bilindustrien

 - Hva var det her før, undret Robinson, på vei inn i Restaurant Vuong i Tordenskiolds gate.
Fredag måtte tenke seg litt om.

 - Santinos! Den populære pizza- og pastarestauranten.
Det demret for Robinson.

 - Jøss, ja. Snakk om «total makeover». Her er det virkelig ingenting lenger som minner om Italia.

 - Nei, og for så vidt er det ikke så mye som nå minner om Vietnam heller, kommenterte Fredag, og betraktet det glatte funkisinteriøret i det flunkende nye lokalet.

En meddelsom og hyggelig servitør kunne fortelle Robinson og Fredag at Vuong drives av den samme familien som står bak populære og folkelige Hai i Calmeyers gate, et spisested som har fått svært gode skussmål. Til sammenlikning framstår Vuong som svært «up scale». Interiøret er elegant, men litt kaldt, en vurdering som muligens er farget av at det var glissent med gjester denne kvelden.

Robinson og Fredag bestilte hver sin øl, og kastet seg begjærlig over menyen.
I motsetning til Hai, som serverer tradisjonelle vietnamesiske retter, satser Vuong på et fusionkonsept, der kokken også tillater seg å hente inspirasjon fra andre himmelstrøk enn det vietnamesiske.

Crispy duck, en variant av den berømte Peking-anda, serveres på Vuong både som forrett og hovedrett. Robinson og Fredag valgte å begynne måltidet med en kvart and på deling. Det «revne», sprøstekte andekjøttet så svært innbydende ut, slik det ble servert med syltynne hvetepannekaker, finstrimlete grønnsaker, hoisinsaus og chili ved siden av.
Robinson og Fredag rullet begjærlig hver sin pannekake, smakte, så på hverandre og rynket panna simultant.

 - Anda er jo kald, sa Fredag.

 - Og tørr, la Robinson til.

 - Er det noe en «crispy duck» ikke bør være, ja, så er det nettopp kald og tørr. Da hjelper det lite med den lekre presentasjonen.
Blant hovedrettene hadde Robinson valgt kylling med basilikumblader, en rett som skulle komme med sopp, squash, løk og asparges i en saus på kokos og chili.

Kjøkkenet må ha vært tomt for asparges denne kvelden, men kyllingen og de øvrige ingrediensene falt i smak. Det var en fin balanse mellom kokos og chili, med et sting av syrlighet som gjorde det hele til en frisk opplevelse.

Fredag hadde latt seg friste av Husets spesial, bestående av alt det et fiske- og skalldyrhjerte måtte begjære; hummer, breiflabb, kamskjell og scampi, servert med hvitløk, ingefær, sopp og grønnsaker i chilisaus. Også her var oppsatsen svært innbydende, med en halv hummer tronende på toppen av godtefatet. Og i motsetning til den skuffende forretten, dampet det varmt og forførerisk.

 - Hva synes du? undret Robinson.

Fredag trakk på det.

 - Ikke noe feil på råvarene, men det hele er noe pregløst. Hvitløk og ingefær burde gjort mer av seg, mente Fredag. —Her får den søte chilisausen dominere.

Av restaurantens tre desserter, gikk både Robinson og Fredag for servitørens anbefaling, husets mangopudding med dagens is. Også her var framtoningen lekker. Og smaken? Jo, mango, vaniljeis og ferske, eksotiske frukter fikk stå for en helt ok avslutning på måltidet.

 - Men hva er det som mangler her rent generelt? undret Robinson.

 - Kanskje rett og slett litt mer tid til å komme seg i gjenge?

 - Tja. Heller litt mer av Hai, foreslo Fredag.

 - Innpakningen kan være så fancy og fin som bare det, det er tross alt maten som avgjør.

robinson & fredag@dagbladet.no