bilindustrien

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): I vår var det høy champagneføring og skyfri himmel da Espen Hennig-Olsen holdt åpningsparty på Kjevik.

Hans eget «flyselskap» Flynonstop skulle gjøre som Norwegian og bli en stjerne på flyhimmelen.

Fra Kjevik skulle Flynonstops splitter nye, og eneste fly, frakte reiseglade sørlendinger direkte ut til åtte reisemål i Europa.

London City, Nice, Barcelona og Dubrovnik var noen av destinasjonene.

I tillegg hadde selskapet enkelte ruter fra Ålesund, samt flyvninger fra Bodø til London.

Drømmen knust

Seks måneder senere var drømmen knust.

Ved å legge til grunn kravene i boet og iskongens eget tap, viser Dagbladets beregninger at selskapet tapte ca. 3800 kroner på hver passasjer som reiste med selskapet i perioden 25. april til 28. oktober.

Tapsbeløpet pr. passasjer er med andre ord nesten dobbelt så høyt som den gjennomsnittlige billettprisen på 2000 kroner som Flynonstop selv brukte i sine kalkulasjoner.

Ville ikke gi seg

29. oktober måtte den tidligere iskongen gå den tunge veien til retten og begjære oppbud.

Da hadde selskapets styre, i følge Fædrelandsvennen, to ganger forgjeves forsøkt å få ham til å innse miseren og kaste håndkleet.

Første gang var 19. august.

Men den selverklærte flyfriken nektet å lese skriften på veggen og prøvde i stedet å skaffe nye investorer.

Men ingen våget å sette penger på prosjektet.

Stort krav

Advokat og bostyrer Bjørn Hübert Senum opplyser til lokalavisen Fædrelandsvennen at det foreløpig er meldt krav i konkursboet på 154 402 538,74 kroner.

Dersom Espen Hennig-Olsen hadde meldt inn de 29 millionene har har tilgode, ville kravene kommet opp i hele 183 millioner kroner.

Selv fnyser Espen Hennig-Olsen av beløpene som er meldt inn til bostyret.

Overfor Dagbladet hevder han at kravene fra både leasingselskapet og det hollandske flyselskapet som driftet Flynonstop-flyet, er helt hinsides, som han formulerer seg.

- Jeg vet ikke hvordan leasingselskapet har regnet ut et slikt krav. Det kom veldig overraskende på meg. Dette er fantasitall.

Det er ingen realisme i å fremme et slikt krav. Ingen selskaper kunne drevet med slike forpliktelser, sier han.

- Spørsmål om skatt

Hennig-Olsen gir uttrykk for at han mener det regnskapsmessige tapet ligger på ca. 9,6 millioner kroner.

- Hvorfor tror du at de store kravene kravet er fremmet overfor konkursboet?

- Jeg vet ikke, egentlig. Jeg tror det må ha noe med regnskap og skatt å gjøre, at de kan trekke av beløpet og kalle det for fremtidig tap. Det kan jo være andre kutymer i andre land, enn vi er vant til i Norge.

- Dessuten har leasingselskapet fått det de skal ha. Vi hadde 9,8 millioner på sperret konto, en såkalt «letter of credit», og dette beløpet er utbetalt. Dessuten har de fått flyet tilbake, sier Hennig-Olsen.

- Hva med kravet på 7,8 millioner fra Denim Air?

- Det er samme situasjon her – vi skyldte dem vel kanskje fem prosent av dette beløpet, sier Hennig-Olsen.

Fikk offentlige penger

I dragsuget går også et omstridt beløp som selskapet fikk utbetalt av det tidligere nedlagte Agderrådet.

Flynonstop fikk bevilget 600 000 kroner i støtte, uten politisk behandling.

Beløpet sto på en «glemt» konto og var i sin tid avsatt for å stimulere til økt trafikk på Kristiansand lufthavn, Kjevik.

400 000 kroner ble utbetalt.

Espen Hennig-Olsen bekrefter overfor Dagbladet at selskapet 19  dager før konkursen gikk på kommunen og for å få utbetalt de siste 200 000 kronene.

Pengene ble ikke utbetalt.

- Var det riktig å etterlyse disse offentlige midlene, da dere sto på kanten av konkurs?

- Inntil tre dager før vi meldte oppbud, hadde vi inne en investor for 22 millioner kroner. Dessverre fikk vi ikke dette på plass, hevder Hennig-Olsen.

Oppfordret til å søke

Han opplyser at selskapet ble oppfordret til å søke om disse offentlige midlene, allerede et halvt år før prosjektet Flynonstop ble offentliggjort 16. oktober i fjor.

- Vi fikk høre at Norwegian hadde fått utbetalt store summer for sin London-rute og vi ville nyte godt av samme ordning, sier Hennig-Olsen.

Den tidligere iskongen kan se langt etter å få dekket noe som helst av sitt tap.

Bostyreren opplyser at selskapets verdier er registrert til 619 000 kroner.

Dette vil i sin helhet gå til å dekke lønnskrav. Bostyreren har allerede sendt krav på 1,3 millioner kroner til Lønnsgarantifondet.

Kjempekrav

Det desidert største kravet kommer fra leasingselskapet CIT Aerospace som krever nesten 136 millioner kroner for fremtidige lesasinginnbetalinger fra det fallerte selskapet.

Dette kommer i tillegg til 9,8 millioner som sto på sperret bankkonto som sikkerhet for leasingselskapet.

Dersom flyet blir solgt eller utleid innen leasingperioden på åtte år, vil tapskravet mot Flynonstop kunne bli redusert.

Brukte ispenger

Det sørlandske flyeventyret ble offentliggjort i fjor høst.

Med brask og bram lanserte den tidligere så suksessrike iskremfabrikkeieren sine planer.

Hennig-Olsen hadde da solgt sin aksjepost på en tredjedel av aksjene i iskremfabrikken Hennig-Olsen.

Gevinsten ble anslått til ca. 54 millioner kroner.

Kjendiskokk

Selskapet gikk høyt ut og hadde ambisiøse mål.

Blant annet skulle passasjerene underveis få disponere en ipad, mens maten skulle leveres av selveste kjendiskokk Trond Moi.

Det skulle satses på kortreiste poteter poteter fra Søgne og grønnsaker fra Iveland.

Reisebyrå

Da billettsalget startet, kom Luftfartstilsynet kjapt på banen og forbød Flynonstop å kalle seg for flyselskap.

Pr. definisjon var selskapet et reisebyrå, ettersom selskapets fly ble driftet på lisensen (AOC) til hollandske Denim Air.

Flynonstop solgte også hoteller og leiebiler via hjemmesiden, uten at selskapet hadde søkt medlemsskap i Reisegarantifondet.

Tapte klubbpenger

Etter konkursen fikk kunder med ubrukte billetter refundert sine utgifter dersom de hadde betalt med kreditkort.

Så forutseende var ikke et lokalt idrettslag.

De ble sittende med skjegget i postkassa, ettersom de hadde innbetalt dugnadspengene via bankgiro.

Tapte på hver billett

Flynonstop offentliggjorde aldri sine passasjertall. Dagbladets beregninger er derfor basert på opplysninger som selskapet har gitt, både før og etter konkursen.

Selskapet opplyste ved flere anledninger at man var avhengig av en kabinfaktor på 65 for å gå i balanse.

Flyet hadde 100 seter og det betød altså 65 passasjerer pr. tur.

Etter konkursen uttalte Espen Hennig-Olsen at Flynonstop i gjennomsnitt hadde manglet 13 passasjerer pr. flight.

Av dette kan det utledes at selskapets kabinfaktor var 52. Med 17 ukentlige rundturer i 27 uker, betyr dette at 47 736 passasjerer totalt reiste med Flynonstop.

Hennig-Olsen går langt i å bekrefte at Dagbladets regnestykke er korrekt.

Styrtet

Når man utlikner passasjerantallet mot konkurskravene og Hennig-Olsens tap, betyr det at tapet utgjør drøyt 3800 kroner pr. reisende.

Med slike regnskaper, gikk kursen kun èn vei: Mot bakken.

Espen Hennig-Olsen medgir at det er enkelt å være etterpåklok.

- Vi hadde et kostnadsnivå på linje med Easy Jet, men fikk ikke stordriftsfordelene fordi vi bare hadde ett fly. Med to-tre fly ville vi fått enda lavere kostnader.

Kanskje vi skulle satset sterkere på trafikk til London City, både fra Oslo, Bergen og Kristiansand.

Ikke merksmak

- Er du ferdig i flybransjen nå?

- Erfaringene gir ikke akkurat mersmak, så dette kapittelet er lukket. Men konseptet var bra, skryter han.

- Hva med deg selv – har du tapt alt, eller har du fortsatt penger igjen til salt i grøten?

- Det er private saker som jeg vil holde unna offentligheten, sier Hennig-Olsen.