bilindustrien

Per Sandberg langer ut mot eget parti og partikolleger i selvbiografien som utgis onsdag. Han skriver også at han på et tidspunkt var så langt nede at han vurderte å ta sitt eget liv.

«Det var som om alle mørke krefter klumpet seg rundt meg for å kvele den lille gløden som var igjen,» skriver Sandberg i boka «Mot min vilje» som lanseres onsdag.

NRK har fått tilgang til boka der Sandberg på omslaget står i mørk dress, et fyldig svart skjerf og ser alvorlig mot leseren.

Det var etter at han så VGs artikkel om at han hadde gått beruset på Stortingets talerstol i 2006, at han holdt på å knekke. Sandberg hadde da vært på juleavslutning med Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Blindgate

«Jeg var kommet innerst i en blindgate og fant ingen vei ut. Så gikk alt i svart, som om noen hadde tatt sikringen, og jeg gikk inn i en form for transe».

I boka skriver Sandberg at han var trøtt, uendelig sliten og kraftløs og klar for å «bli ferdig med hele dritten».

Han skriver at han hadde en samtale med sin avdøde bror, som selv hadde tatt sitt eget liv noen år tidligere. Det var en telefonoppringning fra samboeren Line som reddet ham tilbake til livet, skriver han.

«På et mirakuløst vis klarte hun å dra meg opp av den mentale gjørma og hale meg inn på tørt land».

Mannen i gata

I boka kritiserer Sandberg utviklingen i Fremskrittspartiet og mener han står mutters alene. Partiet er ikke lenger for mannen i gata, mener han:

«Partiet har forandret seg. Før var vi partiet for mannen i gata. Partiet som kjempet for dem som trengte oss, vi var klare i budskapet vårt. Men rollen som ombudsmann eller -kvinne har forvitret i Frp de siste årene.»

«Jeg synes det er trist, for det var ett av partiets varemerker,» skriver Sandberg.

Han mener han er den eneste som står opp mot Høyre i Frp, og avslører at han har måttet tåle mye kritikk fra egne rekker.

«Størsteparten av kritikken jeg har fått etter politiske utspill som leder av programkomiteen har kommet fra mine egne partifeller, ikke våre politiske motstandere», skriver Sandberg.

Trusler fra sine egne

Kritikken fra sine egne skal ha toppet seg fram mot Frps landsmøte i 2013 da Sandberg ifølge boken opplevde å nærmest motta trusler fra egne rekker.

Sandberg takket i midten av oktober nei til å bli statsråd i den nye Høyre/Frp-regjeringen etter å ha deltatt aktivt i forhandlingene om regjeringssamarbeidet. At Sandberg ikke ville bli statsråd i den nye regjeringen var overraskende for mange, og det vekket også oppsikt da han heller ikke ble parlamentarisk leder.

28. oktober ble det klart at han vil trekke seg som nestleder i Frp på landsmøtet til våren. Hver tiende stemme var blank da han ble valgt til nestleder i 2011, og Sandberg sa før nestledervalget i år at han også da regnet med å få en del blanke stemmer, ifølge NRK.

I boka skriver Sandberg at han følte det ble konspirert for å bli kvitt ham som nestleder i partiet.

Mutters alene

«Jeg har sagt at jeg gjerne står mutters alene og tar kampen utad, men når jeg samtidig må se meg over skulderen og stille spørsmål ved mine partifellers agenda, stå til rette for dem og bli kalt idiot, illojal, løs kanon på dekk, useriøs eller inkompetent, da har det gått for langt», skriver Sandberg.

Om sitt eget partis politiske slagkraft skriver Sandberg at Frps stortingsgruppe alltid får «harehjerte før valg». Han mener det viktigste blir å ikke såre noen og at feigheten sniker seg inn i åpne prosesser.

«Det er knalltøft å representere fornyelse og modernisering (…) Jeg får tilslutning til forslagene fra min egen stortingsgruppe, jeg får klapp på skulderen og hyggelige kommentarer, men som talsperson blir jeg stående alene. De tør simpelthen ikke, for da kan de miste stemmer,» skriver Frp-veteranen.

(NTB)