bilindustrien

I fotodokumentaren på kan du se og lese om hva det innebærer å være jente i Norge i 2013, og hvordan krav og forventninger til utseende kommer til syne i hverdagen.

Sarromaa mener samfunnsutviklingen skaper større oppmerksomhet om hvordan unge ser ut, og peker særlig på sosiale medier.

- Alt som kan vises fram, kan nå også vurderes i likes og terningkast. Det gjør noe med oss.

Et visittkort
“Jeg står opp klokka seks for å rekke syvbussen til skolen. Jeg rekker ikke alltid å spise, fordi det tar så lang tid å sminke seg. Da blir manna litt sint”, sier en av jentene i kjønnsforskerens undersøkelse.

“Det tar tid, ja. Masse tid. Men det er visittkortet mitt. Jeg presenterer meg med det”, sier en annen.

- Mange betrakter all jobbingen med utseendet som et ork. Samtidig synes de ofte det er gøy, og de synes resultatet er morsomt å se på, sier Sarromaa.

Forskeren publiserte sine første funn fra undersøkelsen i høst, blant annet tallene om tidsbruk. Nå arbeider hun videre med de samme jentene, for å dokumentere hvordan uskrevne regler for sminke- og klesbruk også brukes som en sosial markør blant ungdommene.

- Det er et sett med uskrevne regler blant middelklassejenter, en slags sømmelighetskoder, som også markerer avstand til jentene fra arbeiderklassen. Du kan ikke ha både falske negler og falske øyevipper samtidig, for eksempel. Det er vulgært, eller trashy og billig, som jentene sier.

Les Magasinet i papirutgaven av Dagbladet, eller på Dagbladet Pluss (abonnement).