bilindustrien

Natt til torsdag kom igjen meldinger om sammenstøt i den ukrainske hovedstaden Kiev, men det var uklart hvor omfattende de var.

Kanskje var det stille før stormen. Opposisjonsleder og tidligere bokser Vitalij Klitsjko har varslet at demonstrantene «går til angrep» hvis ikke Janukovitsj gjør innrømmelser torsdag.

Et av de viktigste kravene er at presidenten må oppheve en rekke nye, strenge lover som regulerer demonstrasjoner.

Titusener i gatene

Klitsjko får støtte fra tidligere økonomiminister Arsenij Jatsenjuk.

– Jeg vil ikke leve i skam. I morgen vil vi gå framover sammen. Kommer det et skudd i pannen, får det så være, sa Jatsenjuk etter at han, Klitsjko og en tredje opposisjonsleder møtte presidenten onsdag.

Sent på kvelden var det rundt 50.000 mennesker i gatene i hovedstaden, og mange ropte at Janukovitsj må gå av. Noen prøvde å forsterke barrikadene på Uavhengighetsplassen i sentrum med sandsekker fylt med snø. Stadig flere bildekk ble kastet inn i store bål.

- Presidenten ansvarlig

I en ny artikkel i avisa Bild skriver Klitsjko at presidenten har ansvaret for at volden i byen har forverret seg kraftig. Opposisjonslederen kommer også med skarp kritikk av de nye lovene.

- Folket vet godt at det bare er presidenten som er ansvarlig, at det var han selv som innførte disse utrolige lovene, skriver opposisjonslederen.

Demonstrasjonene mot Janukovitsj har pågått siden november, da presidenten overraskende sa nei til en omfattende samarbeids- og frihandelsavtale med EU og i stedet vendte seg mot Russland. Men etter hvert har de utviklet seg til en kamp mot korrupsjon og mot en stat som aktivistene omtaler som «lovløs» – nettopp på grunn av de nye lovene som er innført.

President Janukovitsj avviser beskyldningene fra opposisjonen og insisterer på at han er imot all bruk av vold. Han har også oppfordret folk til ikke å la seg lede av «politiske radikale».

Fredelig revolusjon

Ikke siden oransjerevolusjonen for ti år siden har situasjonen vært like anspent i Ukraina, og mange spør seg nå om en ny revolusjon er på gang. Men omveltningen i 2004 var fredelig, og ikke en eneste vindusrute ble knust.

Onsdag forsøkte en av lederne for oransjerevolusjonen, Jurij Lutsjenko, å få opprørspolitiet til å endre side.

- Dere beskytter gjengen som har ranet dette landet. Dere pleide å være landets stolthet, men nå er det mafiaen som står bak dere, sa han.

Samme dag ble fem aktivister rapportert drept, og opposisjonsledere har gjort det klart at det neste døgnet vil bli avgjørende.

(NTB)

Betraktningene om norsk klimaframtid kommer fra seniorforsker Hans Olav Hygen, seksjonsleder for klimainformasjon ved Meteorologisk institutt:

– Jeg ser noen tegn nå som gjør meg mer skremt, mer enn jeg var for ti år siden. Vi ser tendenser til at klimaet endres på en måte som vil få dramatiske konsekvenser. I global sammenheng er Norge heldig. Det er ikke forventet at vi får de mest ekstreme værtypene, og vi har gode forutsetninger for å kunne takle endringene. Men det blir varmere og våtere, og vi må tilpasse oss, sier Hygen til NTB.

Mye vann

Desember måned i fjor var den åttende varmeste og nest våteste siden 1900. Særdeles mye nedbør falt i Østfold, Agder-fylkene og Rogaland. Alt tyder på at dette blir regelen heller enn unntaket framover:

- Vi vet med stor grad av sikkerhet at vi har mer ekstremnedbør i vente, altså kraftig regn med følgene det får. Skillet mellom øst og vest i Norge, nedbørmessig, ser ut til å bli større i framtiden, med mest nedbør i vest. Generelt er det slik at store vassdrag kan ta unna vannmengdene, mens mindre vassdrag vil gå over sine bredder, noe som vil kunne forårsake store lokale problemer og følgeskader på grunn av flom, skred og ras. Dette er vi nødt til å ta inn over oss, sier Hygen.

Når det gjelder vind er det ingen klare resultater som tilsier at det skal bli ekstreme tilstander, men det ventes flere ekstremvær à la Hilde og Ivar, som herjet landet i fjor.

Kystnære, flate områder vil få problemer når det kommer stormflo og havnivået stiger over en halv meter. Det har for eksempel Bryggen i Bergen og Stavanger sentrum fått erfare.

Klimatjenester

Hygen er opptatt av å legge til rette for at samfunnet og privatpersoner kan forberede seg på og tilpasse seg klimaframtiden.

- Vi kan ikke bygge slik vi gjorde før, da for eksempel byer ble anlagt helt nede ved vannkanten. Vi må ta det inn over oss i alle faser av samfunnsplanlegging og detaljplanlegging: Hvilke løsninger gjør oss mest robuste? Det handler om dreneringsmuligheter, materialvalg og byggeteknikk. Vi har veldig mye god kunnskap i Norge, og mye av det kan kombineres på tvers av fagmiljøer slik at vi får mest mulig ut av det. Hvis vi klarer det, kan klimaberedskapen bli veldig bra, sier han.

Målet er å åpne et klimaservicesenter på Meteorologisk institutt, slik at alle som trenger informasjon i sin planlegging, kan henvende seg et sted og få alle projeksjoner, tips og råd ett sted.

Mest utsatt

Globalt sett er Norge heldig plassert, med økonomi og samfunnsstruktur til å kunne takle kriser. Men vi skal vokte oss for å føle at vi sitter trygt, mener Hygen. Sekundære følger av klimakriser andre steder i verden vil nå oss, som når millioner av klimaflyktninger trenger bistand eller hvis pandemier bryter ut under store kriser.

– I Bangladesh bor over 20 millioner mennesker under én meter over havet. Hvis havnivået stiger en meter, må alle finne et nytt sted å bo, påpeker Hygen.

En annen endring som vil påvirke Norge, er minkende mengder snø.

– Det vil ta tid, først vil økte nedbørsmengder gjøre at innlandet kan vente mer snø, men deretter, fra rundt midten av århundret, vil den stigende temperaturen gjøre at det blir mindre og mindre snø. Dette vil bli veldig merkbart. Mange av de bynære områdene som i dag har tilgang på skiløyper, vil miste det. Det er ikke nødvendigvis krise, men det er en stor endring, sier Hygen. (©NTB)

På «Money League-listen» til selskapet Deloitte dro Real Madrid inn rundt 4,3 milliarder kroner i sesongen 2012/2013.

Real Madrid følges av klubbene Barcelona, Bayern München og Manchester United.

Franske PSG er den klubben som klatret mest på pengelisten i den samme perioden. De tjente 3,3 milliarder kroner og er plassert som nummer fem.

– Man kan si at deres milliardprosjekt begynner å gi uttelling, sier Andreas Frountzos i Deloitte.

For PSGs del er det særlig sponsorinntektene som har økt. Det dro også inn mange penger på at David Beckham ble hentet til klubben. At to spanske klubber topper listen skyldes i stor grad at klubbene selv fritt forhandler fram egne TV-avtaler.

Da Deloitte laserte sin første pengeliste i 1996/1997 var det bare Manchester United som tjente mer enn 100 millioner euro. Nå gjør alle klubbene i topp-30 det. (©NTB)

 Torsdag skal konsernsjef Per Strömberg i ICA AB Sverige ha et møte med Konkurransetilsynet i Bergen. Der vil han argumentere sterkt for at samarbeidet med NorgesGruppen skal bli en realitet.

- Vi kommer til å vektlegge de positive sidene om tilsynet sier ja til avtalen, men også hva som kan bli konsekvensen om det blir nei, sier kommunikasjonsdirektør i ICA Norge, Bjørn Takle Friis, til Nationen.

Han er klokkeklar på hva som kommer til å skje om Konkurransetilsynet sier nei.

– Om det blir nei fra Konkurransetilsynet, er det mer og mer sannsynlig at ICA legger ned butikkene i Nord-Norge og i distriktene i Sør-Norge, sier han. Årsaken er at logistikken er dyr og gjør at kjeden taper mye penger på butikker i sparsomt befolkede strøk.

En nedleggelse kan i verste fall ramme 98 Ica-eide butikker i Nord-Norge, 57 av dem i butikkonseptet Matkroken. I Sør-Norge er det 119 slike butikker som kan rammes.

Det er nå ett år siden NorgesGruppen og ICA skrev under den omstridte samarbeidsavtalen. Nå har tilsynet varslet at avgjørelsen tas i slutten av februar.

– Signalene tyder på at det kommer et varsel om stans av avtalen, sier Friis.

(©NTB)

(Hegnar.no): De siste ukene har kronen tendert sideveis mot euro, men volatiliteten fra dag til dag har til tider vært relativt stor, slår DNB-økonom Camilla Viland fast.

Svingningene i kronekursen skyldes ifølge DNB Markets i stor grad handel i valutakryssen SEKNOK.

Hvorfor vil så mange ha svenske kroner?

Den svenske krona (SEK) har steget så langt i år og noteres nå i overkant av 0,95 norske kroner, omkring de høyeste nivåene siden 2004.

Og det mange spør seg er hvorfor investorer foretrekker SEK fremfor NOK?

- Veksten i svensk økonomi har ikke vært spesielt sterk og inflasjonen er svært lav, noe som fikk Riksbanken til å kutte renten i desember. Følgelig har den faktiske forskjellen mellom norske og svenske renter økt, noe som isolert sett skulle gjøre norske kroner mer attraktive, sier hun i onsdagens morgenrapport.

Utviklingen i renteforskjellen kan altså ikke forklare utviklingen.

Det er økonomien som svinger

- En årsak til at den svenske kronen styrker seg i forhold til den norske synes å være den relative økonomiske utviklingen. Mens veksttakten har avtatt i Norge og er forventet å forbli under pari i år, er det tegn til at aktiviteten tar seg opp i Sverige, sier hun.

Hun legger til at svenske nøkkeltall så langt i år i all hovedsak har vært positive. Sverige er også kjent som et åpent land, hvor aktiviteten i større grad enn i Norge, svinger med internasjonale konjunkturer.

- Det at veksten nå tar seg opp i industrilandene taler for at svensk eksport kan øke og bidra til sterkere vekst i økonomien fremover, sier hun i bankens morgenrapport onsdag.

Men oppgangen vil ikke var, skal vi tro DNB-økonomen. Viland tror at den svenske kronen vil tape terreng igjen i forhold til den norske gjennom det neste året.

Flere nyheter

- Kina er mer likestilt enn Sverige
- Dette er helt tullete – det er høl i huet
Fikk 1300 søknader på 8 stillinger