bilindustrien

(Dagbladet): Finansdepartementet har i dag lagt fram lovforslag om et nytt skattefavorisert kollektivt alderspensjonsprodukt for privat sektor.

Det nye alderspensjonsproduktet vil være et alternativ til dagens ytelsespensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger.

- Dette er gode nyheter for alle bedriftene som er i en endringsprosess om sine ytelsesordninger. Ytelsesordninger oppleves uforutsigbare for arbeidsgiver, både når det gjelder det regnskapsmessige og faktisk pensjonskostnad, sier Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte.

Som følge av økt levealder har pensjonsleverandørene varslet til dels kraftige premieøkninger (nye premietariffer) med virkning fra neste år.

- Mange arbeidsgivere har ønsket overgang til innskuddsordning for sine ansatte. Utfordringene for mange av de med gode ytelsesordninger har vært at dagens maksimale innskuddssatser er for lave til å kunne matche en god ytelsesordning, sier Plahte. 

God opptjening

Rundt 1,3 millioner ansatte i bedrifter i privat sektor har skattefavorisert alderspensjon gjennom bedriften de er ansatt i.

Bedriftene har til nå måttet velge enten en innskuddspensjonsordning eller en ytelsesordning når de skal opprette en slik pensjonsordning. Med dette lovforslaget får bedriftene et tredje alternativ.

- Det nye produktet er en viktig ny valgmulighet for bedriftene. Lovforslaget er framtidsrettet ved at det legger til rette for god opptjening også når en arbeidstaker bytter jobb, og er tilpasset alderspensjonsopptjeningen i ny folketrygd, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

- Mange foretak ønsker ikke å ha ansvar for nivået på de ansattes pensjoner i ytelsesordningene. I innskuddsordningene bærer arbeidstakerne risiko for avkastning på pensjonsmidlene. I arbeidet med det nye pensjonsproduktet har vi lagt vekt på fleksibilitet, slik at pensjonsordninger kan utformes med egenskaper både fra ytelses- og innskuddspensjon, sier Ap-statsråden.

Høyere innskudd

- Dersom lovforslaget som nå er lagt fram vedtas, vil arbeidsgivere kunne innbetale atskillig høyere årlig innskudd på de ansattes pensjon enn det dagens regler gir rom for, sier Plahte.

Forslaget innebærer primært forslag til nytt kollektivt alderspensjonsprodukt i privat sektor (såkalte hybride ordninger), men det  er ventet at også dagens innskuddspensjonslov endres.

I proposisjonen er det lagt til rette for at lovforslaget kan tre i kraft fra 1. januar 2014 dersom Stortinget vedtar lovregler som foreslått.

Det foreslåtte pensjonsproduktet innebærer at arbeidsgiver i opptjeningsperioden skal bygge opp medlemmenes pensjonsbeholdning ved årlige innskudd i prosent av lønn.

Maksimalsatsene for innskudd er 7 prosent av lønn mellom 0 og 12 G, med mulighet for et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G (det vil si maksimalt 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G).

- I praksis betyr dette at arbeidsgiver kan innbetale 7 prosent for lønn inntil 7,1 G og hele 25,1 prosent av lønn mellom 7,1G og 12 G. Gitt at maksimale innskuddssatser blir like på innskuddsordningene og Hybride ordninger tror jeg personlig hovedandelen vil ønske overgang til innskuddsordning framfor hybrid. Hvor utbredt de nye produktene blir i privat sektor gjenstår følgelig å se, sier Alexandra Plahte.

Ingen selvfølge

- Ettersom lovforslaget fremmes av den avgående regjeringen, er det ingen selvfølge at den nye regjeringen opprettholder forslaget. Men pensjonsreformen er gjennomført av et bredt flertall i stortinget, og jeg velger å tolke lovforslaget dithen at det har støtte også i det nye Stortinget, sier Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten.

• I sin form avviker lovforslaget en god del fra det Banklovkommisjonen forslo, påpeker Myhr. Blant annet definerte Banklovkommisjonen to separate ordninger («Standardmodellen og Grunnmodellen»). Lovforslaget skiller ikke mellom disse to, men valgmulighetene opprettholdes like fullt.

I lovforslaget er det lagt til grunn at den årlige pensjonsutbetalingen fortsatt skal være uavhengig av kjønn. I opptjeningsperioden skal det derfor betales inn et høyere innskudd for kvinner enn for menn. Dette er i samsvar med de regler som gjelder i dag.

• - Dette var ventet ettersom Banklovkommisjonen fikk kraftige tilbakemeldinger på sitt forslag. Ettersom kvinner lever lenger, må bedriftene altså betale en ca. 15 — 20 prosent høyere premie for pensjoner med livslang utbetaling. Dette er i henhold til gjeldende prinsipp i pensjoner med livslang utbetaling, sier Birger Myhr.