bilindustrien

(Dagbladet): Etter seks år, slipper FNs klimapanel IPCC i september første del av sin nye hovedrapport om klimaendringer. Dagbladet har fått tilgang til et lekket utkast av hovedkonklusjonene i delrapport to som slippes i mars neste år, og kommer til å legge grunnlaget for klimadebatten i årene som kommer.

IPCCs femte hovedrapport lister opp konsekvensene av klimaendringer – for alt fra biologiske mangfold, økonomi og helse til matvare- og samfunnssikkerhet, i tillegg til mulige tiltak som kan bidra til å begrense skadevirkningene.

«Menneskeskapte påvirkninger i klimasystemet pågår nå. Konsekvensene av klimaendringer er allerede utbredte og betydningsfulle,» heter det i utkastet, som slår fast at klimaendringer vil påvirke de aller fleste, uansett land og økonomisk status. 

- Flere mennesker, verdier og økonomiske aktiviteter i urbane områder i nesten alle land vil øke konsentrasjonen av klimarelaterte risikoer for en stor og voksende andel av jordas befolkning, skriver IPCC.

Mer sykdom og skade

Her er noen konsekvensene som listes opp i dokumentet Dagbladet har fått tilgang til:

• Over de neste tiårene, vil klimaendringer føre til følgende negative helseeffekter: Større sjanse for skade, sykdom og død på grunn av mer intense hetebølger, stormer, flommer og branner.

Klimaendringer vil videre føre til økt risiko for underernæring i fattige regioner på grunn av lavere matproduksjon. Mange steder vil videre oppleve en økt risiko for mat- og vannbårne sykdommer og infeksjoner. Andre områder kan oppleve en moderat forbedring og reduksjon.

- Den umiddelbart mest effektive tilpasningen for helse, er programmer som utvider basale og nødvendige helsetiltak, økt kapasitet for kriseberedskap og lindring av fattigdom, slår rapporten fast.

- Truer sikkerheten

Den advarer også om at de framtidige konsekvensene av endret vær og klima vil sakke økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse i land som allerede er dårlig stilt. Rapporten skriver at utviklingslandene er ekstra utsatt fordi de er svært avhengige av landbruk og naturressurser, i tillegg til at de har dårlig kapasitet for omstilling.

• Klimaendringer truer menneskets sikkerhet. Det undergraver levebrød, øker antall folkevandringer som ellers ikke ville funnet sted og undergraver staters evne til å sørge for at folk får det de trenger for å være trygge.

• Klimaendringer vil endre på de relative fordelene mellom byer og regioner. Det vil true eller forbedre ressursene, verdiene, den økonomiske basen og føre til betydelige forandringer og konsekvenser for lokal, nasjonal og global økonomi.

• Uten tilpasning, er en lokal økning på opptil 2 °C ventet å redusere den gjennomsnittlige produksjonen av hvete, ris og mais i tempererte regioner, selv om noen individuelle områder kan få fordeler.

• Endringer i overflatevind, havnivå, bølgehøyde og stormintensitet kan øke farene ved aktivitet langs kysten og i havet, som shipping, olje-, gass- og mineralindustri.

Dyr trues med utryddelse

Det er ikke bare mennesker som får problemer med å tilpasse seg i verden hvor klimaet er i rask endring. Også biomangfoldet står i fare for å rammes hardt, spesielt i kombinasjon med eksisterende trusler som habitatsødeleggelse og forurensning, ifølge rapporten.

Selv om klimaet endres i en takt som ligger midt på prognosetreet, vil ikke mange arter greie å forflytte seg raskt nok til nye områder med passende leveforhold. En betydelig andel arter kommer til å få en økt risiko for utryddelse i løpet av og etter det 21. århundret.

• Dyre- og plantemangfoldet i havet vil øke på midlere og høye breddegrad og falle på de tropiske breddegradene. Det vil føre til en storskala omfordeling av fangstpotensialet for fisk og virvelløse dyr. Noen steder på høye breddegrader kan oppleve en fangstøkning på 30-70 prosent, mens andre i tropiske strøk får en nedgang på 40-60 prosent innen 2055. 

- Våre marine økosystemer har på mange måter fått de positive innvirkningene av klimaendringene, sier Svein Sundby, forsker ved Havforskningsinstituttet og hovedforfatter av et kapittel om havet i IPCC-rapporten.

Han forteller at den kommende rapporten – i motsetning til den forrige i 2007 – tar for seg endringene i havet i mye større grad.

- Vi ser allerede innvirkningene av det, med for eksempel makrell i Vest-Finnmark. Men dette betyr ikke at det fortsetter på samme måte; det er begrenset hvor lenge vi i nord kan score positivt på det, sier han.

• Økosystemer på land og i ferskvann kan krysse et «vippepunkt» og plutselig endre sammensetning, struktur og funksjon. Dette kan resultere i betydelige økninger av karbonutslipp til atmosfæren.

Landområder i Arktis listes som et eksempel. Når is og snø smelter avdekker det den mørkere bakken under. Den vil absorbere mer solenergi enn den tidligere hvite overflaten, og oppvarmingen vil skje i en stadig økende takt.

- Ingen kommentar

Siri Eriksen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, og en av de sju norske som er involvert i delrapporten, advarer om at konklusjonene i den lekkede versjonen er åpne for endringer.

- Dette er stoff som fortsatt er under arbeid . Det skal ikke offentliggjøres før i 2014 og går fortsatt gjennom revisjonsrunder. Det blir for tidlig å kommentere noe, sier Eriksen.

Svein Sundby sier at endringene blir små.

- Nå blir det ikke veldig mange endringer. Nå har vi kommet i den fasen at det er snakk om detaljer, og at det skal gjennom en politisk prosess i de ulike landene. Som forsker må jeg si at det er en litt underlig prosess, for det betyr at vitenskapen skal «godkjennes» av politikerne. Det er vi uvant med, sier han til Dagbladet.

En annen av hovedforfatterne, Grete Hovelsrud ved Cicero senter for klimaforskning, vil ikke kommentere delrapporten.

- Jeg kan ikke uttale meg før vi er ferdige med jobben, og etter at klimapanelet har fått sagt sitt – altså at medlemslandene har fått gått gjennom teksten, skriver hun i en sms til Dagbladet.