bilindustrien

Enigheten ble oppnådd etter at Cuba gikk tilbake på sin trussel om å nedlegge veto mot avtalen, dersom ikke USA hevet sin mangeårige handelsblokade av landet.

Bolivia, Venezuela og Nicaragua støttet Cuba i dette kravet, men cubanerne kom natt til lørdag til enighet med USA om et kompromiss.

- For første gang i vår historie, har WTO virkelig levert, sa WTOs generaldirektør Roberto Azevedo da avtalen var i havn.

- Denne gangen kom alle medlemmene sammen. Vi har fått verden med i WTO igjen, sa en tårevåt Azevedo. Andre er mer skeptiske og stiller spørsmål ved avtalen det ble oppnådd enighet om på Bali.

- Vedtaket vil av mange regjeringer og i mediene bli framstilt som en stor, viktig og positiv begivenhet. Champagnekorkene vil sprette. Men til tross for positive elementer i vedtakene, er det ikke veldig mye å feire, sier Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet og Handelskampanjen.

India ble lenge regnet som den største bremseklossen i forhandlingene, men sluttet opp om avtaleutkastet fredag.

Striden med India dreide seg i første rekke om regler for subsidiering av landbruket.

India har møtt økende sultproblemer med subsidiering av mat til egen befolkning og ønsket WTOs velsignelse for dette.

En rekke utviklingsland sluttet seg til India, mens USA og EU strittet imot og krevde et tidsbegrenset unntak. Som et kompromiss er man enige om å forhandle fram et nytt regelverk om landbrukssubsidier i løpet av fire år.

Nærstad er skeptisk og syns ikke kompromisset gir skikkelig beskyttelse av tiltak for matsikkerhet i utviklingsland.

- Retten til mat er en grunnleggende rettighet og det er fullstendig uakseptabelt at WTO skal forhindre land å sikre mat til sin egen befolkning, sier Nærstad.

Handelsavtalen som nå er inngått, er den første globale avtalen WTO-landene har klart å komme fram til enighet om siden organisasjonen ble grunnlagt i 1995.

Forhandlingene har vært lange og vanskelige, og mange har sett på prosessen som et være eller ikke være for WTO som organisasjon. Organisasjonen fikk nesten banesår under den såkalte Doha-runden, som ble satt i gang i 2001, uten noensinne å føre fram.

Avtaleteksten som nå er på plass, er langt mindre omfattende enn avtaleverket som lå på bordet i Doha.

Nærstad mener at det er de rike industrilandene som har størst grunn til å juble over avtalen, som ifølge ham er preget av vage oppfordringer.

- På ett område ble det imidlertid fattet veldig konkrete og bindende vedtak. Det var på et område som først og fremst de rike landene har presset på for å få vedtatt; bedre tilrettelegging for handel, konstaterer han.

- Mange mener de nye reglene som ble vedtatt vil føre til avindustrialisering og ressurstapping fra de fattigste landene, sier Nærstad.