bilindustrien

(Dagbladet). Det kan se ut som en litt amatørmessig ballkonstruksjon bestående av teltstenger. Men det er alt annet enn amatører som står bak.

Dette kan nemlig være en ny generasjon rovere, som det nå jobbes iherdig med ved NASA Ames Research Center.

Å frakte en rover til en planet har så langt vært en svært krevende operasjon. Landingen deles opp i flere faser, ved hjelp av fallskjermer, airbager og retroraketter. Når roveren endelig har landet på destinasjonen, er det nye hindre som venter i form av bratt terreng og sanddyner.

Lander trygt

Dette er utfordringer som Super Ball Bot skal kunne ta på strak arm. Konstruksjonen er basert på et prinsipp kalt «tensegrity». Det betyr at den består av et nett av bevegelige kabler, helt uten stive sammenkoblinger.

Det gjør at alle delene blir utsatt for jevn belastning, noe som gjør «superballen» veldig stabil. Ballen kan lande uten noen form for hjelp, ved at konstruksjonen demper støtet ved landing.

Kjernen i midten består av instrumenter og maskinvare, som beskyttes av strukturen. Super Ball Bot skal bevege seg ved å forkorte og forlenge kablene. De samme kabler skal kunne trekkes tilbake, slik at man kan få brukt instrumentene som vil befinne seg i kjernen, skriver Daily Mail.

Saturns måne

NASA ser for seg at den kan brukes for å utforske for eksempel Saturns måne Titan. Her kan superballene droppes fra 100 kilometers avstand, fordi atmosfærens tykkelse vil redusere farten på fallet, skriver IEEE Spectrum.

NASA ser for seg at de kan sende ut hundrevis av slike superballer, siden de ikke veier så mye, og vil dermed også kunne utforske store områder på kortere tid enn det man kan per i dag.

Det er imidlertid noen utfordringer ved konstruksjonen. Den er agnske vanskelig å kontrollere på tradisjonelt vis. Det må derfor også lages et nytt system som gjør at de enkelt og effektivt kan styres fra jorden.