bilindustrien

(Dagbladet): I avtroppende Frp-nestleder Per Sandbergs biografi, «Mot min vilje – oppklaring av et politisk liv», vier den omstridte Frp-toppen mye plass til episoden der han ble anklaget for å være full på talerstolen i Stortinget.

Tirsdag 12. desember 2006, etter en middag med øl og akevitt, og «én akevitt» på kontoret til Høyre-topp Trond Helleland, holdt Sandberg to innlegg i stortingssalen. Reaksjonene i etterkant var sterk, og daværende stortingspresident Torbjørn Jagland var blant kritikerne.

Jagland mente at det «var en selvfølge å være endru på talerstolen», og kalte det en «meget uheldig episode».

I boka slår Sandberg tilbake.

Kritiserer Jagland

«Torbjørn Jagland var stortingspresident den gangen, og han uttalte seg til media som så mange andre. (…) Hva Jagland unnlot å fortelle, var at presidentskapet selv satt og hygget seg med rødvin på bakrommet mens jeg sto på talerstolen. Etterpå avga de sine stemmer i stortingssalen slik alle andre gjorde den kvelden», skriver Sandberg i boka.

Som kilde til disse opplysningene, oppgir han tidligere SV-topp Olav Gunnar Ballo, som i 2006 var visepresident til Odelstinget, og ifølge Sandberg var tilstede på samme tilstelning som Jagland.

Olav Gunnar Ballo besvarte ikke Dagbladets henvendelser i går.

Dagbladet var i går kveld i kontakt med Per Sandberg, som ville nyanserer budskapet. Nå sier Frp-nestlederen at han ikke visste hvorvidt Jagland var en del av presidentskapet den aktuelle kvelden, men beklager at det ser ut som om han anklager Jagland for å ha stemt i rødvinsrus.

- Jeg ser selv at jeg kunne vært tydeligere, og det er lett å beklage, skriver han i sms til Dagbladet.

Varsler søksmål mot forlaget

Torbjørn Jagland slår tilbake mot påstandene i Sandberg-boka.

- Nei, dette er ikke riktig. Eirin Faldet var settepresident for meg den kvelden, jeg hadde utbytting (representanten har en stedfortreder i Stortinget, jour. anm.). Det betyr at jeg ikke stemte, jeg tok ikke ordet, jeg deltok ikke i debatten. Jeg har aldri i min karriere drukket en milliliter alkohol dersom jeg har visst at jeg skulle i Stortinget, sier Jagland til Dagbladet.

Hvorvidt han tok et glass rødvin sammen med presidentskapet den kvelden mener han ikke har noe med saken å gjøre.

- Poenget er at jeg ikke skulle inn i salen. Når man skal inn i salen, bør man ikke være påvirket av alkohol.

- Men Jagland, deler av kritikken i boka kan leses som at Sandberg kritiserer deg for å ha drukket selv samme kveld, for deretter å refse ham for å ha gjort det.

- Jeg har aldri kritisert representanter for å ta et glass rødvin på Stortinget, eller på restaurant og så gå tilbake til Stortinget. Men når man skal delta inne i salen, bør man ikke ha drukket alkohol.

Han reagerer sterkt på at det i boka fremsettes påstander som antyder at han deltok i avstemming den kvelden, og påpeker at opplysningene om at han var utbyttet, og derfor ikke-voterende stortingspresident mens Eirin Faldet var settepresident, lett lar seg spore opp i Stortingets protokoll.

- Jeg skal tenke over hvilke skritt jeg skal ta overfor forlaget når det gjelder dette. Det har også en juridisk side. Jeg ble aldri kontaktet i forkant av bokutgivelsen, sier Jagland.

- Arve Juritzen har ingen kommentar, og viser til Per Sandbergs pressekonferanse på onsdag, sier PR-ansvarlig Stig Arnesen til Dagbladet.

- Men forlaget har da også et redaktøransvar?

- Vi henviser uansett til pressekonferansen, sier Arnesen.

Dagbladet har gått gjennom protokollen for Stortinget tirsdag 12. desember 2006, som bekrefter at Eirin Faldet (Ap) virket som stortingspresident i tidsrommet da Sandberg holdt de aktuelle innleggene.

«Kujonen burde komme fram»

Episoden som Sandberg i boka omtaler som «den skjebnesvangre dagen som skulle snu opp ned på alt», er viet rikelig med plass i boka.

Over 36 sider skriver trønderen om foranledningen: En lang arbeidsdag i Stortinget, avsluttende middag på restaurant med medlemmene i Samferdselskomiteen, før de måtte tilbake igjen til Stortinget.

Deretter forteller han om kjøret i media, og går videre til å navngi den personen han mener tipset pressen om saken:

«Senere har jeg fått bekreftet fra flere uavhengige journalister at det var Irene Johansen fra Arbeiderpartiet som var kilden. Irene ble orientert om dette i august 2013. Hun bedyrer sin uskyld, og sier hun aldri ville gjort noe slikt.»

Til Dagbladet hevder Johansen, som var samtidig kollega med Sandberg i samferdselskomiteen, at påstandene i boka er tatt ut av løse lufta.

- Jeg har snakket med Per om episoden før han ga ut boka. Påstanden om at det var jeg som var kilden, faller på sin egen urimelighet. Jeg ble selv hengt ut på forsiden av VG for å ha drukket akevitt, noe som er helt feil. Dette er rett og slett tatt ut av løse lufta, sier Johansen til Dagbladet.

Tross i at Sandberg navngir Johansen, er han tilsynelatende ikke sikker på at hun faktisk er kilden. Før han navngir henne, skriver han: «Hvorvidt den som valgte å tipse pressen, så konsekvensene av hva han eller hun gjorde den kvelden, vet jeg ikke. Vedkommende som gjorde det, er en usling.»

Avslutningsvis skriver han at «kujonen burde komme fram fra sitt skjul».