bilindustrien

(Dagbladet): En 22 år gammel kvinne fra USA er i disse dager i retten, tiltalt for drapet på sin ektemann Cody Johnson i Montana.

Kvinnen skal ha dyttet sin nybakte ektemann utfor et 61 meter langt stup i nasjonalparken Glazier i sommer. Drapet skal ha skjedd bare åtte dager etter at det tilsynelatende forelskede paret hadde giftet seg, ifølge Fox news.

- Overraskelse

22 år gamle Jordan Linn Graham nekter for drapsanklagene. Hun innrømmer at hun dyttet ektemann, men hun hevder det var under en krangel og at det var i selvforsvar, melder NBC News.

Påtalemyndigheten mener hun mente å drepe sin ektemann. Hun skal ha skrevet tekstmeldinger til andre der hun fortalte hun var ulykkelig i det ukeslange ekteskapet.

Stefaren til den tiltalte kvinnen vitnet i retten i går. Da fortalte han Cody Johnson på en chat hadde fortalt at han hadde droppet planene sine om å dra og padle kajakk fordi kona hadde sagt at hun hadde en «overraskelse» til ham, skriver avisa Missoulian.

Et annet vitne hadde fått samme beskjed av mannen. Han kunne ikke være med å spille golf fordi kona hadde planlagt en «overraskelse».

Timer senere falt han i døden.

Deppa brud

Graham har forklart i politiavhør, som er blitt spilt av i retten, at hun hadde bryllupsdepresjoner.

- Jeg trodde at når ei jente gifter seg ville hun være i skyene og lykkelig hele tida, sier hun i avhør.

Men hun skal ha angret seg på at hun giftet seg så ung, bare 22 år gammel.

- Jeg elsker ham fortsatt, sier hun i avhøret.

(Dagbladet): Politiet i Hordaland fikk klokka 01.20 natt til torsdag melding om at en person var funnet alvorlig skadd og muligens var død. Vedkommende ble funnet i et hus på Askøy utenfor Bergen.

- Det ble iverksatt livreddende førstehjelp politiet som ankom stedet, til helsepersonell overtok. Livet sto ikke til å redde, og vedkommende ble erklært død klokka 01.58, sier operasjonsleder Jan Steimler ved Hordaland politidistrikt til Dagbladet.

Han opplyser at avdøde hadde blitt utsatt for vold, men kan ikke gi ytterligere opplysninger om hva slags skader vedkommende hadde blitt påført.

Mann pågrepet

Det var vitner som meldte ifra til politiet.

- De var ikke vitner til selve hendelsen, men de kom til stedet og fant personen like etter, sier Steimler.

En mann ble pågrepet like i nærheten og siktet for drapet. Han befinner seg nå i politiets varetekt.

- Det var ett av vitnene som hadde kontroll på mannen da vi ankom stedet, sier Steimler.

Ukjent motiv

De fire vitnene sitter nå i avhør. Den siktede mannen er foreløpig ikke avhørt.

- Åstedet er sperret av og vil bli undersøkt av kriminalteknikere, opplyser Steimler.

Motivet for handlingen er så langt ikke kjent. Politiet ønsker foreløpig ikke å gå ut med noe informasjon om kjønn og alder på den avdøde. De kan heller ikke si noe om relasjonen mellom den siktede og den avdøde.

Saken etterforskes ved  Askøy lensmannskontor.

Dagbladet kommer tilbake med mer.

(Dagbladet): En familie på fem ble i natt ranet i sitt hjem på Stange. Ranet skjedde i 3-tiden. Da sønnen i huset lukket opp, møtte han en mann som var bevæpnet med et gevær.

De to ranerne, som skal ha vært en mann og en kvinne, tok deretter med seg familiens verdisaker og stakk fra stedet i familiens bil.

Nå opplyser politiet i Hamar at en mann er pagrepet i forbindelse med saken.

Norsk mann i 20-åra

- Politiet fikk i morgentimene meldinger fra observante personer som hadde sett bilen som ble tatt i forbindelse med ranet i Stange. Den var sett på flere steder i Hamar- og Stangeområdet. De opplysningene hjalp oss og våre politipatruljer fikk øye på bilen i Stange sentrum. Etter en kort bilforfølgelse ble bilen stanset rett sør for Stange sentrum, sier politioverbetjent og kriminalsjef Rune Otterstad ved Hamar politistasjon i en pressemelding.

- Klokka 07.35 meldte våre politipatruljer at en person var pågrepet. Det er en norsk mann i 20-åra, fortsetter kriminalskegen.

Ottestad opplyser at mannen nå blir kjørt til politiarresten på Hamar politihus sier Otterstad.

Fortsetter søket

- Arbeidet til politiet fortsetter med søk etter den siste personen som skal ha vært med på ranet, heter det i pressemeldinga.

Politiet opplyser alle som kan ha tips i saken om å ta kontakt.

- Vi er glade for at personer engasjerer seg og bidrar med opplysninger med politiet, det har vært til stor hjelp i denne saken at vi i politiet har mange ekstra øyne ute sier Otterstad. 

DET ble ganske ironisk høre den tungt angrende eks-sykkelsjef Steffen Kjærgaard som den nasjonale hovedattraksjonen på idretten internasjonale verdiseminar i går. Lagt tett inntil Nobelpris-utdelingen kunne dette i utgangspunktet blitt litt vel mye fred og sånn, og denne lett ugne følelsen ble forsterket ved at ingen minnet oss på at den samme Kjærgaard på grunn av lovtekniske forhold nylig unngikk å bli dømt av idrettens eget domsutvalg.

Norsk idretts høyeste domsorgan kunne ikke gjøre noe med den tidligere sportsjefen i Norges Cykleforbund fordi han som ansatt i et særforbund sorterte under arbeidsretten, og ellers ikke opptrådte som noe vanlig klubbmedlem da han løy som verst om dopingfortiden sin: 

•• Steffen Kjærgaard er altså norsk idrettsgutt god nok til å være sannhetsvitne om at det selv for den hederligste nordmann er lett å bli fristet i utlandet, men ikke god nok til å ta den fulle straffen for det her hjemme.

Bedre kan dessverre ikke idrettens vakling i eget dopingsøl forklares.

DET var Norges Cykleforbund som ville ha Steffen Kjærgaard utestengt i ti år for å ha satt idretten i vanry etter at selve dopingbruket hans isom proff i utlandet kke kunne straffes på grunn av foreldelsesfristen. Idrettens domsutvalg manglet altså det juridiske grunnlaget fordi Steffen først ble medlem av sin lokale klubb i 2010.

Da får det så være at Kjærgaard hadde jobbet som sportsjef i norsk sykling helt siden 2006 da han kom nesten nypreppet fra Lance Armstrongs sin dopingbande i US Postal. Idrettens juridiske stier kan tidvis minne om en labyrint.

Det gjelder også de norske holdningene og verdiene som ble hyllet i går. For selvsagt visste de innvidde i syklingens mysterier at Kjærgaard dopet seg. Det forhindret bare ikke at Svein-Gaute Hølestøl, daværende sportsjef i Cykleforbundet, lot Steffen sykle VM for Norge, og til slutt anbefalte ham som sin etterfølger i sjefsjobben.

Slik snek dopingen seg inn i kjernen av Olympiatoppen, og slik er det fortsatt fare for gjentakelse om ikke norsk idrett tør å ta sine oppgjør på åpen mark.

FORELØPIG  har idrettslederne helst konsentrert seg om skygger fra fortida eller de slemme fra utlandet. Selv Steffen Kjærgaard som modig nok fortalte om hvordan han byttet ham fra dopingbekjemper til jukser, ble i forklaringen sin spinnende rundt det kyniske utenlandsk proffmiljøet som forventet at han opptrådte som dem.

Slike personlige opplevelser satt i system blir fort farlige ansvarsfraskrivelser. Det var jo derfor både Friidrettsforbundet, Olympiatoppen og Idrettsstyret lot en dopingdømt kappgjenger få gå for Norge både i siste OL og nå i sommerens VM, mens enkelte idrettsklubber  fortsatt nøler med å konfrontere sine egne dopingbefengte trenere.

Det er vondt å ta nødvendige verdioppgjør med personer i den nærmeste omgangskretsen, men det er verre å skli unna. Til slutt kan sånt bli riktig ille. For hadde ikke Svein-Gaute Hølestøl vært så feig som sportssjef, hadde Steffen Kjærgaard vært spart for femten års pinefull fornektelse.

MEN kanskje oppleves det ikke slik blant de som til daglig har plasket rundt i den verste dopinggjørma. Gårsdagens triste seanse fikk meg til å tenke på et underlig NRK-intervju med den gamle storsyklisten Dag Erik Pedersen rett etter at Kjærgaard i fjor høst hadde innrømmet sin dopfortid:

- Steffen har til nå hatt en jobb hvor han ikke har kunnet innrømme dette. Han har vært sportssjef i Norges Cykleforbund, og det har han ikke sett på som forenlig med å innrømme dopingsynder. Nå er han ferdig med det og kan på mer nøytral grunn stå frem, sa Dag Erik.

Sånn kan det også sies om totalt manglende verdier.

Det skjedde til og med nå nylig i den sentrale idrettsledelsen i Norge.

FOR dette er ikke snakk om hvor lang straff Steffen Kjærgaard burde fått for sine fall. Muligens var det best å hente ham rett tilbake i varmen som en angrende bror, og på det viset få lære mer om hvordan vi fortsatt blir lurt. Det internasjonale antidopingbyrået (WADA) ønsker en slik tilnærming og forsoning, og det er gode menneskelige grunner for å være åpne for dem som valgte feil.

Men for å stoppe dette jukset, må det samme norske idrettsmiljøet også tørre å ta et oppgjør med den dopingen som skjer her rett rundt oss.