bilindustrien

I mai ble åtteårige Delaney Brown i Pennsylvania diagnostisert med en sjelden form for leukemi.

Ifølge familien hennes gir legene Delaney bare dager igjen å leve.

Oppfylle ønsker

Den lille jentas tragiske skjebne har engasjert mange mennesker. Nå gjør Delaneys støttespillere hva de kan for å oppfylle hennes juleønsker, skriver Associated Press.

Taylor Swift

20. desember fylte Delaneys åtte år. Da fikk hun videoprate med verdensstjernen Taylor Swift. Delaneys mor, Jennifer Capone-Brown, forteller at datteren var nervøs for å snakke med Swift.

- Jeg ble faktisk bekymret, men Taylor var fabelaktig! Hun engasjerte Laney, som lyste opp med et stort smil.

- Jeg kan ikke få takket Taylor nok for at hun gjorde Laneys bursdag svært minneverdig. Hun vil være i våre hjerter for alltid, sier Jennifer Capone-Brown.

Gigantisk kor

Utenfor familien bolig i West Reading dannet flere tusen mennesker et gigantisk kor som sang julesanger for den dødssyke jenta.
På Delaneys Facebook-side «Team Laney» ble det lagt ut et bilde der hun viser to tomler opp med teksten: «I can hear you now!!! Love you!»

(Dagbladet): Den 17 år gamle Reuters-frilanseren Molhem Barakat ble drept i Aleppo i Syria fredag. Det melder blant annet Reuters selv.

Barakat begynte som fotofrilanser for nyhetsbyrået i den krigsherjede byen i mai i år. Bildene hans har vært på trykk i medier verden over. Så seint som i går ble et av bildene hans brukt av NRK, mens vi i Dagbladet senest brukte et av dem sist fredag.

Ifølge Reuters ble 17-åringen drept da han tok bilder av kamper mellom opprørere og regjeringsstyrkene ved et sykehus i Aleppo.

Bildene hans fra Aleppo har både vist krigsherjingene og dagliglivet i byen.

Syria er regnet som et av de farligste landene å jobbe i for journalister. Flere journalister med vestlig bakgrunn er blitt kidnappet, som svenske Niclas Hammarström og Magnus Falkehed. Flere utenlandske nyhetsbyråer bruker derfor lokale frilansere.

Frilansjournalisten Hannah Lucinda Smith har skrevet om 17-åringens bakgrunn.

- Han var vennen min. Han var den første personen jeg møtte i Aleppo, skriver hun.

Smith hevder Barakat var fortvilet og at han på et tidspunkt vurderte å bli medlem av al-Nusra, som kobles til al-Qaida, blant annet for å tjene penger.

- Jeg har lyst til å dra utenlands og gjøre karriere. Men hvordan kan jeg gjøre det uten penger og pass, sa han ifølge Smith, som skrev om 17-åringen også før han ble drept.

Men Barakat ble ikke al-Nusra-medlem.

- Han begynte som fotograf i stedet. Han spurte meg ofte om vi kunne jobbe sammen, men jeg avslo, fordi jeg ikke ville ha ansvaret for en ivrig 17-åring uten krigserfaring. Etterpå så jeg at han hadde begynt å ta bilder for Reuters. Jeg håper de tok ansvar for ham på en måte jeg ikke klarte, skriver hun.

Aleppo, byen hvor Barakat ble drept, var tidligere ansett som Syrias økonomiske hovedstad. Men etter nesten tre år med borgerkrig er byen i stor grad redusert til ruiner.

Det ble rapportert at 56 personer ble drept i et angrep mot byen i går.

Borgerkrigen i landet er inne i sitt tredje år.

Over 126.000 mennesker er blitt drept i Syria siden konflikten startet i mars 2011, og flere millioner har flyktet fra hjemmene sine som følge av borgerkrigen, skriver NTB.

(Dagbladet): Det er meldt utrygt for torden og ellers skikkelig ruskevær i Lærdal, Liv Signe Navarsetes hjemkommune i Sogn og Fjordane – men det spørs om ikke Senterparti-lederen hadde fått et par stormfulle juledager uansett.

En måling Ipsos MMI har gjennomført for Dagbladet, viser nemlig at bare 26 prosent av Sp’s egne velgere mener Navarsete gjør en god jobb som partileder.  

Ingen julefred

Til sammenligning mener 91 prosent av Ap’s velgere at Jens Stoltenberg gjør en god jobb som Ap-leder, mens 99 prosent av KrF’s velgere er fornøyd med jobben Knut Arild Hareide legger ned for partiet. For SV’s Audun Lysbakken er tallet 49.

Ola Smeplass, fylkesleder i Nordland, knytter de grelle tallene til lekkasjene til VG om partiets evalueringsarbeid etter valget. 

- Vi er i en ganske rar situasjon, med mye fokus og støy om organisatoriske forhold rett før jul. Jeg har forståelse for at velgerne blir frustrert når sånt får skygge for politikken vår, sier han til Dagbladet.

Smeplass mener det er naturlig partilederens popularitet rammes av negative avisoppslag om partiet.

- Men ingenting tyder på at vi er i en langvarig krise. Det er bare sju måneder siden Navarsete ble gjenvalgt på landsmøtet, uten motkandidat og til trampeklapp, sier han. 

Ordførere krever endring i ledelsen

Forrige gang spørsmålet om partilederene var med i Dagbladets politikerbarometer, var i september – like etter stortingsvalget. Da mente 45 prosent av Sp-velgerne at Navarsete gjør en god jobb som partileder, 43 vurderte jobben som middels og 7 prosent mente hun gjorde en dårlig jobb. Resten visste ikke.

Nå har andelen Sp-velgere som mener hun gjør en dårlig dobb, steget til 18 prosent, mens 56 prosent mener partilederen gjør en middels jobb.

- Målingen i september er jo tatt opp rett etter at vi mistet regjeringsmakten etter åtte år i regjeringen. At velgerne våre er misfornøyde med det, skulle bare mangle, sier Smeplass.  

Totalt mener 15 prosent av velgerne at Navarsete gjør en god jobb, 32 prosent mener hun er middels – mens hele 45 prosent mener hun gjør en dårlig jobb. 

Verste stortingsvalg noensinne

Onsdag la partiets såkalte «havarikommisjon» etter partiets dårligste valg noensinne fram sin rapport. Den feller en knusende dom over partiledelsen – især partileder Navarsete. Lørdag skrev VG at flere Sp-ordførere krever utskiftninger i Sp-toppsjiktet.

- Jeg tror vi må bytte leder, sa ordfører i Stor-Elvdal, Even Moen, til avisa.

– Vi har i perioden med Navarsete stupt på målingene, i valgene og på medlemstallet. Jeg har ikke noen jevnlig kontakt med partilederen, men jeg oppfatter at hun har en litt spesiell lederholdning. Før valget fikk vi en klar beskjed fra ledelsen om at det måtte roes ned og jobbes. Nå er valget overstått, og det er naturlig med en lederdiskusjon, fortsatte han.

Smeplass syns det er rart at ordførerne går ut mot egen partileder mellom landsmøtene.

- Når vi som parti har valgt en leder, bør vi stille oss bak den lederen. Dette skaper mer uro, og det trenger vi ikke nå, sier han. 

- På tide å brette opp ermene

Per Inge Bjerknes, fylkesleder i Akershus og sentralstyremedlem, mener både Dagbladets måling og ordførernes krav om endringer i ledelsen speiler en alvorlig situasjon for partiet. Han mener det er legitimt av ordførerene å reise ledelsesdebatten.

Men selv har han likevel ingen tror på at det Senterpartiet trenger nå, er en ny leder. Partiet står overfor tøffe tak – uansett leder, mener Bjerknes.   

- Dagbladets måling gjenspeiler en turbulent måned – og kanskje en turbulent høst også – for partiet. Jeg tenker at vi ikke må henge oss opp i tallene, men rett og slett gjøre den jobben som sympatisørene våre forventer av oss, sier han.

- Det handler om å stå opp for de verdiene Senterpartiet er til for, og å ta fatt i den jobben som trengs for  å løfte partiet. Det er nok der status er. Det er på tide å brette opp ermene, sier Bjerknes.
 
Dagbladet hart ikke lykkes å få kommentar fra Liv Signe Navarsete, som ifølge sin rådgiver har tatt juleferie og trolig befant seg utenfor mobildekning søndag kveld.   

(Dagbladet): Regionalt verneombud Anders Johnsen i Oslo sier hverdagen som besøkende verneombud på byggeplassene har blitt hardere.

- Det vi har merket at det har blitt veldig mye hardere de siste åra. Det er en større sjanse for å bli truet på jobben nå enn tidligere, sier han.

I Dagbladet i dag slo Kripos alarm om den økende arbeidskriminaliteten i Norge. Kripos erkjenner at de ikke har god nok oversikt over omfanget og frykter at de skal miste kontrollen.

Tunge kriminelle

Som verneombud går jobben til Johnsen ut på å sjekke bedrifter og arbeidsplasser innen bygg og anlegg. De sjekker om bedriftene har arbeidsmiljøutvalg, om de har egne verneombud og om de følger arbeidsmiljøbestemmelsene. Han ønskes ikke like velkommen på arbeidsplassen hver gang.

- Det er ikke alle som er like begeistra for besøk. Dette kan være tunge kriminelle. Man får en følelse når man kommer på plassen om man er velkommen eller ikke, det ligger i lufta. Det skjer heldigvis sjelden, sier han.

Han har ikke blitt utsatt for fysisk vold, men truslene har vært ubehagelige.

- De tar bilder av bilen din og sier: «Vi vet hvor du bor.» De kan stå der med en kniv eller øks i hånda og gjerne komme gående i en gruppe mot deg. Det er ubehagelig, sier Johnsen, som sier forholdene anmeldes til politiet og Arbeidstilsynet.

Flere trussler

Regiondirektør Ørnulf Halmrast i Arbeidstilsynet sier de opplever den samme økende trenden.

- Vi har dette året gjennomgått våre rutiner slik at vi skal vite  hvordan vi håndterer ulike situasjoner. Før var det vanlig at inspektørene gikk alene på inspeksjon i byggebransjen. Nå vurderer vi at vi ofte må være to av hensyn til sikkerheten, sier han, og trekker i tillegg fram uteliv, bilpleie og renholdsbransjen som mest utsatt.

- Dette er en trussel for samfunnet og for alle som ønsker å drive seriøst og lovlig. Det er også en trussel for arbeidstakerne og arbeidsmiljøstandarden når virksomheter har det som forretningsidé å tjene penger på ikke å følge arbeidsmiljøloven, sier han.

- Bør forstå at noe er galt

Han mener privatpersoner må endre holdning til kjøp av tjenester.

- Når noen kjøper tjenester til en pris som ligger langt under ordinær markedspris, eller betales svart, så må vi skjønne at noe er galt. Vi bør også sjekke de bedriftene vi bruker grundigere ved blant annet å sjekke enhetsregisteret, sjekke ID-kort når det gjelder renholdstjenester og byggetjenester, sier han.

Verneombud Johnsen lar ikke episodene gå utover arbeidet som han er veldig glad i.

- Jeg tenker at slik kan man ikke gå rundt og tenke på eller frykte dette. Det skal ikke ødelegge for jobben, sier han.

(Dagbladet): Organiserte kriminelle miljøer får stadig større innpass i det norske samfunnet. I bransje etter bransje etablerer de selskaper som utkonkurrerer den legale delen av markedet. Nå advarer Kripos mot utviklingen, som de frykter vil undergrave samfunnet.

- Dette er en av de største truslene mot det norske samfunnet, sier leder for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos, Eivind Borge, til Dagbladet.

Han sier de nå ser flere eksempler på at kriminelle etablerer selskaper som tar større og større deler av markedet. Bransjene som er i risikosonen, er spesielt:

• Renholdsbransjen

• Butikker, frisører og bilvaskhaller

• Byggebransjen

• Utelivsbransjen

• Dagligvarebransjen

• Landbruk

Utkonkurrerer seriøse

- Vi har sett eksempler på at de kriminelle miljøene utkonkurrerer de seriøse selskapene ved å tilby tjenester som er langt billigere enn hva det er mulig å drive for legalt. Dermed går seriøse selskaper konkurs, mens de kriminelle får stadig større innpass, sier Borge.

De kriminelle miljøene kommer fra land i Øst-Europa og Asia, men også nordmenn står bak mye av den grove kriminaliteten. De kriminelle miljøene bruker gjerne trusler og vold for å etablere seg i det norske samfunnet.

Kripos sier de ser spesielt to framgangsmåter til de kriminelle som etablerer seg i Norge.

• Kriminelle oppretter selskaper for å begå arbeidskriminalitet, trygde- og skattejuks. Dette er selskaper som er etablert primært for å tjene penger ulovlig. Metodene er sosial dumping, utnytting av ansatte og svart arbeid.

• Kriminelle oppretter selskaper for å skjule annen kriminalitet. Selskapene er etablert for å skjule kriminalitet som hvitvasking, narkotikakriminalitet og menneskehandel. Organiserte kriminelle grupper bruker selskapene som «støttepunkter» for å etablere seg i Norge.

Inn i forretningslivet

Kripos bekrefter at de har informasjon om at personer fra gjengmiljøer har forsøkt å komme seg inn på eiersiden i forretningskjeder eller dannet egne forretninger.

- Dette gjør de for å kunne utnytte de fasilitetene forretningene gir, og for å kunne drive hvitvasking, sier Borge.

Dagbladet kjenner til at Oslo-politiet det siste året har gjort undersøkelser rundt en rekke kjente kriminelle som enten åpenlyst eller gjennom stråmenn har involvert seg i forretningsdrift i større grad enn før.

Navn på gjengmedlemmer og andre straffedømte dukker opp i tilknytning til både entreprenørselskaper, dagligvarebransjen og restaurantdrift. Også bak finansiering og overdragelser på tvers av ulike bransjer figurerer personer som tidligere har vært mest kjent for «hard» kriminalitet som narkotikasmugling og torpedovirksomhet.

- Mangler oversikt

Kripos sier de frykter å miste kontroll over utviklingen.

- Vi mangler oversikt over hvor stort dette er. Hvis vi ikke gjør noe, frykter jeg at dette bare vil vokse. Nettopp den manglende oversikten gjør at dette utgjør en stor trussel. Vi vet verken hvor stort omfanget er, eller hvor omfattende arbeidskriminaliteten er, sier Borge, som sier dette vil bli en prioritert oppgave for politiet framover.

- Vi ser at denne formen for kriminalitet korrumperer resten av samfunnet. Blant annet har vi sett flere eksempler på utro tjenere i det offentlige.

Kripos mener arbeidskriminalitet på sikt vil kunne ramme samfunnet ved å gå ut over sysselsetting og verdiskaping i bransjene.

- Å stoppe dette er ikke en oppgave som politiet klarer alene. Det er viktig at hele samfunnet bidrar til å stoppe utviklingen før den går for langt. De organiserte kriminelle miljøene er allerede etablert her i dag. Når de først får et for stort fotfeste i samfunnet, kan det bli vanskelig å fjerne dem igjen, sier Borge.

Kripos tar også et oppgjør med holdningene blant nordmenn som kjøper billige tjenester fra useriøse.

- Kombinasjonen av et stadig fattigere Europa og et stadig rikere Norge gjør vårt land spesielt attraktivt for kriminelle nettverk. Når studenter som bor på hybel har råd til å ansette renholdere og man kan få håndvasket bilen sin for 150 kroner, er markedet for å utnytte svake mennesker enormt, sier Borge.

- Skremmende utvikling

- Det har vært en skremmende utvikling de siste åra. Her må det handles raskt, for å forebygge at kriminelle presser ut de ærlige bedriftene, sier administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening (BNL) til Dagbladet.

Fra å ha vært et Oslo-fenomen har organisasjonen de siste åra fått tilbakemeldinger fra de største byene i hele landet om kriminelle som presser ut de lovlydige i bransjen.

- Vi opplever at svart økonomi er blant de største truslene mot velferdssamfunnet. Det er en stor utfordring i vår bransje, og det hindrer nyrekruttering, sier Sandnes.

Han sier BNL fra medlemmer stadig får konkrete tilbakemeldinger som gjør organisasjonen urolige.

- De kriminelle har fått innpass i byggenæringen, de presser ut bedrifter på pris, de truer og driver rene hvitvaskingsfabrikker.

Distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), Geir Gamborg-Nielsen, deler også Kripos? bekymring. LO-forbundet organiserer renholdsbransjen.

- Vi opplever denne trusselen som meget reell, og ser at kriminelle miljøer får stadig mer innpass i bransjen på bekostning av de seriøse. Bransjen vil etter min mening være en «tapt bransje» på rimelig kort sikt hvis det ikke gjøres noen drastiske tiltak for å stoppe utviklingen.