bilindustrien

(Dagbladet): Mannen (59) som ble skutt og drept av væpnet politi i en sjelden politiaksjon i Reykjavik i går knyttes til en rekke kriminelle forhold i Norge.

Siktet på norsk politi

Islandske medier skriver at 59-åringen ble utvist fra Norge etter en rekke rekke tyveri. Avisa Fréttabladid skriver at norsk politi utviste mannen til Island i 1982. Mannen skal likevel ha returnert til Norge, ifølge avisa.

Da han ble pågrepet pågrepet av norsk politi i 1985 skal ha siktet mot politiet med et automatvåpen, melder avisa DV.

De islandske avisene skriver at mannen skal ha blitt siktet for drapsforsøk, i tillegg til flere andre forhold.

Skjøt to politifolk

Det var dermed ikke uten grunn at det ble sendt spesialtrente politifolk i den væpnede politiaksjonen i den islandske hovedstaden i går kveld. Rundt 20 tjenestemenn var involvert i aksjonen, der 59-åringen skal ha forskanset seg med våpen.

Politifolkene skal først ha forsøkt å få kontroll på mannen ved bruk av tåregass, men stormet til slutt boligen. Da skal mannen ha løsnet skudd fra et haglegevær som traff to politifolk, henholdsvis i ansiktet og i ei hånd.

Politiet skjøt tilbake, og mannen ble erklært død kort tid etterpå.

Det er første gang noensinne at politiet på Island har brukt skytevåpen med dødelig utgang mot noen av landets drøyt 322 000 innbyggere.

- Politiet beklager denne hendelsen og uttrykker sine kondolanser til denne mannens familie. Dette er uten sidestykke på Island, sier politisjef Haraldur Johannesen.

Hendelsesforløpet blir nå etterforsket nærmere, og det er ikke kjent hva som skapte den livsfarlige situasjonen i utgangspunktet.

Sjeldent

Den sjeldne episoden gikk mandag verden rundt.

Også i Norge løsner politiet skudd svært sjelden, de siste åra fra null til seks ganger i året, ifølge Politidirektoratet. Det går gjerne flere år mellom hendelser der noen blir drept.

I Sverige og Danmark, der politipatruljene er bevæpnet i alle situasjoner, er tallene på skudd mange ganger høyere, men statistikkene i de nordiske landene er likevel svært fjerne fra USA.

Der blir noen skutt av politiet hver eneste dag. I fjor ble 409 mennesker skutt og drept av amerikansk politi, ifølge FBIs statistikk.

(Dagbladet): En sjelden, væpnet politiaksjon i Reykjavik endte i morges med at en 59 år gammel mann ble skutt og drept.

Det er første gang noensinne at politiet på Island har brukt skytevåpen med dødelig utgang mot noen av landets drøyt 322 000 innbyggere. Det opplyser politiet selv, ifølge blant andre visir.is.

- Politiet beklager denne hendelsen og uttrykker sine kondolanser til denne mannens familie. Dette er uten sidestykke på Island, sier politisjef Haraldur Johannesen.

Skjøt med hagle

Nærmere 20 tjenestemenn var involvert i utrykningen til en bolig øst i hovedstaden, der den bevæpnede mannen skal ha forskanset seg i en leilighet. Etter at spesialtrente politifolk først hadde prøvd å få kontroll over mannen blant annet med tåregass, stormet politiet boligen.

Da skal 59-åringen løsnet skudd fra et haglegevær som traff to politifolk henholdsvis i ansiktet og i ei hånd.

Politiet skjøt tilbake, og mannen ble erklært død kort tid etterpå. Hendelsesforløpet blir nå etterforsket nærmere, og det er ikke kjent hva som skapte den livsfarlige situasjonen i utgangspunktet, ifølge BBC.

Den sjeldne episoden gikk mandag verden rundt.

USA: 409 drepte på ett år

Også i Norge løsner politiet skudd svært sjelden, de siste åra fra null til seks ganger i året, ifølge Politidirektoratet. Det går gjerne flere år mellom hendelser der noen blir drept.

I Sverige og Danmark, der politipatruljene er bevæpnet i alle situasjoner, er tallene på skudd mange ganger høyere, men statistikkene i de nordiske landene er likevel svært fjerne fra USA.

Der blir noen skutt av politiet hver eneste dag. I fjor ble 409 mennesker skutt og drept av amerikansk politi, ifølge FBIs statistikk.

(Dagbladet): Debatten om kjøpepress blant ungdom har rast den siste tida.

Leder i Asker Arbeiderparti, Marianne Riis Rasmussen, gikk i dag ut i lokalavisa Budstikka og fortalte at de vil fremme et forslag om prøveprosjekt med skoleuniform på en ungdomsskole i kommunen. Sosiolog Trond Blindheim mener også det bør innføres skoleuniform.

- Dette fortjener å bli forsøkt i Norge. Vi har aldri prøvd, og de motargumentene jeg har hørt har så langt vært dårlige. De fleste klarer ikke å si hva de ikke liker med skoleuniform, bortsett fra at vi ikke har tradisjon for det, utdyper Rasmussen til Dagbladet.

- Lite å si på mobbing

Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet er skeptisk til skoleuniformer.

- Vi tror ikke dette tiltaket vil ha stor effekt. Skoleuniformer har så vidt jeg vet lite å si på mobbing. Elevene vil finne andre symboler som de bygger hierarkiet rundt, sier Steffen Handal.

Han mener utfordringen må adresseres på mange andre måter om norsk skole skal ta tak i kjøpepress, mobbing og stigmatisering.

- Vi må jobbe med det å vise respekt for andre og anerkjenne ulikhet. Det er viktigere enn å presse alle inn i en konformitet eller konstruert likhet, sier Handal.

Dessuten tror han skoleuniform er en løsning som blir for enkel. Han peker på det å skape et godt læringsmiljø i de tusen klasserom og å stoppe mobbing som de viktigste målene, og at skoleuniform ikke er løsningen på dette.

- Mange har en illusjon om at skolen er en isolert øy hvor du kan stenge øvrige problemer i samfunnet ute. Det er ikke en klok tilnærming, sier han.

Ikke tvang

Det mektige Utdanningsforbundet har over 150 000 medlemmer, og Handal kan ikke utelukke at noen lærere er positive til skoleuniformer.

- Det finnes sikkert lærere som synes det er en grei idé, men det er ingen i våre rekker som skriker om at vi må innføre skoleuniformer. Jeg tror de fleste lærere er skeptiske til dette, sier han.

Marianne Riis Rasmussen understreker at hovedårsaken til at de fremmer et politisk forslag om skoleuniformer er fordi de ønsker å gjøre hverdagen lettere for elevene.

- Elevene skal tenke på hva de skal gjøre på skolen og ikke hva de skal ha på seg, sier hun.

Hun understreker at et prøveprosjekt bare vil være aktuelt dersom forslaget får gjennomslag i kommunestyret og at det skal være støtte for det blant skolens elevråd og foreldreutvalg.

- Det skal ikke innføres gjennom tvang. Tendensen er at ungdommene er veldig delt i sitt syn, men at de i større grad enn foreldrene er positive til uniformer. Vi må høre på ungdommen her, mener hun.

Kontroversielt tema

Asker Arbeiderpartis forslag har skapt blandede reaksjoner. Rasmussen sier det trolig heller ikke er fullstendig enighet om forslaget innad i Arbeiderpartiets kommunestyregruppe.

Også i Skien har politikerne i oppvekstutvalget i kommunen gått videre med forslag om en prøveordning med skoleuniform, etter initiativ fra høyrepolitiker Emilie Schäffer.

Både Schäffer og Rasmussen foreslår en enkel skoleuniform, som ikke nødvendigvis betyr dress, slips og skjørt.

Forslaget ble allerede tatt opp i mars i år, skriver Varden.

I samme avis svarte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kontant da han ble spurt som sitt synspunkt i saken forrige uke.

- Jeg er ikke tilhenger av skoleuniform, sa Isaksen.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet sier at de ikke vil forsøke å stoppe noen forslag om skoleuniform.

- Hvis noen kommuner kan bli enige om at dette er et fornuftig tiltak, vil ikke vi motsette oss, sier han.

(Dagbladet): – Jeg var nede i vannet i totalt mørke og tenkte bare at dette er slutten. Jeg trodde hele tiden at vannet ville fylle opp rommet, men det skjedde aldri, fortalte Harrison Okene (29) til Reuters i sommer etter den utrolige redningsaksjonen.

Okene arbeidet som kokk om bord taubåten Jascon-4 utenfor Nigeria da skipet forliste 26. mai. 62 timer etter forliset kom dykkere fra DCN ned til skipet, som lå kantret i Atlanterhavet, for å hente opp likene etter de 12 om bord.

Det de opplevde er nå nylig offentliggjort i et videoopptak som viser Okene da han forstår at han er reddet. Du kan se det utrolige opptaket fra havbunnen øverst i denne saken.

Hørte kameratene bli spist

Okene befant seg på toalettet da skipet forliste og oppholdt seg det første døgnet inne på det lille rommet uten at han turte å åpne døra i frykt for at vannet skulle flomme inn. Til slutt kom han seg imidlertid ut i et tilhørende soverom der han søkte tilflukt. Kun et par flasker cola var det han hadde av drikke.

I stummende mørke og i det iskalde vannet hadde han verken tilgang på ferskvann eller mat. Okene trodde han befant seg på havets bunn, men var i virkeligheten 30 meter under havoverflaten.

Men han var ikke alene.

- Jeg kunne føle på meg at likene etter de andre på båten var nærme, jeg kunne lukte dem. Fikser begynte å komme og spise på de døde kroppene. Jeg kunne høre lyden. Det var skrekkelig.

Banket i skroget

På dette tidspunktet visste ikke Okene at oljeselskapet Chevron og skipets eier, West African Ventures, hadde sendt ut et søketeam etter mannskapet, som alle nå trodde var døde.

I videoen øverst i saken kan du høre og se dramaet da Okene endelig ble funnet.

- Jeg hørte lyden av en hammer som banket i skroget. Bang, bang, bang. Jeg svømte ned og fant en vanndispenser som jeg hamret inn i siden på skroget for å svare, i håp om at de kunne høre meg.

Det var totalt 12 mennesker om bord Jascon-4. I tillegg til Okene klarte dykkerne fra DCN å få opp likene etter ti av dem, mens en aldri ble funnet.

(Dagbladet): Etter åtte uker i englenes by, Los Angeles, ble det i kveld avgjort hvem som stakk av med seieren i årets «Top Model Norge».

- Surrealistisk

Jenta som trakk det lengste strået var Frida Sørli Solaker (20), som danket ut Lovise Helvig (19) og Ingebjørg Strand Lende (18) i finaleepisoden.

- Shit! Dette er helt surrealistisk. Jeg har jo alltid vært guttejenta som kom på skolen stinkende av hest, liksom, sier Solaker, som ble påmeldt av ekskjæresten sin.

Påmeldingen endte altså opp med å gi henne en kontrakt med modellbyrået Women Management i Milano, en Maybelline-kampanje til verdi av 400.000 kroner og et cover av norske ELLE.

Men mens flere av de andre deltakerne i serien har brukt tida etter innspilling på modelljobbing, har ikke Solaker fått lov til å gjøre noe modellrelatert.

Måtte slutte på skolen

De siste månedene har hun bodd hjemme hos moren i Valnesfjord i Nordland.

- Jeg har brukt sju måneder av livet mitt på ingenting. Jeg måtte slutte på skolen fordi jeg var borte altfor lenge. Jeg sa at jeg skulle være borte i tre uker, men var borte i åtte. Så da flyttet jeg hjem til Valnesfjord og har jobba litt som bartender, på Skeidar og i kommunestallen, sier hun.

20-åringen har ikke hørt stort fra «Top Model»-teamet og Donna Ioanna, som skal være hennes mentor, etter innspilling. Nå ser hun fram til modelljobbing.

- Jeg har ingen konkrete planer. Jeg håper jo at Donna ikke angrer på valget sitt, for det første. At hun fortsatt er like entusiastisk som hun var i New York. Så håper jeg at jeg får jobbe når jeg kommer til Milano, men det finnes ingen garanti for det. Hvis jeg blir gående rundt der i to måneder uten jobb, så blir det veldig dyrt for meg å være der, sier Solaker.

- Var det å vinne «Top Model» som du hadde sett for deg?

- Jeg hadde ikke tenkt på hvordan det skulle være. Det er selvfølgelig en kjempefølelse, men alle praktiske ting gjør at du lander mye raskere. Det er et hardt yrke.

- Klaging

Til tross for at hun fortsatt ikke vet hva som kommer ut av «Top Model Norge»-seieren, er Solaker kjempeglad for at hun var med.

- For meg er dette den eneste muligheten jeg har for å komme meg inn i modellbransjen, siden jeg er 20 år og ikke har noen erfaring. Man lærer også mye om seg selv og blir satt på prøve ved å leve rundt så mye folk i så mange uker, sier Solaker, som på privaten spiller i indiepopbandet «Pink Duo».

Flere av de tidligere deltakerne sagt at de reagerte på reality-fokuset i programmet. I forrige uke ble det kjent at radiointervjuet jentene gjorde i forrige episode med kanalen «Hollywood America», «live ut til 200 millioner lyttere, bare var bløff.

Solaker sier på sin side at hun var forberedt på reality-delen av programmet.

- Det er klart at man har lyst på litt bedre tid til å utvikle seg, men dette er en produksjon som koster flesk. Enten så må man klage, eller så må man bare lære ting litt fortere. Kan man ikke bre godta at det er reality man er med på, i stedet for å klage i ettertid? spør hun seg.

(Dagbladet): En mann på 19 år er siktet for overgrep mot rundt 30 jenter. Flere av jentene er under 14 år, og Gudbrandsdal politidistrikt har satt inn store ressurser i etterforskningen.

- Dette er en svært alvorlig sak, det dreier seg om barn under 14 år, sier politiadvokat Lars Ringvik til Dagbladet.

Han utelukker ikke at siktelsen kan bli utvidet.

- Jeg har ingen kommentar til denne saken, sier 19-åringens forsvarer Kåre Lund til Dagbladet.

Webkamera

Siktelsen omfatter overgrep fra 2011 fram til i dag. Ringvik opplyser at flertallet av sakene dreier seg om tilfeller der den siktede 19-åringen har fått jenter til å kle av seg foran webkamera, men at en del av sakene også omfatter seksuell omgang.

- Han har møtt jentene på ulike vis – både via sosiale medier på nettet og gjennom treff i det «virkelige liv», sier han.

På grunn av hensynet til personvernet vil ikke Ringvik spesifisere hvor i Gudbrandsdalen saken er sentrert, men opplyser at det er Sel lensmannskontor som har etterforskningsansvaret. 19-åringen har vært varetektsfengslet, men er nå løslatt.

Avhør og beslag

Politiadvokaten forteller at saken ble rullet opp på grunn av filer politiet fikk tilgang på i en annen sak.

- Etterforskningen har pågått en stund. Vi har gjennomført en rekke dommeravhør av fornærmede jenter, samt avhør av den siktede. Vi har også ransaket boligen hans og tatt beslag, sier Ringvik.

Han opplyser at etterforskningen pågår for fullt, og at en eventuell tiltale ligger et stykke fram i tid.

Nina Braathen Hjortdal er bistandsadvokat for nær alle de fornærmede. Hun vil ikke uttale seg nå, med henvisning til at saken er under etterforskning.