bilindustrien

(Dagbladet): – Det er paradoksalt at vi skryter opp livene våre på Facebook når undersøkelsen viser at vi blir nedstemt av all lykken i sosiale medier, sier Kathrine Dollst Kvinnsland, grunnlegger og leder i UngHjelp.

En ny undersøkelse viser at en av fire nordmenn framstiller sine liv som bedre enn de egentlig er i sosiale medier. Samtidig viser undersøkelsen også at tre av ti mener de bli negativt påvirket av andres lykkelige framstillinger.

For mye lykke

Det er Respons Analyse som har gjennomført den ferske undersøkelsen på oppdrag av ungdomsorganisasjonen UngHjelp, som jobber for å skape åpenhet rundt ungdom og psykisk helse.

Hvorfor ville dere gjøre undersøkelsen?  

- Vi hadde jo sett mye internasjonal forskning på området da vi jobbet med å lansere «Facebook for real»-kampanjen, og synes det var viktig å finne ut hvordan det stod til i Norge, og hva folk flest tenker om temaet. Resultatene var ikke så overraskende, da det er veldig likt det man ser i utenlandske studier, forteller Kathrine Dollst Kvinnsland til Dagbladet.

For få uker siden lanserte UngHjelp kampanjen «Facebook for real» der de oppfordrer folk til å legge ut ærlige bilder og oppdateringer i håp om å oppnå mer ærlighet i sosiale medier.

Og etter resultatene av undersøkelsen å dømme er det ikke bare UngHjelp som mener det er for mye skryt og overlykkelige liv i sosiale medier. Undersøkelsen viser nemlig at hele 60 prosen av landets befolkning mener statusoppdateringene som deles i for stor grad er om de lykkelige øyeblikkene, ifølge en pressemelding.

- Vi tror sosiale medier kan brukes på en bedre måte. Ved å tørre å være oss selv vil samtalene og historiene bli rausere og mer inkluderende – også for de av oss som har det aller vanskeligst. Vi synes det er trist at folk føler at det er nødvendig å skjønnmale sin egen hverdag for å bli likt. Det er ikke slik det bør være, og nå viser også undersøkelsen at folk har fått nok, sier Dollst Kvinnsland.

De mest aktive skryterne

Det er ungdom mellom 16 og 24 år som ifølge undersøkelsen er de mest aktive skryterne, og hele 40 prosent av de spurte bekrefter at de har skrytt en eller flere ganger i sosiale medier. Samtidig er det også nettopp denne aldersgruppa som lar andres overdrevne lykke gå innpå seg, og 60 prosent av de spurte har opplevd å bli nedstemt av å observere andres lykkelige liv i sosiale medier.

I pressemeldingen forteller Dollst Kvinnsland at internajonal forskning viser de samme tendensene som UngHjelps undersøkelse:

- Vi blir nedstemt og lei oss av sosiale medier, fordi vi skjønnmaler virkeligheten i for stor grad. Gjennom vår dialog med ungdom som har psykiske problemer i vårt arbeid, vet vi at mange opplever den lykkelige sosiale medievirkeligheten som belastende. Denne undersøkelsen viser at det er veldig mange flere som føler det på samme måte, sier hun.

Det kommer også tydelig fram av undersøkelsen at det er kvinner som i størst grad påvirkes negativt av det de ser og leser i sosiale medier. Hele 39 prosent av de spurte kvinnene har opplevd dette, mot 20 prosent av mennene.

Facebook-kampanje

Gjennom kampanjen «Facebook for real» håper UngHjelp at folk kan bli flinkere til å dele mer av sine egentlige liv, og ikke bare det rosenrøde facebooklivet.

- Det har vært noen som tolker kampanjen dit hen at vi vil at folk bare skal legge ut vonde detaljer om sine egne liv, men det er absolutt ikke det dette handler om. Vi vil gjerne at folk skal dele flere sider av seg selv, og tørre å være ærlige. Vi sier ikke at det ikke er lov til å skryte — det hadde jo blitt helt feil, sier Dollst Kvinnsland og fortsetter:

- Man skal selvfølgelig få lov til å skrive dersom man gjør noe bra. Facebook er en fantastisk kanal som kan spre positive ytringer, men samtidig er det morsomt og godt å se erfaringer og opplevelser som ikke er pynta på eller perfekte, som små historier om noe som gikk skeis eller en flause. Det er fint med en balanse i sosiale medier.

Hun forteller videre at responsen etter lanseringen av kampanjen, som også en rekke kjendiser kastet seg på, har vært enorm:

- Det var helt overveldende, og vi har fått mengder av både ris og ros — det kunne ikke gått bedre. Det er så kjekt å se at folk engasjerer seg, og dette har vært en utrolig spennende reise så langt.

(Dagbladet): November i år har hatt den varmeste temperaturen noensinne, melder en rykende fersk National Oceanic and Atmospheric Agency (NOAA)-rapport.

Det magiske tallet er 13, 7 varmegrader, som er den målte gjennomsnittstemperaturen.

Flere grunner

Denne type målinger har foregått siden 1880. Både temperaturer over land og vann er målt.

Det er flere grunner til at temperaturen er så lav som den er – Russland har hatt den varmeste novembermåneden siden 1880, og ingen av verdens områder har vært rekordkalde.

Spøker for jula

Her hjemme vil det også desember bli varm, og det vil bli en relativt mild jul flere steder.

- Ja, det spøker for den hvite jula, bekrefter statsmeteorolog Ingrid Bentsen ved Meteorologisk institutt til Dagbladet.

Den siste tidas ville og våte vær vil ikke gi seg de neste ti dagene, i hvert fall ikke for store deler av landet.

- Lavtrykksaktiviteten i Norskehavet gir sørvestlige vinder og regn. Det kan bli perioder med kuling langs kysten, sier hun.

- På utsatte steder kan det også i kortere perioder bli liten til full storm på utsatte steder, legger Roar Teigen, vakthavende meteorolog i StormGeo til.

(Dagbladet): Nord-Korea utfører veldidg mange flere offentlige hennrettelser i år, sammenlignet med i fjor. I 2012 ble 17 personer i henrettet, i år er tallet minst 40, skriver Sveriges Radio.

Før helga sto Kim Jong-un bak vedtaket som gjorde at hans onkel Jang Song-thaek ble henrettet.

Maktkamp

Henrettelsen er en del av maktkampen etter at Jong-un for to år sida tok over makta i landet etter sin far.

Regimet brukte sterke ord for å karakterisere Jang, ifølge det nordkoreanske nyhetsbyrået KCNA.

Han ble kalt «foraktelig menneskelig avskum, verre enn en hund», og ble beskyldt for «å bruke alle slags intriger og foraktelige metoder for å styrte staten og gripe makten».

På mange av disse henrettelsen får ofte skoleklasser beskjed om å møte opp, for å lære hva som vil skje med dem hvis de bryter loven.

Markering

17. desember var toårsdagen for Kim Jong-ils dødsdag. For ordens skyld: Jong-il er faren til Kim Jong-un (30), som igjen er barnebarnet til Kim Il-sung – Nord-Koreas grunnlegger.

Nokså ferske bilder tatt i dag viser tusenvis av mennesker som legger ned blomster foran de gigantiske statuene av Jong-il og Il-Sung i Pyongyang.

Kim Jong-un holdt ikke selv noen tale under gårsdagens seremoni. Det fryktes at diktatoren nå vil ty til sterke midler for å få fokus vekk fra de innenrikspolitiske problemene. Som for eksempel en ny atomprøvesprengning.

- Historien viser at det nordkoreanske regimet har tendens til å skape en følelse av usikkerhet om sin nasjonale suverenitet i tider med innenrikspolitisk urolighet, sier professor i nordkoreanske studier ved Dongguk University i Seoul, Koh You-hwan, til ABC News.

En sprengladning eksploderte ved huset til en politiker i Sverigedemokratene i Arlöv i Skåne tirsdag. Ingen ble skadd i eksplosjonen. Sprengladningen var plassert ved døren til huset.

På utsida av døren er det ikke merker etter eksplosjonen. Også dørens vindu er intakt.

– Men da sprengladningen detonerte fløy innsiden av døra inn i boligen og festet seg i veggen fire meter unna, opplyser Michael Carlzon ved Malmø-politiet til Sydsvenskan.

Tre personer skal ha befunnet seg i boligen da eksplosjonen fant sted. (NTB)

(Dagbladet): I en pressemelding ved 2340-tida opplyser Follo-politiet at en mann på 50 år fra Indre Østfold er funnet død i en leilighet i Mysen.

Politiet søker nå med hunder i området.

- Bakgrunnen for at politiet ble tilkalt var at bekjente ikke oppnådde kontakt med avdøde i løpet av dagen i dag. Omstendigheter på funnstedet gjør at politiet har igangsatt teknisk og taktisk etterforskning for å avklare om det er en straffbar handling som har forårsaket dødsfallet. Politiets kriminalteknikkere jobber nå på åstedet, samt at vitner blir avhørt utover kvelden, opplyser politiet.
 
Avdøde er en mann på 50 år fra Indre Østfold. Avdøde hadde naturlig tilgang til adressen hvor han ble funnet død.
 
Avdøde blir sendt til obduksjon og politiet vil ikke ha ytterligere opplysninger å gi før resultatet av obduksjonen foreligger, heter det i pressemeldingen.

Ifølge Dagbladets fotograf på stedet har politiet sperret av leiligheten i Mysen.

Politiet har sperret av leiligheten med politibånd og svart plast, og det er minst tre politibiler og en Kripos-bil på stedet.

Dagbladet oppdaterer saken.

(Dagbladet) - Jeg har aldri sett noe lignende i alle de årene jeg har jobbet innen nødhjelp, sier Leger uten grensers nødhjelpskoordinator i Den sentralafrikanske republikk, Lindis Hurum.

I et brev til flere FN-ledere kommer Leger uten grenser med krass kritikk av FNs behandling av krisen i Den sentralafrikanske republikk det siste året.

- Det har blitt bare verre og verre det siste året, og nå har det nådd et punkt hvor vi ikke kan la være å si ifra lenger, sier Hurum til Dagbladet.

Drukner i vold

Den sentralafrikanske republikk er i ferd med å drukne i vold og humanitær nød. Franske og afrikanske soldater har i det siste økt sitt nærvær i hovedstaden Bangui, for å stoppe kampene mellom kristne og muslimske militsgrupper.

Men de langvarige kampene i landet har fordrevet flere millioner mennesker, og ifølge Leger uten Grenser er nøden i landet akutt.

- Jeg har aldri før opplevd så stor nød på et sted som er så lett å komme fram til. Akkurat nå står jeg i en flyktningeleir ved flyplassen i hovedstaden, og folk her har ikke fått noe hjelp i det hele tatt. De sover rett på bakken, og da det striregnet hele natten for noen døgn siden, måtte de stå oppreist hele natten gjennom. Det er uakseptabelt, sier Hurum.

- Sjokkerende av FN

Hun synes det er sjokkerende at disse menneskene ikke har fått noe hjelp, og sier flyplassen er et godt eksempel på hvordan FNs nødhjelp har feilet i landet.

- Det er ikke noe som har oppstått i et avsidesliggende sted i Sør-Sudan, som er vanskelig å komme seg til, dette er flyplassen midt i hovedstaden. Så de kan ikke skylde på at folkene er vanskelige å nå heller, sier Hurum.

Folket sulter

Én fjerdedel av befolkningen står nå i fare for å sulte på grunn av kampene mellom militsgruppene.

Leger uten grenser mener FNs respons på den humanitære krisen har vært skremmende dårlig.

Etter kuppet i mars, tok det seks måneder før FN-styrkene beveget seg ut av hovedstaden.

- Det er klart situasjonen i landet har vært spent det siste året, også i hovedstaden, og det kan vi aldri undervurdere. Men vi har vært her, og det er fullt mulig å jobbe trygt i dette landet, hvis du tar dine forhåndsregler, sier Hurum til Dagbladet.

Leger uten grenser mener FN kun har samlet informasjon om hvor alvorlig situasjonen er, i stedet for å gripe inn.

- Deler frustrasjonen

I et svar på kritikken, sier avdelingen for humanitær nødhjelp i FN, OCHA, til Dagbladet at alle jobber for å nå samme mål.

- FN og alle våre samarbeidspartnere, deriblant Leger uten grenser, fokuserer på å hjelpe folket i Den sentralafrikanske republikk, sier pressekontakt Amanda Pitt i OCHA til Dagbladet.

- Har FN sviktet folket?

- De går nå gjennom en forferdelig situasjon, og vi gjør alt vi kan for å hjelpe. 480 000 barn har blitt vaksinert i landet og en halv million mennesker har fått forsyninger dette året, svarer Pitt.

Hun sier krisen har blitt erklært en krise på høyeste nivå, og at de jobber hardt med å få hjelp ut til de som trenger det.

- Vi deler jo den samme frustrasjonen som Leger uten grenser, da hjelpen ikke har holdt fart med den eskalerende konflikten. Men vi gjør det vi kan nå. Vi jobber på ulike steder utenfor hovedstaden, og også i hovedstaden, sier Pitt.

Hun sier at sikkerhetshensyn har vært en bekymring i arbeidet i landet.

- Vi har hatt hjelpearbeidere som har blitt angrepet og forsyninger som har blitt plyndret. Sikkerhet har vært et hensyn i arbeidet med denne konflikten, sier hun.

En religiøs konflikt

Det er først i desember at pressen har fått øynene opp for nøden i landet, selv om krisen har vært stor i lang tid, og særlig siden statskuppet i mars i år.

I mars tok den muslimske opprørsgruppen Seleka over makten i Den sentralafrikanske republikk.

Arven etter den avsatte, kristne presidenten Francois Bozize var tung å bære, og Seleka-militsen hadde ikke råd til å beholde alle sine soldater. Soldatene som i lang tid hadde levd av å plyndre, fortsatte så med dette.

- Siden de befant seg i et område der det var flere kristne enn muslimer, så gikk de først og fremst løs på de kristne. De kristne merket seg dette mønsteret og dannet militser for å forsvare seg og for å ta hevn. Dermed oppsto de religiøse konfliktlinjene, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Aftenposten.

I ettertid har det vært en rekke angrep og drap mellom ulike religiøse grupper, og de seneste angrepene mot hovedstaden har i hovedstad kommet fra kristne militsgrupper.