bilindustrien

(Dagbladet): Kenneth Sivertsen og Herborg Kråkevik var et bejublet og genierklært par. Men allerede da de ble sammen i 1992 hadde han store rusproblemer, ifølge en ny biografi om den avdøde artisten og humoristen.

Han skrev symfonier, jazz og viser og krysset alle sjangergrenser. Hans parodier på Einar Førde, Kjell Opseth og sære, gamle karer var hysterisk morsomme. Men nedturen med rusmisbruk, sykdom, angst og økonomisk ruin var brutal — og pågikk i full offentlighet med oppslag i Se og Hør og dagsavisene.

Ny biografi

I biografien «Kenneth — historia om Kenneth Sivertsen» forteller forfatter og journalist Katrine Sele om livet til den avdøde musikeren, komponisten og humoristen fra øya Moster på Bømlo. Hun har fått raust innpass hos Sivertsens familie, venner og musikerkollegaer.

- Jeg ble fascinert av hans spontane og åpne væremåte. Kenneth Sivertsen ble grenseløst fascinert av mennesker, natur, dyr — og for eksempel faksmaskiner, sier Sele.

Da revykarrieren tok av, ble han ruset på applaus. Å være artist er et brutalt liv på utstilling. Han var veldig opptatt av å være likt, sier Sele.

Et mørke

Kjærlighetsforholdet til Herborg Kråkevik fra Jondalen i Hardanger, er en sterk del av den nye boka.

- Det var et vakkert forhold, men det er også et mørke der som er hjerteskjærende. Allerede da de ble sammen i 1992, hadde Kenneth ganske tunge rusproblemer, det hadde bestekameraten hans forstått. Men det var kanskje ikke så åpenbart for Herborg i starten, sier Sele.

Lørdag 30. mai sto den 18 år gamle Herborg på scenen i Olavshallen i Trondheim. På en annen scene på Vestlandet opptrådte Kenneth sammen med dikteren Halldis Moren Vesaas. Konserten var organisert av Bård Kråkevik, Herborgs bror. Dagen etter møttes de på Torgalmenningen i Bergen.

«Det gneistra av Herborg og Kenneth den kvelden — og mellom dei. Han parodierte Einar Førde, og fleire andre. Ho parodierte Liv Ullmann, og fleire andre».

De skapte sin egen verden med kosedyr, fantasifigurer, parodier og påfunn. Selv kjøleskapet og stoler hjemme i huset hans, ga de navn. De to var Peter Pan og Wendy. Eller Richard Burton og Elizabeth Taylor. Slik forsto de det selv, ifølge Sele. De levde bohemlivet, sov til langt på dag og spiste frokost på kafé.

Sjøfly til mor

«Dei kunne ta taxi heilt til Moster for å drikke kaffi med Mossa (Red.anm.: Sivertsens mor, Bertha Sivertsen). Ein gong tok dei sjøfly til heimgarden Drebrekke for å feire bursdagen til Herborg sin hund, Varga. Med seg hadde dei champagne og marsipankake, og ingenting anna».

Det ble mange spontane turer med sjøfly mens Sivertsen gjemte regninger og inkassovarsler i skap og blomsterpotter. Han spanderte på byen, og etter en revysommer kom det en pubregning på 18.000 kroner. Med forestillingen «Cabaret» som var en vanvittig suksess, sto de på scenen i tre sammenhengende år. Kjæresteparet var overalt. De ble pressens yndlinger. Imens vokste hans alkohol- og pilleforbruk.

Prestasjonsangst

- Det var en karusell av eksponering, sceneskrekk og prestasjonsangst, sier Sele. For folkene rundt dem handlet det meste etter hvert om hvordan de kunne holde Kenneth edru nok til å gjennomføre showet. Noen ganger måtte de ut og lete. På Hotel Norge måtte han ha ei bøtte bak scenen hvis han skulle spy. «Og Herborg? Ho sa ingenting. Spela videre, glitra videre. Dekte over,» heter det.

Herborgs bror, Bård, forteller om et ritual Kenneth hadde på Moster. Før de skulle legge seg gikk han rundt huset mens Herborg skulle stå i vinduet og vinke. Ble noe galt, måtte han starte på nytt.

Herborg erkjente at kjæresten hadde et rusproblem. En gang dro de begge på et helseopphold. Så stakk de av til nærmeste Shell-stasjon og kjøpte hamburger.

I 1996 segner han om på gata. Paret sier til pressen at det er blødende magesår. Det er betennelse i bukspyttkjertelen, utløst av alkoholmisbruk. Kort tid etter har Herborg premiere på «My Fair Lady» som ble hennes første suksess alene.

Trist biltur

I åra 1996-97 raknet det helt, ifølge Sele: «Kenneth tok til å gå ifrå scenen og lot henne stå att alene. Da kunne ho iblant få auge på han nede blant publikum, der han sat og mønstra henne, medan ho improviserte som best ho kunne for å fylle tomrommet.»

Han ble stadig innlagt på sykehus. I boka «Forteljingar» omtalte Herborg Kråkevik pillene hans som «Elvis-posen». Venner og familie reagerte på hvordan han kunne få utskrevet så store mengder medisiner. En gang skulle Herborg, manager Peter Brandt og vennene Arild Torkelsen og Bjørn Eidsvåg følge ham på avrusning på Vangseter.

Selv om fire mennesker forsøkte å passe på ham, klarte han å bli full på et toalett på Eidsvoll. «Turen videre fra Eidsvoll til Vangseter er den tristeste bilturen eg nokonsinne har vore med på», sier Eidsvåg.

Lekne mennesker

«SLUTT» står med store bokstaver på forsiden av Bergensavisen i november 1997. Så følger enmannsshow, ei rockeplate, gjeldskrise, skandaler, avrusningsforsøk og sykehusinnleggelser. I 2005 slår Kenneth Sivertsen hodet stygt og får indre blødninger. Kirurgene sager ut en bit av hodeskallen hans. I siste del av boka handler det mye om hvordan familien kjemper fortvilet for yngstegutten i søskenflokken. Kenneth Sivertsen døde julaften i 2006.

- Det er viktig for meg å få fram at Kenneth og Herborg også hadde det utrolig morsomt. At to så lekne mennesker og uvanlige kunstnere fikk møte hverandre, er helt spesielt, sier Katrine Sele.

Herborg Kråkevik er kjent med innholdet i boka, men ønsker ikke å gi kommentarer til Dagbladet.