bilindustrien

Regjeringen vil  la Vinmonopolet holde åpent nyttårsaften, julaften, påskeaften, pinseaften og valgdager, melder NTB.

Det var finansminister og Frp-leder Siv Jensen som kunngjorde dette, da hun talte til årsmøtet i Buskerud Frp i dag.

Forslaget er i tråd med løftene i regjeringsplattformen og vil bli sendt fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Jensen la til at småkommuner uten eget polutsalg også vil merke forskjell. Der skal man nemlig kunne hente ut bestilte polvarer gjennom Post i butikk, så lenge denne tjenesten holder åpent. Vinmonopolets åpningstider skal ikke være styrende for dette, sa Frp-lederen ifølge NTB.

Regjeringens i denne sammenhengs mest kritiske støtteparti, Krf er åpnet for at dette kan være et forslag de vil godta.

- Vi er opptatt av å bevare vinmonopolet som en bærebjelke i norsk alkoholpolitikk. Da er vi villige til å se på disse dagene, sier nestleder i Krf, Hans Olav Syversen.

-SÃ¥ dere vil stemme ja til dette forslaget?

-Vi må først se forslaget og så skal det gjennom en vanlig gruppebehandling, men det er ikke utenkelig at vi kan gå med på dette, sier han.

-Hva tror du grassrota i Krf synes om dette?

- Det kan selvsagt være delte meninger, men mange ser nok at vi skal bevare polet som et viktig og vellykket alkoholpolitisk tiltak. Så må vi ikke være dogmatiske på åpningstider, sier Syversen.

I avtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf fra i høst står det at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skal ligge fast. Vinmonopolet vil derfor ikke bli lagt ned med det første.

- Det bør være handlingsrom for å gjøre fornuftige justeringer som utvidelse av polets åpningstider. Det må være innenfor avtalen å fjerne noen regler som folk oppfatter som dusteregler, som at polet er stengt på nyttårsaften, på valgdagen og før en del helligdager, sa Venstre-representant Sveinung Rotevatn til Dagbladet da avtalen ble lagt fram.

Men det kan ende med et sannhetens øyeblikk som kan komme til å stå spikret i det unge landet Ukrainas historie.

Desperat tilbud

Dette er historien om hvordan den ungdomskriminelle Janukovitsj, som sonet flere år i fengsel, som forfalsket valget i 2004, og som er edderkoppen i et forretningsnettverk av styrtrike menn som ranet verdiene i Ukraina da Sovjetunionen forsvant, kan tape alt.

Han har trolig ikke lenger andre utveier for å overleve politisk enn å prøve og opphøye seg til diktator og bruke hæren mot folket.

I går kveld gjorde Janukovitsj et desperat grep for å redde skinnet, ved å tilby en av opposisjonslederne, Arsenij Jatsenjuk, jobben som statsminister i en ny regjering.

Dagbladet har snakket med kilder på Maidan-plassen som opplyser at tilbudet trolig vil bli avvist. Men at døra ikke lukkes helt. Dialogen fortsetter. Opposisjonen vil kreve mer konkrete løfter hvis de skal ta oppgaven med å lede regjeringen mens Janukovits sitter som president.

«Leve heltene»

Den ukrainske hovedstaden Kiev er i opprør. Da Dagbladets utsendt spiste middag på en restaurant i sentrum i Kiev i går ble samtalene rundt bordene stadig vekk avbrutt av tilfeldige menn som sa høyt: «Leve Ukraina».

Som svar kom det et kollektivt talekor fra alle bordene: «Leve heltene». Det var revolusjonen som talte. I kor.

Heltene er de som holder stand på Maidan-plassen i sentrum av byen, slik de har gjort i snart to måneder. Heltene er de som med stort mot har sloss mot politi og spesialstyrker for å presse fram en situasjon der Janukovitsj må skrive ut nyvalg, et valg han ifølge alle menigsmålinger vil tape stort.

En sint kosakk

- Jeg er her fordi Janukovitsj dreper studenter. Det er en plikt for meg som kosakk. Vi skal vinne, og den korrupte Janukovitsj må bort, sier Volodimir Prisjasjnuk.

Han er ataman, militær leder, for kosakkene i Lutsk, en av byene der opposisjonen har kastet ut sentraladministrasjonen og tatt makta i løpet av de to siste dramatiske dagene.

- Det blir seier. Se, folket står samlet, sier atamanen fra Lutsk. Han snakker med tung autoritet.

For det er drapet på fem mennesker på onsdag, og innføringen av rigorøse lover for å slå ned på demonstrasjoner i forrige uke, som har gitt opprøret den drepende kraften det nå ser ut til å ha.

En ting er at Janukovitsj er korrupt, og at domstoler blir brukt til å gi hans forretningsnettverk, populært kalt «familien», fordeler der de er i konflikt med andre forretningsnettverk.

En annen ting er at korrupsjonen for vanlige mennesker som må ha med myndighetene å gjøre er galopperende.

Men noe helt annet var det da Janukovitsj fikk vedtatt de langt på vei diktatoriske lovene mot demonstrasjoner, og da politiet begynte å drepe.

Da våknet Volodimor Prisjasjnuk, og mange med ham. Da var det virkelig alvor.

Malte seg inn i hjørnet

For dette er historien om presidenten som malte seg inn i et hjørne, og tok gale avgjørelser hele tida mens han malte.

Det begynte med at Viktor Janukovitsj 28. november ikke skrev under på samarbeidsavtalen med EU.

Allerede dagen etter var det store demonstrasjoner mot avgjørelsen, for avtalen med EU hadde ifølge meningsmålinger nesten 100 prosent oppslutning i Vest- og Sentral-Ukraina, og 60 prosent oppslutning i Øst-Ukraina, der folk tradisjonelt føler seg sterkt knyttet til Russland.

Janukovitsj svarte med vold. Han sendte de beryktede elitestyrkene Berkut mot demonstranter etter at 300 000 hadde deltatt på demonstrasjonene i Kiev.

Resultatet var et sjokk, for bilder viste brutal vold, også mot demonstranter som for lengst lå nede.

Ved juletider var det langt færre demonstranter til stede på Maidan-plassen, og kulda gjorde at lufta i den revolusjonære ballongen var i ferd med å gå ut.

Men s̴ Р1. juledag Рble Maidan-aktivisten og journalisten Tetiana Tsjornovol brutalt banket opp av tre menn. Mistanken gikk straks til sikkerhetstyrkene, og igjen blusset demonstrasjonene opp.

Så var igjen kulde og utmattelse i ferd med å kvele det ukrainske opprøret. Men da fikk Janukovitsj vedtatt lovene som er spesiellaget for å slå ned demonstrasjoner, og som folk frykter vil bli brukt til å slå ned demonstrasjoner etter presidentvalget om et år.

Det er et valg som Janukovitsj enda en gang mÃ¥ forfalske for Ã¥ vinne. Men hvis han trenger det sÃ¥ har han til neste Ã¥r lover som er skreddersydde for Ã¥ knuse enhver motstand. Hvis ikke…

Regimet rakner

Det er det det handler om n̴r tusener av mennesker holder stand p̴ Maidan-plassen til enhver tid, og titusener Рeller hundretusener Рkan mobiliseres med et tastetrykk p̴ mobiltelefonen.

Regimet til president Viktor Janukovitsj ser nå ut til å rakne fra flere kanter samtidig. Byen Vinnytsia var den siste der opposisjonen tok kontroll i går. Der skal flere hundre offiserer fra Berkut ha sluttet seg til opprørerne. Minst ti byer skal nå være under opprørernes kontroll.

Også flere parlamentarikere fra Janukovitsj parti, Regionenes parti, har sluttet seg til opposisjonen.

I «hovedstaden» i Vest-Ukraina, Lviv, og i flere ande byer, skal partiorganisasjonen av Regionenes parti ha opphørt å eksistere.

Det er status Рs̴ langt Рfor presidenten som de siste ukene flere ganger har spent bein p̴ seg selv.

Det har kommet en lang rekke spekulasjoner rundt Ã¥rsaken til henrettelsen, men mye tyder pÃ¥ at onkelen hadde fÃ¥tt for stor innflytelse – ihvertfall i Kim Jong-uns øyne. Onkelen ble dømt til henrettelse for blant annet landsforræderi og kuppforsøk.

- Slektninger henrettet

Nå melder det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap at alle onkelens nære slektninger har blitt henrettet. Yonhap belager informasjonen sin på flere ulike kilder.

- Alle slektningene, inkludert barna, har blitt henrettet i stor skala, sier en kilde.

I tillegg til de to sønnene, ble også nevøer og nieser henrettet. Ifølge Yonhap er søstera Jang Kye-sun og ektemannen Jon Yong-jin, som var landets Cuba-ambassadør, blant de henrettede. Også landets Malaysia-ambassadør Jang Yong-chol, en nevø av Jang, ble henrettet.

Henrettet etter Jang

Samtlige ble kalt hjem til Pyongyang tidlig i desember og henrettet. Brorens sønner, døtre og til og med barnebarn ble også henrettet.

Det er foreløpig uklart nÃ¥r de ble henrettet, men det skal ha vært etter onkelens fall – altsÃ¥ 12. desember i fjor.

- Noen av slektningene ble skutt med pistol foran andre dersom de gjorde motstand da de ble hentet i sine hjem, sier en av kildene.

Den regelrette utrenskningen av personer knyttet til Jang Song-thaek – sammen med henrettelsen av farens gamle generaler – tyder pÃ¥ at Kim Jong-un ikke vil ha spor av onkelen eller «barnevaktene» som faren hadde satt til Ã¥ passe pÃ¥ ham.

Russiske sikkerhetsstyrker skal ha funnet fram til et hus de mente de skyldige terroristene hadde tilhold, men lot noen kvinner med små barn og babyer slippe unna.

«Sorte enker»

Nemtsova husker at kvinnene var rasende.

- Jeg er klar for å gjøre hva som helst. Jeg kan sprenge meg selv i lufta sammen med alle disse ikke-troende, sa en av kvinnene til henne.

NÃ¥ skriver Nemtsova i en artikkel i Newsweek at hun har fÃ¥tt opplyst fra myndighetene i  Makhatsjkala at den rasende kvinnen hun snakket med for to Ã¥r siden var Ruzana Ibragimova – den «sorte enka» russiske sikkerhetsmyndigheter frykter har kommet seg til Sotsji.

Det ble slått terroralarm etter at hun skal ha blitt obsververt i OL-byen, og det henger en rekke etterlyst-plakater i byen. Ibragimova, som også er kjent som Salima, «halter lett, albuen bøyer seg ikke, og hun har et ti cm. langt arr på det venstre kinnet».

Flere har forsvunnet

Dagbladet skrev i g̴r om de voldsomme sikkerhetstiltakene russerne har satt i verk foran OL i Sotsji Рdet store prestisjeprosjektet til Russlands president Vladimir Putin.

Mer enn 50 milliarder dollar har Vinterlekene i Sotsji kostet – mye mer enn noe annet OL har det kostet.

Derfor brukes det mye ressurser p̴ sikkerheten Рfor Putin er det fremste hat-objektet for radikale islamister i Russland, etter at han startet den 2. tsjetsjenske krig i 1999, og knuste islamistenes faktiske selvstyre i Tsjetsjenia.

Blant annet vil opptil 40 000 politi- og sikkerhetsstyrker være stasjonert i OL-byen, i tillegg til luftvernstiltak, dykkere og spesialstyrker som skal saumfare fjellene for terrorister som prøver å unngå de mange sikkerhetssjekkene inn til byen.

Russiske sikkerhetsstyrker har dessuten gjennomført operasjoner som raskt kan minne mer om drapsraid i blant annet Makhatsjkala. I tillegg har mange unge menn sporløst forsvunnet fra Nord-Kaukasus den siste tida.

Lover «gave»

Gruppa som pÃ¥tok seg ansvaret for terroraksjonene 29. og 30. desember i byen Volgograd, der til sammen 34 mennesker ble drept, har advart Putin mot Ã¥ avholde vinterlekene – og truer med en «gave» til bÃ¥de ham og turistene som kommer.

- Hvis du holder OL, vil vi gi deg en gave for at blodet til uskyldige muslimer blir sølt over hele verden: I Afghanistan, Somalia og i Syria. For turistene som kommer: Det vil være en gave til dere også, har gruppa Vilayat Dagestan sagt.

I tillegg har den fryktede opprørslederen Dokka Umarov har også kommet mot trusler mot lekene.

Advarer sine borgere

Til tross for de mange sikkerhetstiltakene har blant annet amerikanerne kommet med oppdaterte reiserÃ¥d - i tillegg til alvorlige anbefalinger til brukere av det amerikanske OL-antrekket.Â

I sitt reiseråd advarer amerikanerne åpent mot terrorfaren og den mulige tilstedeværelsen av såkalte «sorte enker» i Sotsji. 

Amerikanske myndigheter har gjort det klart at de vil sende to krigsskip til Svartehavet for å ligge klare dersom noe skulle skje, blant annet for å kunne evakuere amerikanere fra Sotsji.

Kriseøvelse for norske utøvere

De norske utøverne har ogsÃ¥ sikret seg mot terror. Dagbladet har tidligere fÃ¥tt bekreftet at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Olympiatoppen arrangerte kriseøvelse i oktober.Â

Temaet for øvelsen: Worst case scenario: Hva gjør man dersom ei bombe går av? Hvordan skal vi opptre hvis en utøver blir kidnappet? og flere andre problemstillinger.

- Det er arrangøren og arrangørlandet som skal garantere for sikkerheten til deltakerne, men vi har tatt høyde for ulike scenario, har Halvor Lea, Olympiatoppens medierådgiver, opplyst til Dagbladet.

- Vi har hatt en beredskapsøvelse allerede. Fram mot OL skal vi finpusse forberedelsene.

Det har kommet en lang rekke spekulasjoner rundt Ã¥rsaken til henrettelsen, men mye tyder pÃ¥ at onkelen hadde fÃ¥tt for stor innflytelse – ihvertfall i Kim Jong-uns øyne. Onkelen ble dømt til henrettelse for blant annet landsforræderi og kuppforsøk.

- Slektninger henrettet

Nå melder det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap at alle onkelens nære slektninger har blitt henrettet. Yonhap belager informasjonen sin på flere ulike kilder.

- Alle slektningene, inkludert barna, har blitt henrettet i stor skala, sier en kilde.

I tillegg til de to sønnene, ble også nevøer og nieser henrettet. Ifølge Yonhap er søstera Jang Kye-sun og ektemannen Jon Yong-jin, som var landets Cuba-ambassadør, blant de henrettede. Også landets Malaysia-ambassadør Jang Yong-chol, en nevø av Jang, ble henrettet.

Henrettet etter Jang

Samtlige ble kalt hjem til Pyongyang tidlig i desember og henrettet. Brorens sønner, døtre og til og med barnebarn ble også henrettet.

Det er foreløpig uklart nÃ¥r de ble henrettet, men det skal ha vært etter onkelens fall – altsÃ¥ 12. desember i fjor.

- Noen av slektningene ble skutt med pistol foran andre dersom de gjorde motstand da de ble hentet i sine hjem, sier en av kildene.

Den regelrette utrenskningen av personer knyttet til Jang Song-thaek – sammen med henrettelsen av farens gamle generaler – tyder pÃ¥ at Kim Jong-un ikke vil ha spor av onkelen eller «barnevaktene» som faren hadde satt til Ã¥ passe pÃ¥ ham.

- Mens folk hadde det hyggelig og danset under bryllupsfesten, kastet en uidentifisert mann en granat inn i folkemengden. Granaten eksploderte og ni ble drept, sier politisjef Horm Thul.

Hendelsen skjedde i Prasat Sambo-distriktet i Kampong Thom-provinsen rundt 170 km nord for hovedstaden Phenom Penh. Politiet mistenker ikke terror.

- Det var ikke en terrorhandling. Vi har innledningsvis konkludert med at et trekantdrama er motivet bak angrepet, sier Thul.

Så langt er ingen personer pågrepet etter hendelsen, men politiet etterforsker saken.

Det er anslått at det er rundt 150 politifolk som befinner seg i konferansesenteret Ukrainian House, ifølge det russiske nyhetsbyrået RT. Rundt 2000 demonstranter skal ha deltatt i angrepet på den provisoriske politibasen.

Nyhetsbyrået melder at demonstrantene startet med å knuse vinduene og kaste brannbomber inn i bygget. De skal ha ropt «skam!». Flere av dem klarte å ta seg inn i konferansesenteret i sentrum av den ukrainske hovedstaden.

Sikkerhetsstyrkene svarte med sjokkgranater, ifølge en korrespondent fra nyhetsbyrået AFP.

Deretter dannet demonstrantene det som ser ut til å være en slags fri korridor, tilsynelatende laget for å gi politifolkene fri ferdsel ut.

Demonstrantene oppfordrer politifolkene til å forlate bygningen frivillig, men det har hittil ikke kommet noen ut.

Det har også ankommet to ambulanser, som står i enden av korridoren.

Dramatikken kan følges direkte i videovinduet i toppen.

Opprøret i Kiev – som i resten av landet – pÃ¥gÃ¥r pÃ¥ flere fronter. Tidlig i natt ble demonstrantene ved Dynamo-stadioen flombelyst av politiet med lyskastere.

Saken oppdateres.

Det bekrefter operasjonsleder Morten Kronen i Hordaland politidistriktet overfor Dagbladet ved 23-tiden.

Ifølge Utenriksdepartementets pressetalsmann Frode Overland Andersen har ikke UD seint lørdag flere bekreftede opplysninger om saken enn tidligere i dag.

- Vi har fått oppgitt en identitet, men har ikke fått de bekreftelsene vi har bedt om, sier Overland Andersen til Dagbladet.

Skutt av spesialstyrker

Navngitte kilder i serbisk politi og rettsvesen opplyser til serbisk- og albanskspråklige nyhetsnettsteder og til den serbiske nasjonalkringkastingen RTS at nordmannen ble skutt av spesialstyrker ved 07.45-tiden lørdag.

Politiet skal ha blitt tilkalt like over klokka 07 i forbindelse med en krangel mellom nordmannen og en annen person.

Da skal nordmannen ha angrepet en politimann med murstein, tatt våpenet hans og skutt mot en minibuss med grensepoliti på vei hjem etter vaktavløsning.

Så skal han ha forskanset seg i en leilighet han disponerer i sentrum av byen sammen med sin kone, som er makedonsk statsborger.  Politiet skal ha stormet leiligheten, og det var da den norske statsborgeren ble skutt og drept.

Bevoktet grense

Det er store politistyrker i Presevo, som er en av de viktigste grenseportene inn i Serbia og videre inn i Ungarn og Schengen av flyktninger fra Syria, Midtøsten forøvrig og fra Afrika. Våpensmugling er også en årsak til den intense grensekontrollen.

Presevo med om lag 35 000 innbyggere har stor majoritet av innbyggere med albansk bakgrunn.

Men politisjefen i provinsen Pcinjas hovedstad Vranje sier til lokale medier at konflikten som den norske statsborgeren var innblandet i, ikke har noe med etniske motsetninger i gjøre.