bilindustrien

(Dagbladet): Totalt har Dagbladet funnet fem åpne og søkbare servere med detaljerte, tekniske dokumenter vedrørende aktivitet på norsk sokkel. Eierne er underleverandører eller konsulenter for store oljeselskaper som opererer i Norge.

- Vi synes dette er svært bekymringsfullt. Vi har samme forventninger til sikkerheten hos våre underleverandører som oss selv, sier informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. i Statoil når Dagbladet gir en overordnet beskrivelse av problematikken.

De er ett av flere oljeselskaper som er berørt av den sviktende datasikkerheten. Når Dagbladet gir en mer konkret beskrivelse av innholdet på de ulike serverne, ønsker ikke Statoil å kommentere saken spesifikt, fordi de ikke ønsker å uttale seg om andre selskaper. De understreker imidlertid at de har «skarpt fokus på informasjonssikkerhet».

- Absolutt ikke offentlig

PÃ¥ de Ã¥pne serverne Dagbladet fant i forbindelse med artikkelserien «Null CTRL», finnes blant annet detaljert informasjon om hva slags styringssystemer som brukes pÃ¥ ulike installasjoner i Nordsjøen, programvare, passord, tekniske tegninger og svært detaljert informasjon om oljerør, ventiler og instrumenteringsløsninger – for Ã¥ nevne noe.

- Det ligger blant annet informasjon om boreutstyr her. Jeg har lenge trodd at jeg har tatt en del grep for å holde dette låst, men jeg ser jo her at dette ikke har virket så godt. Eventuelt er det et eller annet jeg har bomma på, sier en ingeniør, som hadde store deler av sin backup-disk åpent tilgjengelig på nettet.

- Er dette kritisk informasjon?

- Det kommer an på hvem som ser på det. Men dette skal absolutt ikke være offentlig, sier mannen, som blant annet har hatt flere oppdrag for Aker Solutions.

Vinsjer og boremaskiner

På disken hans lå blant annet programvare til å styre store vinsjer og boremaskiner. Dette er en oppskrift på hvordan utstyret brukes hvis det blir lastet inn på en kontroller og en operatør bruker et betjeningspanel for å operere det.

Dersom man er koblet direkte til kontrolleren, er det også mulig å simulere operatørsignaler.

En annen av de åpne serverne Dagbladet har funnet, tilhører en ingeniør i Aker Solutions. Her lå blant annet rapporter, presentasjoner og programfiler. Også denne lå åpen ved en feil.

Datatap

Dagbladet har beskrevet innholdet på serverne overfor Aker Solutions.

- Vi, som de fleste andre, har gjort oss noen erfaringer med det som kan se ut som datatap. Vi jobber fortløpende med dette, både med tanke på å søke i eksterne kilder og å øke kunnskapen til våre ansatte, skriver kommunikasjonssjef Bunny Nooryani i en e-post etter at de har gjennomgått opplysningene.

De ønsker ikke å gå nærmere inn på hvordan de jobber med datasikkerhet.

- Når jeg har diskutert temaet med våre sikkerhetseksperter, kommer alle til samme konklusjon: At vi ikke bør dele hvordan vi innretter oss for å beskytte oss mot denne situasjoner. Jo mer vi forteller, desto mer sårbare blir vi. Derfor ønsker vi ikke å beskrive våre erfaringer eller løsninger rundt problemstillingen.

Store oljeplattformer

En annen server inneholdt inspeksjonsrapporter og mapper med oljeselskapenes egne standarder, noen av dem med kommentarer fra selskapene og diskusjoner om krav til utstyr.

Selskapet Krohne, som leverer målesystemer til oljebransjen, hadde også interne dokumenter i en åpen server. Her fantes blant annet informasjon om prosjekter på over 30 norske oljeplattformer, som opereres av noen av verdens største oljeselskaper.

Krohne oppdaget selv feilen før Dagbladet tok kontakt.

Administrerende direktør Eivind Omarhaug forklarer at det var en server-oppgradering som førte til at enkelte mapper utilsiktet ble gjort tilgjengelig.

- Det var kun snakk om eldre, uaktuelle dokumenter, og sett i lys av at vi raskt oppdaget feilen og fikk sperret tilgang, anser vi at skadeomfanget er meget begrenset, skriver han i en e-post til Dagbladet, men presiserer at selskapet tar hendelsen veldig alvorlig.

Endrer rutiner

- Vi har endret vÃ¥re interne IT-rutiner slik at vi er sikre pÃ¥ at tilsvarende ikke vil skje igjen. Â

Dagbladet har beskrevet innholdet på serverne til Petroleumstilsynet, som på dette stadiet kun kan gi følgende, generelle kommentar:

- Det er viktig at selskapene har systemer som sikrer at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Dette er særlig viktig med tanke på sikkerhetskritisk informasjon knyttet til sikring og beredskap. Per nå vet vi ikke om informasjonen som dere viser til er av en slik art, og om dette faller inn under vårt myndighetsområde, som er sikkerhet, skriver pressekontakt Eileen Brundtland i en e-post til Dagbladet.

Forbrukerombudet ser blant annet at det i møbel- og sportsbransjen tar svært lang tid å endre praksis etter at ombudet har påpekt villedende markedsføring.

Forbrukerombudet ser på kjedene Living, Bohus, Skeidar, Anton Sport og G-sport som verstingene, skriver Aftenposten.

– Etter en opprydning i bransjene ser vi i noen tilfeller at det kan gÃ¥ tre-fire Ã¥r, og sÃ¥ mÃ¥ vi ta fatt igjen. Dette er skjedd i møbelbransjen, sier fagdirektør Jo Gjedrem hos Forbrukerombudet.

1 million

Møbelkjeden Living fikk vedtak om tvangsmulkt i oktober i år etter flere tilfeller der kjeden har brukt førpriser som ikke har vært reelle. I et brev til kjeden går det fram at Forbrukerombudet i flere runder siden 2005 har henvendt seg til kjeden for å få dem til å rydde opp i praksisen.

– Living er et eksempel pÃ¥ at vi jobber kontinuerlig med Ã¥ lære opp kjedene. Det hører med til historien at vi tidligere har fattet vedtak mot Bohus og Skeidar, sier Gjedrem og legger til:

РHer har vi strukket oss veldig langt for ̴ oppn̴ en frivillig ordning.

Dersom Living bryter markedsføringsloven på nytt, kan det utløse en tvangsmulkt på 1 million kroner.

Vil ikke lure kundene

Kategori- og innkjøpsansvarlig Bodil Myhrvold hos Living sier saken er beklagelig og at de ikke ønsker å opptre ureglementert. Hun forklarer bruddene med utfordringene rundt sammenslåingen av selskapene Living og Skeidar.

– Vi ønsker ikke Ã¥ lure noen av vÃ¥re kunder, sier hun.

Aftenposten har nylig omtalt butikkjeden Tilbords som hadde samme vare på tilbud i åtte av ni måneder. Eksisterer det ingen reell førpris, er det snakk om villedende markedsføring, mener Forbrukerombudet. Tilbords har innrømmet feilene og lovet bot og bedring fra nyttår.

(NTB)

(Dagbladet): Nord-Korea-diktator Kim Jong-un styrer et av verdens mest lukkede land.

Hvem som egentlig bestemmer hva, og hvordan de politiske prosessene foregår, blir ofte en gjettelek for observatører på utsiden.

I disse dager handler gjetteleken om Kims onkel Jang Song-thaek.

I 2011 ble det hevdet at Nord-Korea var i ferd med å gå fra én sterk leder til et mer kollektivt styre. Den gang ble det hevdet at
Kim Jong-un skulle styre sammen med sin onkel Jang Song-thaek og militæret.

Nå spekulerer sørkoreanske og amerikanske medier i at onkelen er spilt ut over sidelinja.

Sør-Koreas etterretningstjeneste informerte ifølge nyhetsbyrået AP i forrige uke om at Jang Song-thaek trolig var sparket, i kjølvannet av at to av hans støttespillere ble henrettet, beskyldt for korrupsjon.

Klippet ut

Etterretningsrapporten er ifølge AP blitt møtt med skepsis, da sørkoreansk etterretning har hatt varierende kvalitet på informasjonen fra nabolandet i nord. Men spekulasjonene tiltok i styrke da onkelen var fjernet fra en propaganda-«dokumentar» som vises jevnlig på nordkoreansk TV. Jang var med i originalversjonen, men i versjonen som har blitt sendt de siste ukene, er han klippet helt ut, skriver AP. Han var egentlig med i 17 av scenene, men er nå fjernet. Filmen skal i hovedsak vise diktatoren og hans støttespillere på inspeksjon på ulike militære installasjoner.

Søndag kveld melder flere internasjonale nyhetsmedier, blant annet AFP, at det statlige nordkoreanske nyhetsbyrået DPRK har offentliggjort at Jang Song-thaek er sparket på grunn av «kriminelle handlinger».

Jang ble i 2009 medlem av den nasjonale forsvarskommisjonen, det øverste styrende rådet som ble ledet av Kim Jong-il.

Uten voksen-hjelp

I april i år skrev Dagbladets Morten Strand i en kommentar at Jang Song-thaek var en av landets politikere som ønsket økonomiske reformer.

New York Times-kommentator Nick Kristof skrev tidligere denne uka på Twitter at en sparking av Jang ville være bekymringsverdig fordi Kim Jong-un da ville styre landet «uten hjelp av voksne».

(Dagbladet): Det var 20. april 2010 at oljeplattriggen «Deepwater Horizon» eksploderte, så 11 arbeidere ble drept og 4,9 millioner fat olje lekket ut i Mexicogolfen.

Så langt har British Petroleum (BP) måttet betale over 79 milliarder kroner i erstatning, ifølge selskapets egne tall.

Men i flere av sakene har de nektet å betale, og tirsdag i denne uken vant BP fram i retten: Alle utbetalinger til bedrifter som ikke kan spore skade fra oljekatastrofen, vil bli stoppet.

Enorme skader

Flere tusen fiskere og bedrifter som hentet hele sitt livsgrunnlag fra fisk og skalldyr i Mexicogolfen, har krevd erstatning etter olje flommet ut fra borehullene i 85 dager i strekk i 2010.

I tillegg til flere sivile søksmål og straffesaker, er har BP også havnet i en rettstvist om tolkningen av et forlik med amerikanske myndigheter om erstatningsutbetaling.

Det har blitt opprettet en egen komité som behandler erstatningskrav til personer og bedrifter som tapte penger på oljekatastrofen, og det er her eskortebyrået kommer inn. For BP hevder at komiteen har utbetalt milliarder av erstatningskroner til folk som ikke var berørt av ulykken.

Krav fra eskortebyrå

Det nyeste eksempelet som oljegiganten trekker fram, er en utbetaling på over én millioner kroner til et eskortebyrå.

- Et eksortebyrå leverte skatteoppgjør fra 2007, 2008, 2009 og 2010 til komiteen for å søke om støtte på grunn av tapt inntekt. Alle skatteoppgjørene manglet signaturer og datoer, skriver selskapet i en ny kampanje.

Så raste debatten. Administrerende sjef for erstatningsutbetalingene, Patrick A. Janeau, sier til The Wall Street journal at eskortebyråets krav ble grundig undersøkt, og var gyldig.

- Dette erstatningskravet tilfredsstilte de kriteriene som BP og motparten ble enige om, og ble betalt i henhold til forliksavtalen, sier han til avisen.

The Wall Street Journal trekker også fram følgende eksempel på det BP sier er et urimelig krav: Et pleiehjem i Louisiana fikk utbetalt fire millioner kroner etter oljekatastrofen, selv om det ble stengt et år før den skjedde.

NÃ¥ er utbetalingene stoppet.

Uenige om erstatningen

British Petrolum har siden mars klaget over at mange av erstatningskravene er urimelige.

Tirsdag denne uken stoppet en dommer i New Orleans alle slike erstatningskrav etter oljekatastrofen, og sa at ingen flere erstatninger skal utbetales til slike selskaper, før det er klart om de faktisk kan spore sine problemer og skader til katastrofen.

Men BP må fortsatt ut med milliarder på milliarder til legitime krav som følge av oljekatastrofen. Per november 2013 hadde komiteen som behandler klager fått inn 247 356 erstatningskrav på vegne av 166 897 personer.

BP opprettet i utgangspunktet et fond på rundt 120 milliarder kroner for å dekke kravene, men har måttet fylle opp fondet flere ganger allerede.

Flere søksmål

British Petroleum eide 65 prosent av oljebrønnen som sprang lekk, mens det var sveitsiske Transocean som eide boreriggen som eksploderte, og amerikanske Halliburton som hadde konstruert brønnen. Både Halliburton og Transocean har måttet betale store bøter.

BP vedtok i 2012 en bot fra amerikanske myndigheter på 26 milliarder kroner etter forlik i straffesaken. Men dommer fra de sivile søksmålene i New Orleans kan føre med seg langt høyere krav.

Samtidig kommer det forsatt inn erstatningskrav, i det som regnes som den største oljekatastrofen i USA sin historie.

For langs Louisianas kyst dukker det forsatt opp store klumper med olje, hele tre år etter ulykken.

(Dagbladet): Den tidligere svenske langrennsløperen Mathias Fredriksson har vunnet flere medaljer i OL- og VM-sammenheng, men nylig var han involvert i en akutt kamp på privaten.

For noen uker siden ble svensken hastet inn til sykehus for å operere pungen, skriver Aftonbladet.

- Testikkelen dør på bare noen timer, så de slengte meg på operasjonsbordet, sier Fredriksson til svenske Aftonbladet om det som skjedde.

- De opererte meg i pungen. Jeg fikk vondt i høyre testikkel og de trodde den hadde rotert rundt, eller vridd seg så blodtilførselen ble stengt. Så da ble det akutt operasjon, sier 40-åringen.

De fant heldigvis ingen feil under operasjonen, og han ble raskt sydd sammen igjen. Han fikk i stedet påvist betennelse i testikkelen, og en uke etterpå fikk han oppleve smertene på nytt.

Store smerter

Hvis du lurer på hvordan det føltes, får du svaret her:

- Jeg måtte være innendørs og fikk antibiotika intravenøst. Da følte jeg meg mye verre og var ikke mye tøff. Det gjorde helvetes vondt, sier svensken.

Svensken er for øyeblikket ansatt som ekspert i svenske SVT.

Hundrevis av rasende gjestearbeidere strømmet ut i gatene, satte fyr på biler og sloss med politiet etter ulykken der en 33 år gammel inder døde etter å ha blitt påkjørt av en buss.

TV-bilder viste demonstranter som gikk til angrep på bussen, knuste bussens frontrute og veltet minst tre politibiler i Little India-distriktet i bystaten.

18 mennesker, blant dem ti politifolk, ble skadd, og 27 fremmedarbeidere fra Sør-Asia ble arrestert i forbindelse med opptøyene. De som ble pågrepet, risikerer opp til sju års fengsel.

Uro av denne type er svært sjeldent i Singapore, der det er strenge lover mot uro og opptøyer.

Gatene i Little India er på søndager vanligvis fullpakket av fremmedarbeidere fra India og Bangladesh som nyter fridagen.

(NTB)