bilindustrien

(Dagbladet): – Vi trenger å endre systemet. Man må ta ansvar når man har drept noen, sier Asgeir Knudsen (55) til Dagbladet.

«Blottlegger systemets galskap»

Knudsen er pårørende i halloween-drapssaken. I oktober 2011 ble Andreas Nilstad (22) knivdrept av sin 23-årige venn og romkamerat på fest i bokollektivet i Oslo. Retten kom til at drapsmannen var psykotisk i gjerningsøyeblikket, og dømte ham til tvungent psykisk helsevern. Dermed får han medisinsk behandling istedenfor fengselsstraff.

Nilstads kjæreste fikk barn med 22-åringen etter drapet. Knudsen, som er hennes stefar, reagerte etter dommen voldsomt og skrev en flammende kronikk i Aftenposten, kalt «Blottlegger systemets galskap». Der gir han norsk rettssystem det glatte lag.

«Etter halloween-drapet er det drapsmannen som kan sprette champagnekorkene på sin forsvarers kontor. Drapsmannen kunne stå i retten og være trygg på at hele systemet rundt gjorde sitt beste for at han slapp å ta noe ansvar for det forferdelige han har gjort», skrev han.

- Kronikken var kanskje krass. Men jeg står for det jeg har skrevet, jeg er bare et menneske. Jeg kan ikke sitte og ikke gjøre noe, sier Knudsen.

- Svært utilfredsstillende

55-åringen mener ansvaret ikke plasseres noe sted dersom drapsmannen dømmes til tvungent psykisk helsevern.

- Det er svært utilfredsstillende for de pårørende. I tillegg bør gjerningsmannen få muligheten til å si unnskyld, sier Knudsen.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist forsvarer ordningen med tvungent psykisk helsevern, og sammenlikner et drap begått av en utilregnelig gjerningsmann med en ulykke. Det reagerer Knudsen på.

- Det blir helt feil. Alle som blir berørt av en slik sak, blir veldig preget av det som er skjedd, sier han.

- Burde sone

Blir en drapsmann underlagt tvungent psykisk helsevern, kan ansvarlig lege bestemme at bevegelsfriheten blir stor, f.eks. ved å plassere pasienten i en åpen institusjon. Eller han kan bli utskrevet fra behandlingen når legen, i samråd med påtalemakten, kommer til at det ikke lenger er fare for gjentakelse av forbrytelsen.

- Etter kronikken fikk jeg tilbakemelding fra en mann som hadde en søster som ble drept. Gjerningsmannen fikk psykosediagnose. Etter år etter drapet møtte han drapsmannen på trikken – det gir en følelse av maktesløshet. Er det slik det skal være? spør Knudsen.

- Tvungent psykisk helsevern er ingen søndagsskole. Men reaksjonen må stå i forhold til straffen – i tillegg til at ansvaret må plasseres. Gjerningsmannen burde overføres til soning når behandlingen er ferdig og han er frisk.

- Ikke bitre

Han understreker at familien ikke er bitre etter dommen i halloween-drapssaken.

- Vi har lagt det bak oss, men mitt ståsted er det samme, sier 55-åringen.

Han mener de psykiatrisk sakkyndige har for stor innflytelse i rettssaker.

- De sitter fysisk nær dommerne, og er vanskelige å motsi. Samtidig er det vanskelig å få innsyn i forarbeidet til deres konklusjoner. Dermed spiller de hovedrollen i prosessen, der de både har manus og regi, uten at vi andre kan etterprøve det de kommer fram til, sier Knudsen.

- De sakkyndiges konklusjon er veldig skjønnsbasert, noe som kommer til syne ved uenigheter, som i Breivik-saken, sier han.

Etterlyser debatt

Stoltenberg-regjeringen nedsatte i fjor et utvalg som skal evaluere rettssystemets praksis med å finne gjerningsmenn utilregnelige. Knudsen hilser utvalget velkommen.

- Men jeg er ikke for optimistisk, ut fra utvalgets sammensetning. Hvor er pårørendestemmen? spør han, og etterlyser mer debatt om dagens ordning.

- Hvorfor sier f.eks. ikke dommerne noe? Fordi det er ubehagelig å snakke om dette, og jeg tror de kjenner på at de har mistet makten i slike saker.

- Ansvaret plassert

Rettspsykiater Randi Rosenqvist sier ansvaret ved en dom til tvungent psykisk helsevern er plassert.

- Ansvaret er plassert hos de regionale helseforetakene. Det skal sørge for at det aktuelle helseforetaket gir tilstrekkelig behandling og sikkerhet. Ansvaret for daglig håndtering og sikkerhet har faglig ansvarlig på enheten, sier Rosenqvist til Dagbladet.

- Har sakkyndige for mye makt i domstolene?

- I spørsmål om psykiatriske diagnoser er sakkyndige fagmennesker. Domstolens representanter er lekfolk, og følger derfor i stor grad de sakkyndiges vurderinger. En dom til psykisk helsevern og forvaring er ikke domstolen like kvalifisert som sakkyndige til å mene noe om.