bilindustrien

(Dagbladet): Thomas Drakes arbeidsplass er i dag en sølvfarget, kubeformet bygning utenfor Washington D.C. full av kabler, syltynne flatskjermer, blinkende telefoner og diskré kamuflert datakraft. Han er selger i en Apple-butikk, fra klokka 10 til klokka 19.

Fallet har vært svimlende for en 56-åring som tidligere var en sentrale leder i hovedkvarteret til etterretningskjempen National Security Agency. Men sett i lys av at noen av landets mektigste menn prøvde å få ham i fengsel resten av hans levetid, er han svært glad for å ha en jobb på gulvet å gå til, og friheten til å gjøre intervjuer som dette.

- NSAs tanke er at «vi trenger å vite alt». Det var jo også Stasis modell, sier Drake til Dagbladet.

Tilforlatelig minner han om at videochat-tjenesten vi bruker er «fullstendig kompromittert og har avlyttingsfunksjoner innebygd». Eksperten på elektronisk spionasje går ut fra at hans tidligere kolleger overvåker ham, og vokter seg vel for å si noe som kan oppfattes som lekkasjer av hemmeligstemplede opplysninger.  Men det dyptgripende omfanget av NSAs overvåkning er ikke lenger en hemmelighet.

- Denne virkeligheten finnes også i Norge. NSA høster rutinemessig inn enorme mengder data i «vertsnasjonene», også om norske borgere. Dette er borgere som ikke har noe som helst med etterretning å gjøre, og som ikke er relevante i forhold til noen trussel, slår Drake fast.

Ifølge ham har ikke amerikanske myndigheter noen skrupler mot å spionere på selv de nærmeste allierte og millioner av deres innbyggere. NSA-avlyttingen av mobiltelefonen til Tysklands forbundskansler Angela Merkel er ikke noe unikt eksempel.

- Virkeligheten er at NSA ikke stoler på noen. Det er så vidt de stoler på seg selv, sier varsleren.

- Grunnlovsstridig

Få utenfor de avlyttingssikre veggene i NSA-hovedkvarteret i Fort Meade vet så mye om byråets strategier for masseovervåkning av internett og mobiltelefoner som Drake. Han ble ansatt nettopp for å håndtere NSAs omstilling til den digitale hverdagen.

- Men etter 11. september-angrepene begynte jeg å reagere på at USA hadde vendt ryggen til sin egen grunnlov og var på vei til bli det samme som en fremmed makt der de samlet inn elektroniske data i enorme mengder. Over flere år brukte jeg flere offisielle kanaler for å varsle om dette, uten hell. Når jeg konfronterte internt var svaret «hey, vi vet aldri når vi kommer til å trenge disse dataene, vi er nødt til å samle dem inn». Til slutt, i 2006, bestemte jeg meg for å gå til mediene, forteller Drake.

Da hadde han blant annet prøvd å skrive et brev til general Keith Alexander, den mektige toppsjefen for både NSA og den amerikanske hærens cyberkommando, men fikk utfrysning og gjengjeldelse til svar. Etter at han ga opplysninger til en journalist i avisa Baltimore Sun, startet også straffeforfølgningen.

- Jeg samarbeidet med FBI og rapporterte til dem om alvorlig kriminaltitet, men det ville de ikke høre om, sier Drake.

Snowdens forløper

Etter fire års etterforskning kom en massiv tiltale på ti punkter – som inkluderte spionasjeparagrafer sist brukt mot en CIA-agent som under den kalde krigen solgte lister over agentkollegenes dekkidentiteter til Sovjetunionen. Men Drakes straffesak kokte ned til en smekk på fingrene for ureglementert bruk av NSAs datasystem. Forliket i 2011 ble trolig gjort for å unngå å presentere tynne beviser og detaljer om NSAs drift i en rettssal, og ble regnet som et nederlag for Obama-administrasjonens svært aggressive kildejakt i lekkasjesaker.

- Jeg måtte ikke engang betale en bot. Jeg klarte til slutt å holde myndighetene unna, sier Drake.

Men medieoppmerksomheten rundt Drakes varsling fikk også helt andre ringvirkninger enn de hemmelige tjenestene kunne forestille seg.

- Edward Snowden har sagt det offentlig og  gjentok det da jeg møtte ham i Russland, at jeg var en person som inspirerte ham. Han gransket min sak veldig nøye før han bestemte seg for å avsløre ulovlighetene. Han ville også gjerne brukt offisielle kanaler, men han skjønte at hans eneste håp for å få ut informasjonen var å lekke den og flykte fra USA, sier Drake, som roser dokumentlekkasjene som nå ryster verden.

- Jeg jobbet aldri med Snowden og visste ikke om ham før han sto fram på egen hånd. Men jeg hadde håpet lenge på at noen ville følge etter meg og dokumentere hvor langt overvåkningsstaten har kommet. Det var det han gjorde, og jeg ser på ham som en varsler, akkurat som meg. Han står på mine skuldre i denne saken.

- Smilte

Drake mener de publiserte skjermprintene av NSAs oversiktsverktøy, der verdenskartet er utgangspunktet, understreker tjenestens besettelse av å skaffe seg tilgang til all kommunikasjon, overalt, helst i samme sekund som den skjer. NSA antas i dag å ha omlag 40 000 ansatte og et årsbudsjett på rundt 65 milliarder kroner, men nøyaktige tall holdes hemmelig. Superdatamaskinene i Fort Meade er bygget for å kunne analysere så mye internettrafikk som mulig.

- Jeg smilte da jeg så Snowden-avsløringene om «Boundless Informant», for det var bare en naturlig evolusjon av systemet jeg kjente til. Det er blitt et mye mer robust system og mer grafisk i framstillingen. NSA er narsisistisk opptatt av hvor bra de gjør det og hvor i verden de har hull i dekningen sin, sier 56-åringen.

Dagbladet var i går i kontakt med NSAs talskvinne Vanee Vines. Hun vil ikke kommentere Drakes uttalelser om at NSAs masseovervåkning også skjer i Norge, og viser til tjenestens standarduttalelse om Snowden-avsløringene:

- Vi kommer ikke til å kommentere offentlig hver enkelt påståtte etterretningsaktivitet, og amerikanske myndigheter har gjort det klart at USA driver etterretningsinnhenting i utlandet av samme type som alle land gjør.