bilindustrien

Har du kollegaer, naboer eller andre som du har vanskelig for å komme overens med? Med noen grep kan du få et enklere forhold til disse. Vennlighet er et stikkord.

Mens vi velger våre venner og kjærester, velger vi som regel ikke våre sjefer, kolleger, naboer eller familiemedlemmer. Likevel må vi forholde oss til dem – dag ut og dag inn, år etter år – vi blir nødt til å “spise” også det vi ikke liker på tallerkenen vår.

Offerrollen

- Første spørsmål du bør stille deg er: “Er jeg spiselig for meg selv?”

Det sier Erik Møller, coach og gründer av coachbedriften Zen leadership, til Bedre Helse.

– Den effekten vi har på andre, reflekterer ofte forholdet vi har til oss selv. Skaper vi konflikter rundt oss, går folk oss på nervene eller vi føler oss misforstått, utestengt eller lignende, bør vi spørre oss hvilken rolle vi selv spiller, sier han.

Offerrollen er den verste rollen vi kan spille, ifølge coachen.

- Er du et selvdefinert offer, vil du som regel bli uspiselig for andre. De vil kanskje synes synd på deg en stund, og så vil de begynne å irritere seg. For på et eller annet tidspunkt er det ikke synd på deg lenger. Offerrollen kan også være selvforsterkende – for hvordan blir et offer et offer? Ingen kan behandle deg dårlig hvis du ikke tillater det. I Norge i dag har faktisk flesteparten et valg, sier coachen.

– Velger du for eksempel å bli i en jobb på grunn av lønnen, til tross for at du ikke trives, har du allerede valgt lønnen fremfor trivselen. Tar du sønnen, får du moren på kjøpet. Vil du bo i et bestemt nabolag, må du holde ut med naboene. Fordi du velger, har du også mer kontroll. Når du skal forholde deg til omgivelsene dine, er det viktig at du har følelsen av å kunne være med på å påvirke tingenes tilstand, sier Møller.

Vennlig og tydelig

- En hovedoverskrift i min omgang med andre, er vennlighet. I hvilke situasjoner kan jeg forsvare å være uvennlig? I svært få. Men vennlighet må ikke forveksles med snillisme. Å være snill for snillhetens skyld, er bare feigt – det er å unnvike konfrontasjoner. Det underliggende da er at “jeg respekterer verken meg selv eller deg”. Respekt og selvrespekt går sammen som hånd i hanske: Hvis jeg til stadighet gjør ting for deg som jeg ikke liker, men gjør det for å behage deg, da vet du heller ikke hvor du har meg, sier coachen og legger til:

– Jeg vil tvert imot si at vennlighet er det samme som å være tydelig og ærlig. Tydeligheten er en form for kompass, der det jeg føler og tenker gjenspeiler seg i min væremåte.

Gjøre det beste ut av det

Når trafikken flyter jevnt og trutt, når du innfrir alle produksjonskrav på jobben eller når svigermor er en drøm, da er det ingen sak å være vennlig.

Det er i konflikter vennligheten testes. På en dårlig dag når alt skjærer seg og det koker under panseret, da du bare ønsker å vise verden hvor urettferdig behandlet du føler deg, står vennligheten sannsynligvis nederst på listen.

– Da kommer neste utfordring: Siden vi dypest sett har valgt situasjonen vi befinner oss i, bør vi stå for valget vi har gjort og gjøre det beste ut av situasjonen, både for oss selv og andre. Disse tingene henger nøye sammen. Å gi anerkjennelse, bidrar til trivsel. Alle mennesker har behov for å bli sett, bekreftet og lyttet til, sier Møller.

– Å gi oppmerksomhet er ikke bare god psykologi, men også klok bedriftskultur, legger coachen til, og viser til situasjoner der det å virkelig lytte til andres forslag gjør at man kommer fram til gode løsninger sammen.

Prøv overbærenhet

Men hva hvis du for eksempel har en kollega du overhodet ikke liker – er det ikke like greit å slå deg til ro med at du synes den andre er en drittsekk?

Ikke ifølge Møller:

– Se i stedet for deg at vedkommende er en redd, liten fireåring som prøver å beskytte seg selv mot et eller annet. Det kommer ikke noe godt ut av å nedvurdere personen. Prøv heller å ha overbærenhet, sier han.

Fokuset bør ikke være på den andre, men på deg selv. Gir du andre skylden for dine reaksjoner, gir du samtidig fra deg kontrollen.

Er du provosert over noe, så sov på det, er coachens råd. Snakk med andre og søk hjelp for å finne bevisste strategier. Du har sannsynligvis et godt utvalg av muligheter i situasjonen, når det kommer til stykket.

- Velg dine kamper, råder coachen videre.

– Tenk over hva du er i stand til å leve med. Ting kan også gå seg til og gli over, uten at du trenger å bruke for mye energi på det. Ta bare konfrontasjoner der det er nødvendig. Og bruk “jeg”- form når du snakker – snakk om det som skjer med deg, ikke det den andre gjør.

– Det kan også være klokt å vurdere miljøet du ferdes i og ikke komme for raskt ut med det du mener eller føler. Vi er skapt med to ører og bare en munn: Lytt mer enn du snakker! Sonder terrenget. Det er lov å være smart, sier Møller.

Ansvar for deg selv

Vi bør tenke på at vi selv har ansvaret for den energien vi tar med oss i sosiale sammenhenger.

Alt henger sammen og vi bør tenke helhetlig. Dårlig form og private problemer, bør vi ikke ta med oss på arbeidsplassen. Kanskje kan en treningsøkt som gir oss overskudd og humør, også komme våre kolleger til gode.

– Jeg har selv begynt å eksperimentere litt i trafikken. Jeg har begynt å slippe andre biler fram når jeg selv har forkjørsrett. Jeg får så utrolig mange vennlige smil og vink tilbake. It makes my day! Det er å gi seg selv små gaver i hverdagen, sier coachen.

Knut Moskaug, gestaltterapeut og lektor ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i Oslo, er enig i at humøret vi har med oss inn i en situasjon, former hva vi opplever:

– Er vi i godt humør, møter vi hyggelige mennesker, er vi i dårlig humør, møter vi duster. Det handler om å få fram det beste i hverandre, og det er fullt mulig uten at det går på bekostning av oss selv, sier han og viser til at han som gestaltterapeut tror at vi alle har både “gode” og “dårlige” egenskaper i oss.

Greit med noen knep

- Det er ikke galt å bruke smarte metoder for å bli spiselig for andre. Men vi bør samtidig være ydmyke nok til å kunne gå i oss selv, sier Moskaug.

– Stort sett har vi gjort oss opp meninger om folk i hverdagen vår. Men i vår omgang med andre, forholder vi oss hele tiden til vår egen forestilling om dem – og ikke nødvendigvis til realitetene. Et førsteinntrykk kan være skjellsettende for vårt videre forhold til vedkommende, og forbausende ofte forandrer vi ikke på dette inntrykket heller, sier Moskaug.

– Jeg kan ta disse tolkningene “tilbake”: ta dem innover meg og få et bevisst forhold til dem. Når jeg blir klar over at bildet jeg sitter med av deg ikke nødvendigvis er deg, men min oppfatning, gir jeg forholdet vårt en ny sjanse. Respekt betyr “å se på nytt” eller “å se om igjen”. Opplevelsen av slik jeg så deg i går, legger jeg til side, og jeg ser deg på nytt i dag. Kanskje ser jeg da noe annet, sier gestaltterapeuten.

Sladder eller diskusjon?

- En bærende tanke i gestalt er at vi blir formet av hverandre når vi er sammen. Vi påvirkes og skapes av hverandre. Skal vi være spiselige for omgivelsene uten at vi utsletter oss selv, bør det begynne med ydmykhet og bevisstgjøring, sier Moskaug.

Han mener at sladder og bakvasking er med på å utvikle dårlige relasjoner.

Derimot kan det å diskutere noen med en nøytral tredjeperson, lette trykket og kanskje vise vei videre. Å konfrontere noen på en smart måte, er også noe gestaltterapeuten kan anbefale.

Ta en time-out!

- Noen ganger trenger aggresjon og frustrasjon rett og slett utløp. Da kan det hjelpe med en real utagering. Bare gjør det i kontrollerte former, råder mindfulness-coach Lisbeth Pettersen.

Lisbeth Pettersen er journalist, mindfulness-spaltist og hun underviser i meditasjonsteknikker gjennom selskapet Zenlounge. I de siste 20 årene har hun brukt meditasjon som et verktøy i hverdagen.

– Det finnes meditasjoner som tar brodden av stress og kan gjøre det i løpet av noen få minutter, sier hun.

– Når vi hele tiden undertrykker følelser, spenner vi uvilkårlig muskulaturen og holder pusten. Dette kan gi spenninger i kroppen, som igjen kan gi stresshodepine, stiv nakke, høye skuldre og vondt i magen. Da er det ikke bare snakk om å ta seg sammen og tenke ut strategier, men også å få følelsene ut, sier Pettersen.

Hun anbefaler disse tre mindfulness-øvelsene for å få stresset ut av kroppen:

“Rasende løve”

Når du er frustrert uten å kunne gjøre noe med situasjonen, for eksempel på kontoret, så ta en timeout. Gå et sted hvor du er helt alene, gjerne på toalettet. Sett deg på dolokket, skjær alle de grusomste grimasene du kan få til, vri ansiktet i alle retninger så det verker i muskulaturen, og hold gjerne på et par minutter – uten å lage lyd.

Observer så pusten din i ett minutt. Legg merke til hvordan pusten går inn gjennom munnen eller nesen, ned i lungene, opp og ut igjen.

Når du åpner øyene, er det store sjanser for at mesteparten av irritasjonen er borte. Kanskje har du til og med fått latterkrampe underveis.

“Jag ut kamelene”

Hvis du har opplevd en provoserende situasjon i løpet av dagen og føler at magen er full av kameler når du kommer hjem, så få kamelene ut! Finn et sted hvor du er uforstyrret, der ingen hører deg. Sett deg på knærne ta frem en pute, og lukk øynene og se for deg den opprørende situasjonen. Slå alt du klarer i puta, samtidig som du bruker stemmen. Bruk gjerne fem minutter på dette. Merker du en forandring etterpå?

“Nissen på skulderen”

Denne øvelsen er litt krevende, men med trening kan den gjøre deg uovervinnelig! Bestem deg for at du skal ta følelsene dine “på fersken” når de dukker opp i en situasjon – før de forgifter deg. Når en følelse først står i full blomst, har du nemlig ofte bare to valg: å leve den ut med alle de fatale konsekvensene det måtte medføre, eller å dytte den ned i kjelleren hvor den blir liggende og ulme.

Men det finnes en tredje mulighet: Før du går på jobben, eller for eksempel på generalforsamling i borettslaget, så si til deg selv at neste gang du blir irritert, skal du ta i bruk en medhjelper: en passiv og nøytral observatør. Tenk deg denne som en liten “nisse” som du har på skulderen. Når følelsene så smått begynner å dukke opp, lar du nissen se situasjonen utenifra. Oppmerksomheten nissen gir situasjonen uten å involvere seg, kan være nok til å nøytralisere følelsen for deg. Kanskje skjønner du ikke engang at du hadde noe problem å snakke om. Prøv det!

LES OGSÅ:

Lystløgneren vil imponere andre
Dette betyr drømmene dine
Sjekk om du er A- eller B-menneske
Test deg selv: Hvor effektiv er du på jobben?
Forum: – Hvordan kan jeg bli mer utadvendt og sosial?

Saken ble opprinnelig skrevet av Bedre Helse for Klikk.no. Les her.