bilindustrien

(Dagbladet): De oppsiktsvekkende opplysningene om at Israel skal ha tatt saken i egne hender da de skyldige bak bombene i Buenos Aires på 1990-tallet avvises på det sterkeste av israelske myndigheter.

- Komplett tøv

Det er  Israels tidligere ambassadør i Argentina, Itzhak Aviran, som har kommet med opplysningene til det jødiske nyhetsbyrået AJN.

- Det store flertallet av de ansvarlige er ikke lenger blant oss, og vi gjorde det selv, sier Aviran, som var ambassadør i landet fra 1993 til 2000.

- Dette er komplett tøv, sier talsmannen Yigal Palmor til nyhetsbyrået AP.

Palmor vil imidlertidig ikke utdype hva som er tøv – for Aviran kommer også med et angrep på myndighetene i Argentina – som han mener ikke gjorde noe for å komme til bunns i saken.

- Vet hvem som sto bak

29 mennesker ble drept da det eksploderte en bombe utenfor den israelske ambassaden i Argentina i 1992. To år senere ble 85 mennesker drept i en bombeeksplosjon utenfor et jødisk senter i Buenos Aires.

- Vi vet hvem som sto bak ambassadebombingen, og vi vet at de gjorde det på nytt to år senere, sier han til AJN.

Aviran sier ikke noe om hvem Israel mener sto bak de to bombene, eller hvem landet har tatt av dage.

Mistenker Iran

Argentina har aldri fått tatt noen for terroren, men det har blitt tatt ut tiltale mot åtte iranere i forbindelse med bombingen i 1993, og argentinske myndigheter har krevd dem utlevert fra Iran.

Blant de åtte er Irans tidligere president Akbar Hashemi Rafsanjani og tidligere forsvarsminister Ahmad Vahidi.

Argentinske myndigheter mistenker også Iran for å ha stått bak ambassadebomben i 1992, men Iran har gjentatte ganger nektet ethvert kjennskap til de to bombene.

- Ikke snev av sannhet

En israelsk diplomatisk kilde avfeier også den tidligere ambassadørens påstand, melder NTB.

- Han er totalt avsondret fra virkeligheten i Israel. Det fins ikke snev av sannhet i det han sier, sier kilden til israelsk radio.

Over halvparten av de spurte sier nei til søndagsåpne dagligvarebutikker i Norge, ifølge en måling som Respons har utført for Aftenposten.

58 prosent mener det ikke bør gis adgang til at også større dagligvarebutikker holdes stengt på søndager. I dag kan bare bensinstasjoner, samt matbutikker på inntil 100 kvadratmeter, de såkalte brustadbuene, holde søndagsåpent.

38 prosent av de spurte mener at også større matbutikker må få lov til å holde søndagsåpent. 4 prosent er usikre på om søndagsåpne matbutikker bør tillates.

I en tilsvarende meningsmåling Sentio nylig gjorde for Klassekampen, sa 67 prosent at de er imot søndagsåpne butikker, mens 29 prosent sier at de er tilhengere av dette.

I regjeringserklæringen står det at regjeringen vil «tillate butikker å holde søndagsåpent» og at dette skal gjelde alle typer butikker. Hvis de to målingene er representativ for folkets mening, er regjeringen dermed i utakt med velgerne.

– LO, NHO, bransjen, de ansatte og folket er mot dette. Å ha én annerledes dag i uken, som er med på å gi en større ro, er veldig bra. Jeg tror ikke det norske folk ønsker et enda sterkere kommersielt press, sier Kristelig Folkeparti-leder Knut Arild Hareide til Aftenposten.

Høyres kulturpolitiske talsmann Svein Harberg sier han har sans for Hareides argument om å verne om én rolig dag i uken, men legger til at folk som enkeltpersoner kan velge. Butikkansatte velger dessuten selv hvor de vil jobbe og dagens arbeidstidsavtaler regulerer arbeidet, påpeker han.

Regjeringen tar fatt på arbeidet med å vurdere endringer senere denne måneden.

(NTB)