bilindustrien

(Dagbladet): Det som skulle være en handling i fredens tegn på Petersplassen i Vatikanet en søndag i januar, ble heller en kamp om liv og død.

Titusenvis av folk hadde møtt opp for å se barna slippe to hvite duer ut fra vinduet i det apostoliske palasset sammen med pave Frans i dag. I kulissene lurte også en måke og ei kråke.

Sekunder etter at de fredfulle duene tok vingene fatt, angrep måka og kråka de hvite fuglene, melder nyhetsbyrået AP.

Den ene skal ha mistet en del fjær, mens den andre fikk nokså hard medfart av kråka. Men duene kjempet med nebb og klør og klarte til slutt å flykte vekk, så tilstanden til duene er ukjent, ifølge AP.

Dueslippet var er handling for å appelere til fred i Ukraina.

Fredag ble det kjent at nyhetsbyrået Associated Press (AP) bryter samarbeidet med frilansfotografen Narciso Contreras. Han var ikke helt fornøyd med et bilde han tok i Syria i september, og manipulerte bort et videokamera som lå på bakken i venstre hjørne.

Uakseptabelt i fotojournalistikken.

Men Contreras var langt fra den første, og blir neppe den siste.

Nasjonalisme

Mediehistorien består av utallige liknende eksempler. Noen direkte historieforfalskende, andre mer bagatellmessige – men likefullt: Å klippe bort ting fra virkeligheten skal ikke skje.

Bare de siste åra har Dagbladet skrevet om en rekke episoder hvor våpen er redigert bort, presidenter flyttet fram i rekka og politikere rett og slett limt inn på en øde landevei.

Noen ganger er det fotografen selv som forandrer virkeligheten, før bildet sendes inn til redaksjonene, andre ganger er det avisa selv som beslutter å framstille en episode annerledes.

For det ligger politikk og nasjonalisme bak flere av sakene.

Som da Barack Obama ledet Israels statsminister Benjamin Netanyahu, palestinernes president Mahmoud Abbas, Jordans kong Abdullah og president i Egypt Hosni Mubarak ned en rød løper for tre år siden.

Amerikaneren gikk først, og så fulgte de andre etter.

Dyttet foran Obama

Den egyptiske avisa Al Ahram likte ikke dette. De sendte bildet inn i Photoshop – eller et liknende bildebehandlingsverktøy – og dyttet Mubarak fremst i rekka.

Slike grep er historien full av, og ofte har politiske motstandere regelrett blitt ekskludert fra bilder.

For et år siden så vi en situasjon med motsatt fortegn.

Nancy Pelosi, demokratenes leder i Representanenes hus i USA, prøvde å samle samtlige kvinnelige demokratiske kongressmedlemmer til et bilde. Fire av dem kom for seint til å bli med, men pressen tok likevel bilder.

Det samme gjorde Pelosis egne folk. Sistnevntes bilder gikk så gjennom en liten datatur før de havnet på nettet, og vips var de fire manglende kvinnene med – på bakerste rad.

Svevde i lufta

Noen ganger blir det bare komisk. Kineserne har en lang tradisjon for propaganda, og burde sånn sett hatt gode manipuleringskunnskaper. Det var likevel litt halvhjertet da myndighetene i Huili i sørvest i landet ville skryte av en ny vei.

Tre statsansatte menn ble rett og slett klippet ut og limt på den øde veien. På bildet ser det ut som de henger i lufta. I etterkant gikk bildet verden rundt og bloggere laget en rekke parodier.

Det kinesiske eksempelet var kanskje uskyldig.

Verre er det når bilder fra konfliktområder blir manipulert, og i hvert fall hvis det handler om å påvirke opinionen.

I juni 2010 bordet israelske kommandosoldater Gaza-aktivister i Middelhavet. På flere av bildene fra aksjonen holdt aktivistene en kniv i hånda, stikkvåpen som ble manipulert bort.

En blodig israelsk hånd ble også fjernet.

Notorisk juksemaker

Adnan Hajj frilanset for Reuters i Midtøsten fram til 2006. Da han ble sparket av nyhetsbyrået, ramlet det flere jukseskjellet ut av skapet.

Etter et flyangrep i Beirut la han på ekstra røyk for å få det til å se mer dramatisk ut enn det var i virkeligheten.

Han manipulerte også inn bomber på et et annet flyangrepbilde, og Reuters besluttet å trekke alle bildene han tok i 12-årsperioden engasjementet varte.

Krigsfotografer er blant de modigste i journalistikken, for de må tett på farlige situasjoner for å få de aller beste bilder. Brian Wilski var tett på da britene invaderte Basra i 2003, men han syntes det var litt mange folk i veien.

Derfor flyttet Los Angeles Times-fotografen en mann som bar et barn litt nærmere soldaten fremst i bildet.

Obama-hud

Barack Obama er ikke den eneste i familien som er manipulert. Også kona Michelle har vært gjennom ufrivillig bildebehandling. For et snaut år siden delte hun ut en Oscar-statuett via storskjerm, iført en kjole som viste den øverste delen av brystet og skuldrene.

En kjole kvinner i mange deler av verden aldri kunne gått med.

Det statlige iranske nyhetsbyrået Fars News Agency følte derfor de måtte kle på henne, og den jobben fikset datamaskinen.

Manipulering innen motejournalistikken er langt mer utbredt enn i nyhetsjournalistikken. Innen mote kaller de det da også retusjering, altså etterbehandling og finpussing.

Noen ganger går det imidlertid hakkende galt.

Som da Maroon 5-vokalist Adam Levine poserte sammen med en Victoria’s Secret-modell. På et av bildene mangler han nemlig mer enn bare T-skjorta, deler av midjen er også borte.

Bort med puppene

Artister og skuespillere – og media – blir ofte beskyldt for å spille på sex. Det ble for meget da Jennifer Love Hewitt skulle fronte TV-serien «The Client List» i 2012.

På plakater i Los Angeles var hun avbildet med dyp utringning. Da den samme annonse dukket opp i magasinet Entertainment Weekly var bryster og kløft redusert, og utringningen omtrent helt borte.

- Noen sendte meg et eksemplar av bildet, og jeg tenkte bare «hæ, hva skjedde?», sa skuespilleren om bildet.

Kollega Natalie Portman viste visst også for mye. Filmselskapet Universal syntes det ble litt vel mye rumpe i «Your Highness», og stringtrusa ble i traileren erstattet av en langt mer tildekkende, brun truse.

Puppene til Jennifer og rumpa til Natalie fører neppe til krig.

Den arabiske våren viste derimot hvordan spredning av budskap i sosiale medier kan føre til borgerkriger.

En bombe manipulert inn i et bilde kan få store konsekvenser.

• Dette er noen av bildeskandalene de siste åra. Nettside Four And Six har samlet langt flere «klassikere»

(Filtermagasin.no): Daff helg? Lei av å gå i skogen med planker på beina?

Her er noen tips til filmer og tv-serier du kan se på nett:

UKENS TV-SERIE: «BLACK SAILS»

Ahoy, mateys. Yo ho ho, og en bolle med ostepop. Mitt skip er lastet med sex, vold og sjørøvere! Arrr.

Beklager. Like greit å få det ut av systemet, før vi fortsetter. Arr.

Ja, denne rykende ferske TV-serien er produsert av Michael Bay, men vi liker tross alt sjørøvere mer enn vi hater ham. Dette er den andre av to prominente pirat-serier som starter i år (den andre er NBCs «Crossbones», med John Malkovich), og trolig den mest ramsalte.

«Black Sails» gir oss opprinnelseshistorien om figurene fra Robert Louis Stevenson-klassikeren «Skatten på sjørøverøya», gjenfortalt for voksne. Mer «Spartacus» enn Jack Sparrow, da.

Historien starter i piratenes gullalder, året er 1715, og sjørøverkaptein Flint (Toby Stephens) er på jakt etter et spansk skip som skal skjule gullskatter verdt flere millioner. På veien slår han seg sammen med John Silver (Luke Arnold), og møter velkjente pirater som Anne Bonny (Clara Paget) og kaptein Hornigold (Patrick Lyster).

«Black Sails» er forholdsvis fri for treben og papegøyer på skulderen, men er til gjengjeld åpen for brutale voldsomheter og pikante nakenscener. Booty time! Beklager, igjen.

Alt dette minner mistenkelig om dataspillet «Assassins Creed IV: Black Flag», noe som er helt greit for vår del.

Kabelkanalen Starz (som også står bak «Spartacus», «Magic City» og «Da Vinci’s Demons») har så stor tro på «Black Sails» at de har bestilt en andre sesong, som allerede er under innspilling. Her hjemme er serien tilgjengelig på HBO Nordic.

Ja, vi ser ironien i å laste ned «Black Sails» på Pirate Bay, men gjør helst ikke det.

HBO er forresten også aktuell med den egenproduserte serien «Looking», som tar for seg tre homofile menns hverdag i San Francisco. Så en slags «Gay-Girls».

UKENS DOKUMENTAR: «REWIND THIS»

Kom rundt leirbålet, ungdom. Hør historien om hvordan vi så på film i gamle dager, før internettet og små plater.

La oss dra langt tilbake til oldtiden, da man måtte ned i «videobutikker» for å leie noe dinosaurene kalte «VHS-kassetter».

Den underholdende dokumentaren «Rewind This» feirer videoalderen, og fungerer både som et innføringskurs og som en mimrestund for oss som fortsatt har kjelleren full av kasser med gamle videokassetter. Her er det intervjuer med hundre (!) personer som har et nært forhold til VHS: fra bransjefolk, filmskapere, journalister og forhandlere, til fans og unge entusiaster som er i ferd med å gjøre video til en hipster-fenomen.

Vi får være med samlere på loppemarked og i de få videosjappene som fortsatt finnes i USA, og videre hjem — der de viser frem vanvittige samlinger som overgår selv… vel, undertegnendes.

Så ja, jeg er muligens litt ekstra disponert for å like en film som «Rewind This».

Filmen understreker også at det er en masse godbiter som aldri er sluppet på noe annet format enn VHS, og vi får se klipp fra sære gullkorn som «Deadly Prey», Corey Haims utsøkt pinlige videodagbok «Me Myself and I» og «Bubba’s Until it Hurts» – en workout-video med salige Bubba Smith fra «Politiskole»-filmene.

Ingen av dem blir nok sluppet på Blu-ray med det første.

«Rewind This» er tilgjengelig på iTunes og Xbox Video. Hvis du synes det er helt feil å se en dokumentar som dette på VOD, kan du trøste deg med at «Rewind This» også kan kjøpes på VHS.

Mens vi er inne på dokumentarer: Filmnet kan by på den franske Marilyn Monroe-filmen «Love, Marilyn» og «Marley». iTunes har nylig lagt ut stemmelegger-dokumentaren «I Know that Voice» og «Raging Boll» – om den kontroversielle kalkunregissøren Uwe Boll.

Julian Assange-dokumentaren «We Steal Secrets: The Story of Wikileaks» er også ute, på blant annet Headweb og Viaplay.

UKENS FILM: «DISCONNECT»

Er Alexander Skarsgård i ferd med å bli indiefilmens svar på Dolph Lundgren?

I pausene mellom sesongene av «True Blood» har svensken spilt inn en rekke brukbare filmer, som slippes rett på hjemmekino i Norge. For et par uker siden tok vi for oss severdige «The East», og nå dukker han fader meg også opp i «Disconnect».

Et respektabelt drama av Oscar-nominerte Henry Alex Ruben, om en gruppe mennesker som på hvert sitt vis blir påvirket av teknologi. Jason Bateman og Hope Davis spiller foreldre til en tenåring som prøver å begå selvmord, etter å ha blitt spilt et ondskapsfullt «cybermobbing»-pek med hjelp av en falsk Facebook-profil.

Andrea Riseborough er en ambisiøs TV-reporter som jobber med en sak om mannlige «chat room»-strippere, og blir følelsesmessig involvert med en ung stripper. Alex Skarsgård og Paula Patton spiller et ungt ektepar som nylig har mistet en sønn, og deretter får identitetene sine stjålet på nettet.

Så dere, la oss snakke alvorlig om vår teknologiske hverdag, og hvordan den gjør oss innmari fremmedgjorte.«Disconnect» har en eim av «etter skoletid»-drama for bekymrede foreldre, men reddes inn med sterke skuespillerprestasjoner og en historie (eller rettere sagt tre løst sammenknyttede historier) som skildres på en høvelig realistisk, uforutsigbar og nedpå måte.

Sånn ellers serverer iTunes den svenske elitethrilleren «Call Girl», mens VOD-cinemateket MUBI byr på et gjensyn med den moderne «Nicolas Cage friker ut på crack»-klassikeren «Bad Lieutenant: Port of Call New Orleans».

Viaplay frister med den franske thrilleren «Möbius», mens SF Anytime byr på Catherine Hardwickes ungdomsthriller «Plush», og den lettere skuffende «Hyde Park on the Hudson» — som har vår mann Bill Murray i hovedrollen som president Roosevelt. Det meste med Bill Murray er tross alt verdt å se (med mindre det dreier seg om dataanimerte katter som elsker lasagne).

Regjeringen legger mandag fram et forslag om å utvide Vinmonopolets åpningstider.

Regjeringen vil  la Vinmonopolet holde åpent nyttårsaften, julaften, påskeaften, pinseaften og valgdager, melder NTB.

Det var finansminister og Frp-leder Siv Jensen som kunngjorde dette, da hun talte til årsmøtet i Buskerud Frp i dag.

Forslaget er i tråd med løftene i regjeringsplattformen og vil bli sendt fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Jensen la til at småkommuner uten eget polutsalg også vil merke forskjell. Der skal man nemlig kunne hente ut bestilte polvarer gjennom Post i butikk, så lenge denne tjenesten holder åpent. Vinmonopolets åpningstider skal ikke være styrende for dette, sa Frp-lederen ifølge NTB.

Regjeringens i denne sammenhengs mest kritiske støtteparti, Krf er åpnet for at dette kan være et forslag de vil godta.

- Vi er opptatt av å bevare vinmonopolet som en bærebjelke i norsk alkoholpolitikk. Da er vi villige til å se på disse dagene, sier nestleder i Krf, Hans Olav Syversen.

-Så dere vil stemme ja til dette forslaget?

-Vi må først se forslaget og så skal det gjennom en vanlig gruppebehandling, men det er ikke utenkelig at vi kan gå med på dette, sier han.

-Hva tror du grassrota i Krf synes om dette?

- Det kan selvsagt være delte meninger, men mange ser nok at vi skal bevare polet som et viktig og vellykket alkoholpolitisk tiltak. Så må vi ikke være dogmatiske på åpningstider, sier Syversen.

I avtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf fra i høst står det at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skal ligge fast. Vinmonopolet vil derfor ikke bli lagt ned med det første.

- Det bør være handlingsrom for å gjøre fornuftige justeringer som utvidelse av polets åpningstider. Det må være innenfor avtalen å fjerne noen regler som folk oppfatter som dusteregler, som at polet er stengt på nyttårsaften, på valgdagen og før en del helligdager, sa Venstre-representant Sveinung Rotevatn til Dagbladet da avtalen ble lagt fram.

KIEV (Dagbladet): Det begynte med en løgn.

Men det kan ende med et sannhetens øyeblikk som kan komme til å stå spikret i det unge landet Ukrainas historie.

Desperat tilbud

Dette er historien om hvordan den ungdomskriminelle Janukovitsj, som sonet flere år i fengsel, som forfalsket valget i 2004, og som er edderkoppen i et forretningsnettverk av styrtrike menn som ranet verdiene i Ukraina da Sovjetunionen forsvant, kan tape alt.

Han har trolig ikke lenger andre utveier for å overleve politisk enn å prøve og opphøye seg til diktator og bruke hæren mot folket.

I går kveld gjorde Janukovitsj et desperat grep for å redde skinnet, ved å tilby en av opposisjonslederne, Arsenij Jatsenjuk, jobben som statsminister i en ny regjering.

Dagbladet har snakket med kilder på Maidan-plassen som opplyser at tilbudet trolig vil bli avvist. Men at døra ikke lukkes helt. Dialogen fortsetter. Opposisjonen vil kreve mer konkrete løfter hvis de skal ta oppgaven med å lede regjeringen mens Janukovits sitter som president.

«Leve heltene»

Den ukrainske hovedstaden Kiev er i opprør. Da Dagbladets utsendt spiste middag på en restaurant i sentrum i Kiev i går ble samtalene rundt bordene stadig vekk avbrutt av tilfeldige menn som sa høyt: «Leve Ukraina».

Som svar kom det et kollektivt talekor fra alle bordene: «Leve heltene». Det var revolusjonen som talte. I kor.

Heltene er de som holder stand på Maidan-plassen i sentrum av byen, slik de har gjort i snart to måneder. Heltene er de som med stort mot har sloss mot politi og spesialstyrker for å presse fram en situasjon der Janukovitsj må skrive ut nyvalg, et valg han ifølge alle menigsmålinger vil tape stort.

En sint kosakk

- Jeg er her fordi Janukovitsj dreper studenter. Det er en plikt for meg som kosakk. Vi skal vinne, og den korrupte Janukovitsj må bort, sier Volodimir Prisjasjnuk.

Han er ataman, militær leder, for kosakkene i Lutsk, en av byene der opposisjonen har kastet ut sentraladministrasjonen og tatt makta i løpet av de to siste dramatiske dagene.

- Det blir seier. Se, folket står samlet, sier atamanen fra Lutsk. Han snakker med tung autoritet.

For det er drapet på fem mennesker på onsdag, og innføringen av rigorøse lover for å slå ned på demonstrasjoner i forrige uke, som har gitt opprøret den drepende kraften det nå ser ut til å ha.

En ting er at Janukovitsj er korrupt, og at domstoler blir brukt til å gi hans forretningsnettverk, populært kalt «familien», fordeler der de er i konflikt med andre forretningsnettverk.

En annen ting er at korrupsjonen for vanlige mennesker som må ha med myndighetene å gjøre er galopperende.

Men noe helt annet var det da Janukovitsj fikk vedtatt de langt på vei diktatoriske lovene mot demonstrasjoner, og da politiet begynte å drepe.

Da våknet Volodimor Prisjasjnuk, og mange med ham. Da var det virkelig alvor.

Malte seg inn i hjørnet

For dette er historien om presidenten som malte seg inn i et hjørne, og tok gale avgjørelser hele tida mens han malte.

Det begynte med at Viktor Janukovitsj 28. november ikke skrev under på samarbeidsavtalen med EU.

Allerede dagen etter var det store demonstrasjoner mot avgjørelsen, for avtalen med EU hadde ifølge meningsmålinger nesten 100 prosent oppslutning i Vest- og Sentral-Ukraina, og 60 prosent oppslutning i Øst-Ukraina, der folk tradisjonelt føler seg sterkt knyttet til Russland.

Janukovitsj svarte med vold. Han sendte de beryktede elitestyrkene Berkut mot demonstranter etter at 300 000 hadde deltatt på demonstrasjonene i Kiev.

Resultatet var et sjokk, for bilder viste brutal vold, også mot demonstranter som for lengst lå nede.

Ved juletider var det langt færre demonstranter til stede på Maidan-plassen, og kulda gjorde at lufta i den revolusjonære ballongen var i ferd med å gå ut.

Men så – 1. juledag – ble Maidan-aktivisten og journalisten Tetiana Tsjornovol brutalt banket opp av tre menn. Mistanken gikk straks til sikkerhetstyrkene, og igjen blusset demonstrasjonene opp.

Så var igjen kulde og utmattelse i ferd med å kvele det ukrainske opprøret. Men da fikk Janukovitsj vedtatt lovene som er spesiellaget for å slå ned demonstrasjoner, og som folk frykter vil bli brukt til å slå ned demonstrasjoner etter presidentvalget om et år.

Det er et valg som Janukovitsj enda en gang må forfalske for å vinne. Men hvis han trenger det så har han til neste år lover som er skreddersydde for å knuse enhver motstand. Hvis ikke…

Regimet rakner

Det er det det handler om når tusener av mennesker holder stand på Maidan-plassen til enhver tid, og titusener – eller hundretusener – kan mobiliseres med et tastetrykk på mobiltelefonen.

Regimet til president Viktor Janukovitsj ser nå ut til å rakne fra flere kanter samtidig. Byen Vinnytsia var den siste der opposisjonen tok kontroll i går. Der skal flere hundre offiserer fra Berkut ha sluttet seg til opprørerne. Minst ti byer skal nå være under opprørernes kontroll.

Også flere parlamentarikere fra Janukovitsj parti, Regionenes parti, har sluttet seg til opposisjonen.

I «hovedstaden» i Vest-Ukraina, Lviv, og i flere ande byer, skal partiorganisasjonen av Regionenes parti ha opphørt å eksistere.

Det er status – så langt – for presidenten som de siste ukene flere ganger har spent bein på seg selv.

(Dagbladet): Den en gang så innflytningsrike onkelen Jang Song-thaek ble brutalt henrettet av Nord-Koreas unge diktator Kim Jong-un i desember. Hendelsen rystet en hel verden.

Det har kommet en lang rekke spekulasjoner rundt årsaken til henrettelsen, men mye tyder på at onkelen hadde fått for stor innflytelse – ihvertfall i Kim Jong-uns øyne. Onkelen ble dømt til henrettelse for blant annet landsforræderi og kuppforsøk.

- Slektninger henrettet

Nå melder det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap at alle onkelens nære slektninger har blitt henrettet. Yonhap belager informasjonen sin på flere ulike kilder.

- Alle slektningene, inkludert barna, har blitt henrettet i stor skala, sier en kilde.

I tillegg til de to sønnene, ble også nevøer og nieser henrettet. Ifølge Yonhap er søstera Jang Kye-sun og ektemannen Jon Yong-jin, som var landets Cuba-ambassadør, blant de henrettede. Også landets Malaysia-ambassadør Jang Yong-chol, en nevø av Jang, ble henrettet.

Henrettet etter Jang

Samtlige ble kalt hjem til Pyongyang tidlig i desember og henrettet. Brorens sønner, døtre og til og med barnebarn ble også henrettet.

Det er foreløpig uklart når de ble henrettet, men det skal ha vært etter onkelens fall – altså 12. desember i fjor.

- Noen av slektningene ble skutt med pistol foran andre dersom de gjorde motstand da de ble hentet i sine hjem, sier en av kildene.

Den regelrette utrenskningen av personer knyttet til Jang Song-thaek – sammen med henrettelsen av farens gamle generaler – tyder på at Kim Jong-un ikke vil ha spor av onkelen eller «barnevaktene» som faren hadde satt til å passe på ham.