bilindustrien

(Dagbladet): I 2012 satt det i USA 3278 mennesker som ikke har begått voldelige forbrytelser i fengsel med en livstidsdom, uten mulighet for benådning. Det viser en oversikt menneskerettighetsorganisasjonen ACLU (American Civil Liberties Union) publiserte i forrige uke.

Mange av dem er fengslet for bagatellmessige forbrytelser, som å ha stjålet ei jakke til noen hundrelapper eller blitt tatt med mindre mengder narkotika. Strenge minimumsstraffer og regler av typen «three strikes, and you’re out« (tre slag og du er ute), gjør at selv ikke-voldelige småforbrytelser kan ende med resten av livet bak murene.

Savner mamma
Trebarnsmoren Stephanie Yvette George er en av livstidsfangene som er omtalt i ACLU-rapporten. Hun var 23-årig alenemor da politiet fant narkotika gjemt på loftet hennes. En av fedrene til hennes barn tilsto at dopet var hans, og George benektet kjennskap til det.

Hun ble dømt som medvirkende i en narkotikasammensvergelse, og siden hun var dømt for en mindre narkotikaforbrytelse tre år tidligere, krevde loven livstid. Ifølge ACLU-rapporten sa dommeren under straffeutmålingen at han ikke ønsket å dømme henne til et liv i fengsel, men at «mine hender er bundet».

I 83 prosent av sakene ACLU har sett på hadde ikke dommeren noe valg: Føderale lover eller delstatslover tvang dommerne til å gi livstid på grunn av minimumsstraffer eller bestemmelser av typen «three strikes and you’re out», lovparagrafer som dikterer livstid etter et visst antall dommer.

- Jeg skulle ønsker mamma var her for å snakke med meg, sende meg på skoleballet eller se meg på skoleavslutningen, jeg savner henne så mye, sier datteren Kendra til ACLU.

Livstid for hagetyveri
Tobarnsfaren Patrick Matthews (25) ble for tre år siden dømt for tyveri, etter at han ble arrestert i bilen til en venn som solgte stjålne hageredskaper.

Matthews ble dømt for tyveri, og siden han som 17-åring var dømt for innbrudd, ble det livstidstraff.

- Jeg gjorde en feil, og ble behandlet som en drapsmann, sier han til ACLU.

- Uforklarlig
Storavisa New York Times tok denne helga et kraftig oppgjør med livstidsstraffene for ikke-voldelige forbrytelser.

- Hvis dette hadde skjedd i hvilket som helst annet land ville amerikanere være forferdet. En livstidsdom uten mulighet for benådning, for å prøve å selge marihuana for ti dollar til en politimann i sivil? skriver avisa, som kaller praksisen «så ekstrem, irrasjonell, så utrolig uproporsjonal til forbrytelsen at det ikke er mulig å forklare».

Avisa påpeker også at tallet på 3278 ikke-voldelige livstidsdømte er et lavt anslag. Det inkluderer ikke straffer av typen 350 års fengsel for narkosalg.

79 prosent av de 3278 livstidsdømte er dømt for narkotikaforbrytelser, 20 prosent for forskjellige former for tyveri, mens en prosent er dømt for trafikkforbrytelser eller andre forbrytelser i delstatene Alabama og Florida. Svarte utgjør en stort flertall av dem som blir idømt slike livstidsstraffer.

Det foreligger nå flere forslag om lovendringer som vil myke opp straffebestemmelsene som utløser livstid. Tidligere i år kunngjorde også USAs justisminister Eric Holden at påtalemyndigheten ville prøve å unngå å tiltale folk etter lovparagrafer for ikke-voldelige forbrytelser med minimumsstraffer.

Tatt igjen
En av de mest kjente «three strikes»-fangene er Dale Gaines, som i 1998 ble dømt til fengsel i 27 år til livstid for tyveri i 1997.

Han ble tatt med datautstyr som tilhørte den amerikanske kreftforeningen, og var dømt for innbrudd to ganger tidligere. En oppmykning av delstaten Californias «three strikes»-bestemmelser gjorde at straffen tidligere i år ble omgjort til 15 års fengsel, og Gaines, som er fysisk og psykisk utviklingshemmet, ble løslatt.

Han ble ifølge lokalavisa Marin Independent Journal arrestert for biltyveri 2. september i år.