bilindustrien

(Dagbladet): Den spionsiktede varsleren Edward Snowden stjal «nøklene til kongeriket» da han kopierte over halvannen million hemmelige elektroniske dokumenter, sier NSA-etterforsker Rick Ledgett i en reportasje på «60 Minutes» på TV-kanalen CBS.

Veikart

Ledgett leder gruppen etterretningstjenesten NSA har opprettet for å vurdere konsekvensene av Snowdens lekkasjer. Han erkjenner at Snowden skaffet seg et veikart over de amerikanske etterretningstjenestenes styrker og svakheter.

Ledgett er særlig bekymret over rundt 31 000 dokumenter som beskriver områdene NSA er spesielt interessert i.

- Disse viser hvor hullene våre er. Dette kan gi andre land et veikart over hva vi vet, hva vi ikke vet, og dermed en mulighet til å beskytte sin informasjon mot amerikanske etterretningstjenester. Dette er nøklene til kongeriket, sier NSA-toppen.

- Hvordan er Moskva-vinteren

Ledgett kommer også med noen stikk til den tidligere betrodde analytikeren når han blir spurt om hva han ville sagt til Snowden.

- Jeg ville sagt to ting. For det første vil jeg vite hvorfor han gjorde det han gjorde. Jeg ønsker virkelig å forstå det. En viktig del av å beskytte informasjonen og det vi driver med, er å forstå hvorfor noen vil ønske å komprimere informasjonen.

- For det andre… Hvordan liker du Moskva-vinteren?

Snowden befinner seg for tida i den russiske hovedstaden, der han er innvilget politisk asyl.

Mener Snowden var PR-kåt

Ledgett sier til «60 Minutes» at han opplever det som støtende at Snowden har blitt kalt en varsler, siden han aldri spurte verken sjefene om noe var regelbrudd eller kontaktet noen av komiteene som har tilsyn til NSA. Ledgett mener Snowden hadde andre motiver.

- Han fikk navnet sitt i avisa. Han får priser av organisasjoner som jobber for personvern. Han har fått sine 15 minutters berømmelse.

«60 Minutes»-reportasjen har fått kraftig kritikk i sosiale medier for å være ensidig vinklet til NSAs favør, og flere mener de opptrer som mikrofonstativer for etterretningsorganisasjonen.

Flere har også bemerket at CBS-korrespondenten som har laget reportasjen, John Miller, har jobbet i etterretningsmiljøet i USA.

(Dagbladet): – Jeg drømte om et bedre liv i Norge. I stedet endte det opp som et mareritt, sier Robertas Eidukaitis (28).

For tre år siden var han én av flere tusen litauere som kom til Norge etter at finanskrisen hadde rammet hjemlandet. Med bare tusen kroner i lomma kom 25-åringen til Norge for å skape seg et bedre liv.

Visste ingenting om Norge

Eidukaitis snakket ikke norsk og visste ingenting om det norske samfunnet. Arbeidsgiveren i Litauen hadde akkurat gått konkurs og moren hadde mistet jobben som lærer. Dermed måtte Eidukaitis avbryte studiene som bygningsingeniør. Han hadde ikke lengre råd til å finansiere studiene. Den unge mannen skulle forsørge moren med pengene han skulle tjene i Norge.

- Jeg visste ingenting om Norge. Det eneste jeg visste var at jeg ønsket et bedre liv, sier 28-åringen i dag.

27 kroner i timen

20. oktober 2010 inngikk han en kontrakt med en nordmann for å pusse opp en 120 kvadratmeter stor leilighet på Stovner. Arbeidet skulle være ferdig etter 40 dager. To litauiske kollegaer skulle være med på arbeidet, og rehabiliteringsarbeidet omfattet blant annet fjerne av gammel parkett og legging av nytt laminatgulv i de fleste rom, tapetsering og maling av vegger og tak, nye listverk, dører, bygge nytt kjøkken og vaskerom og utskiftning av to bad. Prisen for det omfattende arbeidet skulle være 65 000 kroner.

- Huseieren sa at det var godt betalt. At det var mye penger, forteller Eidukaitis i dag. Men arbeidet ble langt mer omfattende enn det Eidukaitis først trodde, og arbeidet endte med å ta 120 dager og hele 2 382 arbeidstimer.

Det betydde at Eidukaitis og hans to litauiske kollegaer skulle få 27 kroner i timen. Til sammenlikning er den lovpålagte minstelønnen innen byggebransjen i dag 174 kroner for faglærte, og 156,6 kroner for ufaglærte uten bransjeerfaring.

Ti timer seks dager i uka

Eidukaitis forteller at de i gjennomsnittet jobbet mer enn ti timer om dagen seks dager i uka. Den sjuende gikk han med avisen. Det var pengene fra avisjobben han levde av.

- Jeg jobbet til og med på julaften. Da jeg forsøkte å avslutte tidligere den dagen, klagde en bekjent til huseieren, forteller Eidukaitis.

For på tross av at 65 000 kroner for det omfattende arbeidet var ekstraordinært lite betalt for det omfattende arbeidet, betalte huseieren bare ut 58 000 kroner av den avtale betalingen.

Dermed ville ikke de to andre litauerne jobber lengre, og Eidukaitis ble stående alene med arbeidet.

Saken endte seinere opp i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, og i dommene kan man lese om hvordan Eidukaitis stadig fikk nye arbeidsoppgaver.

«Mot stadige løfter om betaling utførte Eidukaitis ytterligere arbeid i håp om å få betalt», skriver Oslo tingrett.

- Jeg var desperat

- Jeg var desperat og trengte pengene. Jeg var redd for at han ikke vil gi meg noe hvis jeg gikk min vei, forteller litaueren. Eidukaitis ble satt til å blant annet bygge møbler, vaske en bekjents leilighet, tømme søppel og kjører venner og huseieren til butikken.

Etter at Eidkuaitis hadde krevd pengene i lang tid, endte saken opp i Oslo tingrett, for deretter å bli anket av huseieren til Borgarting lagmannsrett.

Ville kostet 500 000 kroner

En eier av et snekkerfirma, som var huseierens vitne, sa under rettsforhandlingene at han ville tatt 500 000 kroner for arbeidet.

Også en takstmann bekreftet dette estimatet under rettsforhandlingene. I tillegg uttalte en byggmester at et tidsbruk på nærmere 2000 timer ville vært normalt, noe som med en normal timespris ville kostet 900 000 kroner. Likevel fikk ikke Eidukaitis medhold i lagmannsretten.

- Independent contractor

På tross av at Eidkuaitis aldri har vært næringsdrivende, og at han selv trodde han var ansatt hos huseieren, har både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett konkludert med at Eidukaitis ikke kan regnes for å være ansatt. Dette på grunn av kontrakten, som Eidkuaitis hadde funnet på nettet, hvor Eidukaitis er beskrevet som «independent contractor».

Dermed mener begge domstolene at det er fritt fram å betale mindre enn den lovpålagte minstelønnen.

«Lagmannsretten kan ikke se det annerledes enn at Eidukaitis i utgangspunktet må bære risikoen for sin egen priskalkyle og sitt anslag over hvor mye tid og arbeid som ville gå med», skriver retten.

- Profesjonell håndverker

Huseierens advokat, Knut Walle-Hansen, mener dommen er korrekt.

- Eidukaitis kom til min klient med et tilbud om oppussing. Han var en profesjonell håndverker, som viste fram sine tidligere prosjekter på iPad. Han presenterte en kontrakt på engelsk, som var meget klar, der han tok på seg ansvaret som selvstendig oppdragstaker. Alt dette er grundig dokumentert i lagmannsretten, sier Walle-Hansen. Han mener at Eidukaitis var arbeidsgiver, siden han arbeidet sammen med i alt fire personer som også var litauere og engasjert av Eidkuaitis.

- Min klient er innvandrer i første generasjon, og måtte bruke tid på å sette seg inn i kontrakten som ble presentert. Han er forbruker, og har en god beskyttelse i lovverket mot profesjonelle håndverkere. Lagmannsrettens dom viser dette, sier Walle-Hansen.

Svart arbeid

Lagmannsretten legger til grunn at arbeidet var svart arbeid, og at verken huseieren eller Eidkuaitis hadde intensjoner om å betale merverdiavgift. Dermed mener de at det er naturlig at lønnen er lavere enn for de som jobber hvitt.

«Det må dessuten kunne legges til grunn at prisene for håndverkstjenester på dette markedet er lavere enn for de som arbeider på lovlig måte», skriver lagmannsretten.

Resultatet ble dermed at Eidukaitis ble dømt til å betale saksomkostningene, som ifølge retten utgjør 168 998 kroner. Så etter å ha pusset opp en hel leilighet i over 120 dager, sju dager i uka, har Eidukaitis endt opp med å skylde flere hundre tusener kroner, hvis man regner med hans egen advokatregning.

- Ingen sak å omgå loven

- Dette betyr at lagmannsretten mener det greit at Robertas jobber for 27 kroner i timen, sier Eidkuaitis advokat Bjørn Ketil Myrset.

Lagmannsrettens dommer, Einar Kaspersen, sier til Dagbladet at han ikke ønsker å kommentere saken ut over det som står i dommen.

Advokat Myrset har nå anket saken til Høyesterett. Han reagerer på at lagmannsretten mener at betalingen ikke er «tilstrekkelig urimelig for Robertas Eidukaitis som arbeidsledig litauer», som Myrset formulerer det.

«Dersom lagmannsrettens rettsanvendelse skulle være riktig, ville det ikke være noen sak å omgå loven og dermed betale langt under den fastsatte minstelønnen på byggeplasser», skriver Myrset.

Jobber dag og natt

Etter Eidukaitis sluttet hos huseieren har han jobbet dag og natt, blant annet som avisbud for Aftenposten, samtidig som han studerer norsk. Hvis han taper i Høyesterett vil han i tillegg bli gjeldsslave.

- Det eneste jeg kan gjøre er å fortsette å jobbe, lærer meg norsk, og forsøke å finne meg en plass i det norske samfunnet, sier Eidukaitis.