bilindustrien

(Filtermagasin.no): Å lage troverdige beskrivelser fra pressemiljøer kan være vanskelig, noe utallige film- og tv-serier har vist ved gjentatte anledninger. Som regel blir journalister enten presentert som sensasjonshungrige skurker uten ryggrad, eller som kompromissløse helter som ofrer alt i jakten på sannheten.

Den nye NRK-krimserien «Mammon» hadde som mål å presentere et mer nyansert bilde av livet i en nyhetsredaksjon. Men lykkes den?

Det krangles det heftig om i etterkant av premieren i går kveld. Og som vanlig er det journalistene selv som er mest høylytte i diskusjonen.

- Vi har aldri sagt at «Mammon» er perfekt. Men vi har forsøkt å lage en underholdende historie om at god journalistikk er viktig og hvordan journalistisk makt brukes og misbrukes, sier manusforfatter Gjermund Stenberg Eriksen til Filter.

Full av feil

Mangeårig filmkritiker (blant annet for Filter) Brita Møystad er blant dem som var kjapt ute med sin dom over serien på sosiale medier. På sin Facebook-side skriver hun:

- Halvveis i første episode av «Mammon» og jeg er imponert: ikke én klisje har fått ligget urørt!

Kommentator Frank Rossavik klager på sin side over mangelen på troverdighet.

- Mammon er så lite troverdig at de heller burde ha laget den som musical. Har skrudd av for godt.

- Stryker i samfunnsfag

Aftenpostens Jan Gunnar Furuly er blant dem som reagerer på at Økokrim gjennomfører en razzia i Aftenavisens lokaler. Også i serien vises det til at ransakelser av denne typen er høyst uvanlig, men likevel blir det for dumt mener kulturjournalisten:

- Jaha? Økokrim inn i redaksjonen? Manusforfatterne stryker i samfunnsfag. Latterlig og lite troverdig, skriver han på Twitter.

Aftenavisen er naturligvis basert på Aftenposten, og nyansatt redaktør Espen Egil Hansen stiller seg i rekken av dem som uttrykker en viss skepsis:

- «Mammon» er ikke dårlig, men nå har vi tilgang til og sammenlikner med det beste fra resten av verden #hbo #netflix #dr #iTunes

- Bornert og ironisk

Så hører det også med til historien at «Mammon» stort sett fikk gode kritikker av tv-anmelderne (som, vil vi anta, også jobber i redaksjoner).

Og det finnes også journalister som mener seriens framstilling av journalister er innenfor det man må akseptere av en fiksjonsserie.

- Bornert og ironisk når tabloidjournalister på Twitter kritiserer «Mammon» for manglende troverdighet og svak gjengivelse av virkeligheten, skriver Lars Backe Madsen, som i fjor mottok SKUP-prisen for saken «Dopingmafiaen».

Aftenpostens Kristoffer Rønneberg er også forundret over noen av de mest kritiske reaksjonene:

- Lovende start på «Mammon». Skjønner ikke helt hvorfor det er problematisk at den ikke tegner et helrealistisk bilde av en avisredaksjon.

Var forberedt

Manusforfatter Gjermund Stenberg Eriksen forteller til Filter at han var noenlunde forberedt på at det kom til å komme innvendinger fra journalister.

Stenberg Eriksen er utdannet humanist og har bakgrunn som reklamemann, men har hentet inn mange innspill fra journalister underveis. Blant annet er Peter Raaum, tidligere kulturredaktør i Dagbladet, en av mange pressefolk som er brukt som konsulent.

- Vi regnet med at journalister ville mene mye om hvordan de selv blir framstilt. Akkurat som mange andre yrkesgrupper mener noe om framstillingen av deres virkelighet når journalister skriver om dem, sier han.

Stenberg Eriksen ønsker ikke å svare altfor konkret på kritikken som er rettet mot serien fra journalisthold, men påpeker at man må skille mellom troverdighet (at noe kan skje) og realisme (noe som skjer til stadighet) når man vurderer en serie. En tv-serie som «Mammon» beskriver uvanlige hendelser, men står og faller på om de beskrives på en troverdig måte.

Manusforfatteren er også forundret over at kulturjournalister velger å diskutere en serie på Twitter mens den pågår.

- Jeg syns det er rart at et tv-drama åpenbart oppfattes som et såpass halvveis kulturprodukt at det er greit å komme med sterke meninger på Twitter om den mens serien sendes. Jeg ser ikke helt at det er veien å gå for kulturjournalistikken, sier han.

Denne saken ble opprinnelig publisert på film- og tv-bloggen Filter.

(Dagbladet): Sverige er rystet etter det som beskrives som et svært brutalt angrep på en 12 år gammel gutt, ved 1645-tida nyttårsaften ettermiddag.

Etter det både Dagbladet og svenske Expressen erfarer ble gutten både skutt og stukket med kniv, og svensk politi har vært klare:

Gutten var ikke et tilfeldig offer.

Lokalavisa Borås Tidning skriver torsdag at 12-åringen er en papirløs flyktning. Gutten skal ifølge Borås Tidning ha levd i skjul i byen, som ligger omkring tre kvarters kjøring øst for Göteborg.

Politiet søkte i går i området der angrepet har skjedd med metalldetektor.

Borås Tidning skriver at det er gjort konkrete funn i området. Det er ikke kjent hva dette er.

Politiet opplyste i går at de søker etter en mann som skal ha løpt vekk fra skadestedet. Han ble beskrevet som omkring 1,80 høy, med kort hår og søreuropeisk utseende. Han skal ha vært iført mørke klær og en refleksvest.

Etterforskningsleder Anders Sandholm sier til Göteborgs-Posten at gutten har det etter forholdene bra – og at han nå ser ut til å overleve det brutale angrepet.

Gutten svevde lenge mellom liv og død.

- Det ser ut som han skal klare seg, sier Sandholm

Etterforskningsledelsen er torsdag formiddag i møter, og politiet hadde ingenting nytt å meddele.

- Vi kommer tilbake med mer informasjon i løpet av dagen, sier pressetalsmann Thomas Fuxborg til Dagbladet.

(Dagbladet): Foto- og videodelingsappen Snapchat har blitt svært populær det siste året, men det har også blitt avdekket en rekke sikkerhetsfeil ved appen.

Når man mottar et bilde eller en video i Snapchat,er det bare mulig å se dette i noen få sekunder, før det forsvinner.

Fant 4,6 millioner telefonnummer

I 2013 ble det flere ganger advart mot at bildene man sender ikke nødvendigvis blir borte for alltid, selv om selskapet hevder at dette er tilfellet.

Blant annet kom det i oktober en ny app på markedet som gjorde det mulig å lagre bildene og videoene man mottar og se dem når man vil, uten at avsender får vite noe som helst.

I fjor kom det også fram at selv om Snapchat sletter bildene fra sine servere, så blir de ikke borte fra telefonen, de er bare gjemt i en mappe. Den 24 år gamle studenten Richard Hickman avslørte overfor Business Insider hvordan man enkelt kunne finne dem igjen.

Nå har det igjen dukket opp en ny svikt i Snapchats sikkerhetssystem. En gruppe anonyme hackere har nemlig avdekket telefonnummer, lokasjonen og brukernavnene til 4,6 millioner amerikanske brukere av appen. Dette for å sette fokus på Snapchats sikkerhetsmessige problemer, ifølge Daily Mail.

Sensurerte opplysningene

Databasen med telefonnummerene ble offentliggjort en knapp uke etter at Snapchat hevdet at de hadde rettet opp i en tidligere feil, som også skal ha kunnet satt brukeres personlige opplysninger i fare, skriver avisa.

«For nå har vi sensurert de to siste sifrene i telefonnumrene for å unngå spam og misbruk», skrev hackerne på nettsiden der de offentliggjorde listene over brukeres private informasjon.

Da en annen gruppe tidligere oppdaget sikkerhetsfeil ved Snapchats systemer, svarte selskapet dette i et blogginnlegg:

«I løpet av det siste året har vi iverksatt ulike sikkerhetstiltak for å gjøre det vanskeligere å finne brukeres private informasjon. Vi har nylig satt igang ekstra tiltak og vil fortsette å gjøre forbedringer for å bekjempe spam og misbruk.»