bilindustrien

(Dagbladet): – Dessverre er ikke dette en ukjent problemstilling for oss, sier rÃ¥dgiver i Fellesforbundets samfunnspolitiske avdeling, Jonas Bals, til Dagbladet. Fellesforbundet er LOs største forbund i privat sektor.

Tidligere i dag skrev Dagbladet om Robertas Eidukaitis (28), som 20. oktober 2010 inngikk en kontrakt med en nordmann for å pusse opp en 120 kvadratmeter stor leilighet på Stovner.

27 kroner i timen

Arbeidet skulle være ferdig etter 40 dager. To litauiske kollegaer skulle være med på arbeidet, og rehabiliteringsarbeidet omfattet blant annet fjerne av gammel parkett og legging av nytt laminatgulv i de fleste rom, tapetsering og maling av vegger og tak, nye listverk, dører, bygge nytt kjøkken og vaskerom og utskiftning av to bad. Prisen for det omfattende arbeidet skulle være 65 000 kroner. Men arbeidet ble langt mer omfattende enn det Eidukaitis først trodde, og arbeidet endte med å ta 120 dager og hele 2 382 arbeidstimer.

Det betydde at Eidukaitis og hans to litauiske kollegaer skulle få 27 kroner i timen. Til sammenlikning er den lovpålagte minstelønnen innen byggebransjen i dag 174 kroner for faglærte, og 156,6 kroner for ufaglærte uten bransjeerfaring.

Men litaueren har seg selv å takke for den lave lønnen, slår Lagmannsretten fast i en ny dom.

- Ikke ansatt

På tross av at Eidkuaitis aldri har vært næringsdrivende, og at han selv trodde han var ansatt hos huseieren, har både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett konkludert med at Eidukaitis ikke kan regnes for å være ansatt. Dette på grunn av kontrakten, som Eidkuaitis hadde funnet på nettet, hvor Eidukaitis er beskrevet som «independent contractor».

Dermed mener begge domstolene at det er fritt fram å betale mindre enn den lovpålagte minstelønnen.

«Lagmannsretten kan ikke se det annerledes enn at Eidukaitis i utgangspunktet må bære risikoen for sin egen priskalkyle og sitt anslag over hvor mye tid og arbeid som ville gå med», skriver retten.

Flere med samme problem

Jonas Bals fra Fellesforbundet sier at de har bistÃ¥tt flere utenlandske medlemmer som har havnet i liknende problemer.Â

- LO har vunnet flere viktige saker for latviske og polske arbeidere både i tingretten og lagmannsretten. Det er like fullt et juridisk grenseland, og i vårt informasjonsmateriell på ulike språk advarer vi derfor utenlandske arbeidere mot å la seg registrere som selvstendige, sier Bals, som syntes det er vanskelig å vite om dommen er riktig eller feil.

- Synd på fyren

- Det synes ganske klart at huseieren skulle betalt langt mer enn han har gjort, men det er, såvidt jeg kan se, ikke fordi han skulle betalt minstelønn. For Eidukaitis har utvilsomt stilt seg i en vanskelig situasjon, særlig med tanke på de to han selv hyret inn og fremmet krav på vegne av, sier Bals. Han etterlyser nå at lovverket må bli enda tydeligere.

- Jeg synes jo veldig synd pÃ¥ fyren, og han har Ã¥penbart blitt behandla skikkelig dÃ¥rlig, men sÃ¥vidt jeg kan se – med min begrensede juridiske kunnskap – sÃ¥ betyr ikke denne dommen at minstelønnen er satt ut av kraft, sier Bals.