bilindustrien

I et brev til flere FN-ledere kommer Leger uten grenser med krass kritikk av FNs behandling av krisen i Den sentralafrikanske republikk det siste året.

- Det har blitt bare verre og verre det siste året, og nå har det nådd et punkt hvor vi ikke kan la være å si ifra lenger, sier Hurum til Dagbladet.

Drukner i vold

Den sentralafrikanske republikk er i ferd med å drukne i vold og humanitær nød. Franske og afrikanske soldater har i det siste økt sitt nærvær i hovedstaden Bangui, for å stoppe kampene mellom kristne og muslimske militsgrupper.

Men de langvarige kampene i landet har fordrevet flere millioner mennesker, og ifølge Leger uten Grenser er nøden i landet akutt.

- Jeg har aldri før opplevd så stor nød på et sted som er så lett å komme fram til. Akkurat nå står jeg i en flyktningeleir ved flyplassen i hovedstaden, og folk her har ikke fått noe hjelp i det hele tatt. De sover rett på bakken, og da det striregnet hele natten for noen døgn siden, måtte de stå oppreist hele natten gjennom. Det er uakseptabelt, sier Hurum.

- Sjokkerende av FN

Hun synes det er sjokkerende at disse menneskene ikke har fått noe hjelp, og sier flyplassen er et godt eksempel på hvordan FNs nødhjelp har feilet i landet.

- Det er ikke noe som har oppstått i et avsidesliggende sted i Sør-Sudan, som er vanskelig å komme seg til, dette er flyplassen midt i hovedstaden. Så de kan ikke skylde på at folkene er vanskelige å nå heller, sier Hurum.

Folket sulter

Én fjerdedel av befolkningen står nå i fare for å sulte på grunn av kampene mellom militsgruppene.

Leger uten grenser mener FNs respons på den humanitære krisen har vært skremmende dårlig.

Etter kuppet i mars, tok det seks måneder før FN-styrkene beveget seg ut av hovedstaden.

- Det er klart situasjonen i landet har vært spent det siste året, også i hovedstaden, og det kan vi aldri undervurdere. Men vi har vært her, og det er fullt mulig å jobbe trygt i dette landet, hvis du tar dine forhåndsregler, sier Hurum til Dagbladet.

Leger uten grenser mener FN kun har samlet informasjon om hvor alvorlig situasjonen er, i stedet for å gripe inn.

- Deler frustrasjonen

I et svar på kritikken, sier avdelingen for humanitær nødhjelp i FN, OCHA, til Dagbladet at alle jobber for å nå samme mål.

- FN og alle våre samarbeidspartnere, deriblant Leger uten grenser, fokuserer på å hjelpe folket i Den sentralafrikanske republikk, sier pressekontakt Amanda Pitt i OCHA til Dagbladet.

- Har FN sviktet folket?

- De går nå gjennom en forferdelig situasjon, og vi gjør alt vi kan for å hjelpe. 480 000 barn har blitt vaksinert i landet og en halv million mennesker har fått forsyninger dette året, svarer Pitt.

Hun sier krisen har blitt erklært en krise på høyeste nivå, og at de jobber hardt med å få hjelp ut til de som trenger det.

- Vi deler jo den samme frustrasjonen som Leger uten grenser, da hjelpen ikke har holdt fart med den eskalerende konflikten. Men vi gjør det vi kan nå. Vi jobber på ulike steder utenfor hovedstaden, og også i hovedstaden, sier Pitt.

Hun sier at sikkerhetshensyn har vært en bekymring i arbeidet i landet.

- Vi har hatt hjelpearbeidere som har blitt angrepet og forsyninger som har blitt plyndret. Sikkerhet har vært et hensyn i arbeidet med denne konflikten, sier hun.

En religiøs konflikt

Det er først i desember at pressen har fått øynene opp for nøden i landet, selv om krisen har vært stor i lang tid, og særlig siden statskuppet i mars i år.

I mars tok den muslimske opprørsgruppen Seleka over makten i Den sentralafrikanske republikk.

Arven etter den avsatte, kristne presidenten Francois Bozize var tung å bære, og Seleka-militsen hadde ikke råd til å beholde alle sine soldater. Soldatene som i lang tid hadde levd av å plyndre, fortsatte så med dette.

- Siden de befant seg i et område der det var flere kristne enn muslimer, så gikk de først og fremst løs på de kristne. De kristne merket seg dette mønsteret og dannet militser for å forsvare seg og for å ta hevn. Dermed oppsto de religiøse konfliktlinjene, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Aftenposten.

I ettertid har det vært en rekke angrep og drap mellom ulike religiøse grupper, og de seneste angrepene mot hovedstaden har i hovedstad kommet fra kristne militsgrupper.