«Breaking Bad»-finalen gir Hasse Hope gåsehud


I romjula gjennomfører Filtermagasin.no og Dagbladet.no en uhøytidelig og svært subjektiv kåring av årets tv-øyeblikk. Vinneren kåres 30. desember. 

Obs! Her er det spoilere, folkens. Les videre på eget ansvar. 

(Filter): Det kommer ikke som et sjokk på noe menneske at «Breaking Bad» hører hjemme på denne listen i år, unntatt for folk som mangler essensielle deler av hjernen etter hodeskade som følge av ulykke eller rusmisbruk.

Denne serien har alltid vært veldig høyt der oppe hva gjelder seriekvalitet. Helt siden første sesong har den holdt et usedvanlig jevnt nivå, og med hver sesong har intrigene blitt mer komplekse og nyansene gråere.

Da fjerde sesong var over (med en finale som førte til at jeg måtte gå med kateter i fem dager til ende) tenkte jeg — som mange andre — at dette skulle bli vanskelig å toppe.

Men du milde Messias, det skulle toppes. Og det skulle toppes.

Den beste episoden

Siste sesong av «Breaking Bad» (må ikke forveksles med «Prison Break», noe jeg tviler på noensinne har skjedd) er den beste sesongen av noe som er laget noensinne. Det mener jeg. Ikke at det er noen brannfakkel, det er nokså allment akseptert at dette er gudbenådet god TV.

Men så var det dét å velge ett øyeblikk, da. Ett øyeblikk fra en sesong bestående nesten utelukkende av minneverdige scener og replikker og situasjoner som gir deg gåsehud på gåsehuden din.

Nei, det er ikke lett. Men jeg kan jo begynne med å velge en episode. Det er heldigvis en enklere oppgave, for tredje siste episode, «Ozymandias», blir av mange, forhåpentlig alle, regnet for å være den beste episoden i serien (noe vi også skrev da den ble sendt – og spesielt den scenen). 

Muligens er det den beste episoden av noen serie noensinne.  

Jeg er overbevist om at den ville vært inn på topp ti på IMDbs topp 250-liste om den var en film. Hvert sekund i episoden kvalifiserer til denne listen, alt fra visse karakterers død, til Walt som triller en tønne med sine siste oppsparte midler gjennom ørkenen, til øyeblikket der Skylar slåss med Walt og har valget mellom en telefon og en kniv (hun tar kniven).

Beksvart hull

Men det er øyeblikket mot slutten av episoden jeg velger å trekke fram som det største.

Walter White ringer sin kone, Skylar, etter å ha kidnappet deres datter. Han skjeller henne ut etter noter, skriker inn i røret at han bygget dette imperiet, ingen andre, og kaller henne en dum tispe. Og vi sitter her, måpende, ute av stand til å tro at Walt har det i seg å synke enda lavere. Og utskjellingen fortsetter. Og den fortsetter.

Jada. Det kan godt hende at det hele var et spill for politiet, at det han sa ble sagt for å renvaske Skylar for all skyld.

Men samtidig er det noe så grunnleggende mørkt i hva vi får se utfolde seg i disse fantastiske minuttene, sinnet hans kommer fra et beksvart hull inni ham, et hull delvis skapt av hans alter ego Heisenberg, men som nok har vært der lenge før vi møtte Walt i sesong én, da tilværelsen var så uendelig lettere. Dette mørket er like mye Walt som alt annet.

Og samtidig, når vi hører ham verbalt hudflette sin kone med patosen og raseriet til en gresk dødsgud, tar jeg meg selv i å tenke at dette jo er tanker jeg har hatt om Skylar selv. Vi seere har opp gjennom hele serien irritert oss over Walts kone (og hva sier dette om oss?) som alltid skal stå i veien for at Heisenberg kommer seg enda et steg nærmere narkobarontronen.

«Hvor har du vært?», har hun spurt. «Hold kjeft, la mannen jobbe!», har vi tenkt. Det er kanskje rart, for hun er jo bare snill og god og samvittighetsfull, men vi heier tross alt på Mister White til siste slutt.

Det var aldri vanskeligere enn etter denne scenen. 

Denne teksten ble opprinnelig publisert på film- og tv-bloggen Filter.

LES FLERE AV ÅRETS TV-ØYEBLIKK:

Nr. 3: «The Fox» – rett og slett så bra at Hasse sliter med å finne ordene
Nr. 4: Claire gir dødssyk mann noen sannhetens ord (og litt til) i «House of Cards»
Nr. 5: Når Crazy Eyes tisser på gulvet
Nr. 6: Puppe-ping-pong i New York
Nr. 7: Kongen og dronningen av «Paradise Hotel» går over streken
Nr. 8: «Kjære landsmenn» via turister på Karl Johan
Nr. 9: Og prisen for beste kattevideo går til …
Nr. 10: Carrie og Saul lurer alle (inkludert seerne) i «Homeland»
Nr. 11: En begravelse som feirer livet i «Tørk aldri tårer uten hansker»

Nr. 12: Frank får kjøttbollene sine i «Lilyhammer»
Nr. 13: Alexander beholder overskuddet fra russefeiringen i «Kongsvik videregående»
Nr. 14: Don viser sitt sanne ansikt i «Mad Men» 
Nr. 15: Bonden får den store skjelven i «Jakten på kjærligheten»
Nr. 16: Lennie James spiller skuespill i «The Walking Dead»
Nr. 17: Patton Oswalt «Star Wars»-babler i «Parks and Recreation»
Nr. 18:  Will Graham kaster opp et øre i «Hannibal» 
Nr. 19: «American Horror Story» går bananas
Nr. 20: «Doctor Who» leverer tidenes beste femtiårslag 
Nr. 21: Selina blir antastet i «Veep»
Nr. 22: Haien som fløy inn i våre hjerter 
Nr. 23: Amy finner ut at man kan ha venner i «Strip Search» 
Nr. 24: Codex logger av «The Guild» 
Nr. 25: Damn, Colbert kan faktisk bevege seg! 
Nr. 26: Charles Ramsey går fra oppvask til heltestatus 
Nr. 27: Vanskelig sengeprat i «Masters of Sex» 
Nr. 28: Erna rusler til Stortinget 
Nr. 29: En mor og hennes baby forsvinner i «The Americans» 
Nr. 30: Øystein Greni tar på seg rollen som dørselgeren Stein Torleif Bjella

Monday, December 30th, 2013 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
November 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930  

Recent Comments