerede vært fri i tre dager og oppholdt seg på et hotell i Beirut.

– Det var egentlig ikke før i går jeg kunne slappe godt av, når også Magnus var sluppet fri, sier Hammarström.

Mørke kjellere

De to journalistene ble kidnappet da de var på vei ut av Syria. De ble stoppet i en veisperring, overfalt og bortført. Deretter ventet over 40 døgn i kalde og mørke kjellere med madrasser på gulvet. De fortalte at de måtte dele seng og holdt rundt hverandre for å holde varmen.

En natt kom en av kidnapperne og hentet Falkehed. Han fikk beskjed om å ta farvel med sin kollega.

De to journalistene vet ingenting om prosessen for å få dem løslatt, bortsett fra at mange har vært involvert. De aner heller ikke hvem som står bak kidnappingen eller hvilken gruppe de tilhørte. (©NTB)

Russland har satt sikkerhetsstyrkene i alarmberedskap etter at det ble funnet fem lik med skuddskader og en bombelignende gjenstand i Stavropol-regionen.

Stavropol er bare 300 kilometer fra Sotsji, der vinter-OL skal arrangeres i februar. Byen er inngangsporten til Nord-Kaukasus, der militante islamister har truet med å ødelegge vinterlekene.

De fem likene ble funnet onsdag i fire biler på to forskjellige steder. I nærheten av en av dem ble det funnet en bombelignende gjenstand i en bøtte.

TV-kanalen Rossiya 24 melder at et sjette lik også er funnet, og at to av de drepte er lokale taxisjåfører.

Myndighetene har ikke oppgitt flere detaljer, og det er ikke klart om funnet har noen forbindelse til OL.

President Vladimir Putin har satset all sin prestisje på at vinter-OL blir en suksess, og strenge sikkerhetstiltak er iverksatt over hele landet, ikke minst etter to terroraksjoner i Volgograd i desember som kostet 34 mennesker livet.

(NTB)

(Dagbladet): Gårsdagen var en sann merkedag for Norges nasjonaløkonomi. Da passerte nemlig Statens pensjonsfond utland – også kalt oljefondet – svimlende 5110 milliarder kroner i markedsverdi. Og siden det ifølge Statistisk sentralbyrås siste folketelling bor 5,096 millioner mennesker i Norge, kan hver og en av oss si at vi har en oljeformue på over en million kroner.

Allerede 2. desember nådde oljefondet en verdi på 5000 milliarder – men det var altså først i går verdien ble så høy at Norges innbyggere har en millionandel hver.

• Se oljefondets markedsverdi til enhver tid her

- I særklasse

Dette har ikke gått upåaktet hen i utlandet. Det britiske nyhetsbyrået Reuters slår fast at «det nordiske landet er unntaket i ei tid da andre er nedsyltet i gjeld». Byrået konstaterer også at Norge har motstått fristelsen til å fråtse i oljerikdommen.

Finansminister Siv Jensen (Frp) tilskriver fondet ære for å ha jevnet ut uforutsigbare svingninger i olje- og gassprisen.

- Mange land har erfart at midlertidig høye inntekter fra naturressurser skaper relativt kortlivede oppgangstider som etterfølges av tider med vanskelige tilpasninger, sier Jensen i en e-post til Reuters.

Olav Chen, porteføljeforvalter i Storebrand, kaller oljefondet «en stor suksess».

- Det er ikke alltid sånn at råvarenasjoner klarer å forvalte formuen på en god måte. Ofte har man sett eksempler på at fristelsen til å bruke opp pengene har vært for stor, noe som har ført til økonomiske problemer seinere, sier Chen til Dagbladet.

- Berettiget beundring

- Hvilke fordeler drar hver og en av oss av millionen vi har i fondet?

- Den gir oss en stor buffer som kan gjøre forholdene mindre ille ved dårligere økonomiske tider. Norge har hatt serieflaks over lang tid, og kan ikke forvente at vi har det i framtida også. Sånn sett kan myndighetene for eksempel bruke mer oljepenger og stimulere økonomien når tilstanden forverres, sier Chen.

- Er utlandets beundring berettiget? Og hvis så, hva sier det oss om norske myndigheters styring?

- Beundringen er berettiget, spesielt om man ser i forhold til statsgjeldskrisene som har herjet mange steder i verden de siste åra, som har tvunget fram budsjettkutt og bidratt til rekordhøy arbeidsledighet. Ulempen er selvfølgelig at kostnadsnivået skyter i været, og at økonomien blir mindre konkurransedyktig i framtida. Faren er også at bekymringene er så små at man overforbruker med økt gjeldsgrad i husholdningene, som vi har sett tendenser til, sier Chen.

- Handlingsregelen gull verdt

Han påker at Norge har hatt flaks, men roser handlingsregelen, som sier at vi ikke kan bruke mer enn 4 prosent av fondets verdi i året.

- Den har vært gull verdt i forhold til selvdisiplinen. Den vært noe av det klokeste som har skjedd, og tjent Norge særdeles godt.

- Ligger handlingsregelen på et fornuftig nivå?

- Med den kraftige veksten i oljefondet burde faktisk nivået på oljepengeforbruket ha ligget enda lavere enn det det har gjort. Spesielt når rentene i Norge har vært så lave og stimulert økonomien, burde man ha holdt tilbake i finanspolitikken, sier Chen.

Han peker på at for høyt tempo i økonomien fører til inflasjon eller høyere kostnadsvekst.

- Med så lave globale renter, og med opptil 40 % av oljefondet investert i rentebærende papirer, er dagens avkastningskrav noe i overkant, og man kan i verste fall tære for mye på oljefondet ved å opprettholde dagens forbruksnivå. Da blir de framtidige pensjonsforpliktelsene mye vanskeligere å håndtere for seinere generasjoner.

Flere på trygd

Flere kommentatorer i inn- og utland har i seinere tid hevdet at Norges oljerikdommen har passivisert deler av arbeidsstyrken og ført til at mange går på trygd. Chen gir kritikerne delvis medhold.

- Til dels er dette riktig, og rikdommens svøpe. Norge har en urovekkende utvikling med tanke på økende trygdeutgifter og en fallende andel arbeidende arbeidsstokk. Arbeid er den viktigste ressursen, og en finansformue er langt ifra tilstrekkelig til å erstatte dette om den negative trenden fortsetter, sier han.

- Dette er derfor et av de viktigste områdene politikerne må ta tak i før det er for seint. Spesielt når eldrebølgen skyller over oss, er det absolutt kritisk for å få flere i arbeid. Ikke bare fordi flere arbeidende går over til pensjon, men også fordi eldreomsorgen er arbeidsintensiv og vil kreve langt flere ressurser, avslutter porteføljeforvalteren.