bilindustrien

Kiribati-øyene er korallatoller, de fleste ikke høyere enn få meter over havet, og bare fire av disse øyene er bebodd. Nå trues øyene av stigende havnivå. Havet har allerede infisert deler av Kiribati og ødelagt avlinger og drikkevannskilder.

Da myndighetene på New Zealand tidligere i år avviste Teitiotas søknad, argumenterte de med at han ikke kan bli regnet som flyktning fordi han ikke er truet på livet eller forfulgt i hjemlandet.

Det er 37-åringens advokat uenig i.

- Teitiota og hans familie er forfulgt som følge av de forholdene han lever under, sier Michael Kitt ifølge nyhetsbyrået AFP.

En menneskerett

Ferskvann er en fundamental menneskerett fortsetter han.

- Regjeringen i Kiribatis er ikke i stand til, eller kanskje ikke villig til, å garantere denne rettigheten fordi det ligger helt utenfor deres kontroll.

Den norske menneskerettsjuristen Vikram Kolmannskog tviler at mannen får medhold fordi klima ikke er et kriterie.

- I dag kan man få flyktningstatus på grunn av forfølgelse for rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i spesielle sosiale grupper eller politisk oppfatning. Klima er ikke et kriterie, men det blir interessant at saken nå skal vurderes, sier Kolmannskog til NTB.

Nansen-initiativ

Teitiotas advokat mener at 37-åringens sak kan gi internasjonal presedens, ikke bare for Kiribatis 100.000 innbyggere, men for alle befolkninger som er truet av menneskeskapte klimaendringer.

Som følge av det manglende regelverket har Norge og Sveits i fellesskap tatt et initiativ, Nansen-initiativet, for å se på hvordan man kan gi mennesker som flykter som følge av naturkatastrofer, en beskyttelse.

Myndighetene i New Zealand vil tvangssende 37-åringen tilbake til stillehavsøya, men han har anket saken. En rettsavgjørelse er ventet innen utgangen av måneden.

NTB