bilindustrien

(Dagbladet): Sør-Trøndelag tingrett fastslo mandag at Nokas-dømte Kjell Alrich Schumann (47) kan prøveløslates på bestemte vilkår, etter å ha sonet ferdig minstetiden av forvaringsdommen på 16 år.

Erlend Bjørnestad, leder for Politiets Fellesforbund (PF) i Rogaland, har fått en rekke henvendelser fra forbundsmedlemmer som reagerer på rettens avgjørelse.

- Henvendelsene går på at folk syntes det er for tidlig å slippe ham ut nå, sier Bjørnestad til Dagbladet.

Schumann ble dømt til 16 års forvaring for sin rolle i Nokas-ranet i Stavanger i april 2004. Det var han som skjøt og drepte politimannen Arne Sigve Klungland under ranet.

- For tidlig

- Det er enormt mye følelser knyttet til denne saken for oss i Rogaland, den føles fortsatt nært i tid. Av våre medlemmer oppfattes vilkårene retten har lagt til grunn — anvendelsen av minstetiden — som feil rettsanvendelse, sier Bjørnestad.

- Jeg jobber ennå tett med folk som var på Bankplassen under ranet, og som hadde Arne Sigve Klungland som sjef. For dem føles dette spesielt nært i tid, sier han til Dagbladet.

- Dette er for tidlig, og det svekker rettsoppfattelsen til folk. Men blir avgjørelsen stående må vi ha tillit til at rettsapparatet gjør jobben sin på en god måte, legger han til.

Toska-paradoks

Aktor i saken, statsadvokat Tormod Haugnes, uttaler mandag at han mener Schumann slipper lett unna sammenlignet med de andre NOKAS-dømte som ikke drepte noen under ranet.

- Hadde han fått fengselsstraff ville han måttet sone lengre. Det er et paradoks at hvis David Toska, som fikk 18 år, hadde bedt om forvaring, i den grad det går an å be om forvaring, kunne han ha vært prøveløslatt nå, men han må sitte og vente to år til, sier Haugnes til NRK.

- Jeg er enig med statsadvokaten. Det er et paradoks, sier Erlend Bjørnestad i PF.

Slag i trynet

Også politimannen som skjøt mot gjerningsmennene under Nokas-ranet, sier at han mener samfunnet ikke er klar til å ta i mot Kjell Alrich Schumann.

 - Det er et slag i trynet. Han skjøt og drepte en god kollega, og det gjorde han med viten og vilje, sier Erik Håland til VG.

Han løsnet i alt 17 skudd mot gjerningsmennene. En av kulene traff raneren Johnny Thendrup.

NOKAS-ranerne fikk med seg 57,4 millioner kroner. 15 menn ble dømt for å ha vært med på eller medvirket til ranet.

Schumann: – Fornøyd

Schumann er svært fornøyd med at han nå kan bli en fri mann, etter ti års forvaring.

- Schumann er svært fornøyd med dommen. Vi ser dette som en grundig og riktig avgjørelse, sier Schumanns forsvarer Fredrik Schøne Brodwall til NTB.

Nokas-raneren får likevel trolig ikke feire jul på frifot.

Støttes

Statsadvokaten i Rogaland har 14 dagers ankefrist, og Schumann vil uansett bli sittende inne til dommen er rettskraftig.

Påtalemyndigheten mener Schumann kan begå nye, alvorlig straffbare handliger dersom han slippes ut.

Selv hevder Schumann at han vil motbevise dette, og sier han er klar for et liv uten kriminalitet, med fast jobb og bopel på Finnskogen i Hedmark. Han støttes blant av sin familie.

• LES OGSÅ: Slik har det gått med NOKAS-ranerne. (Krever innlogging)

(Dagbladet): Spenningen i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang er ifølge lokale kilder til å ta og føle på etter at landets øverste leder Kim Jong-un (30) før helgen  henrettet sin egen onkel, Jang Song-thaek.

Henrettelsen er en del av maktkampen etter at Kim Jong-un for to år siden tok over makten i landet etter sin far Kim Jong-il. Onkelen var innen sin død en av de mektigste personene i landet og 30-åringen har nå kvittet seg med alle de sju «barnevaktene» faren etterlot for å passe på ham.

Etter drapet på Jang Song-thaek har det kommet fram nye opplysninger om maktkampen internt i det lukkede landet. En av dem som har størst kunnskaper om det nordkoreanske regimet er professor Kang ved sørkoreanske Kyungmin-universitetet. Han er svigersønn til tidligere utenriksminister i Nord-Korea, Kang Song-san.

Ble mistenksom

I et intervju med sørkoreanske YTN, gjengitt av NKNews.org, forteller professor Kang om foranledningen til den siste utrenskningen. Sentralt er Kim Jong-uns eldste bror, Kim Jong-nam.

- Jang Song-thaek (onkelen) reiste utenlands i oktober for å gi Kim Jong-nam (broren) penger til livsopphold. Reisen gjorde Kim Jong-un mistenksom, han begynte å tro at Jang ønsket å erstatte ham, sier professor Kang til YTN.

- Det er grunnen til at han ble henrettet.

Roten til problemet er altså ikke onkelen, men den eldre broren, Kim Jong-nam, som egentlig var først i arverekkefølgen i Nord-Korea, men som altså ikke ble utpekt av far Kim Jong-il til å overta.

Falt i unåde

Rundt årtusenskifte var det regnet som sikkert at eldstesønnen Nam ville ta over tronen i diktaturet, men etter et mislykket forsøk på å reise inn i Japan med et falsk pass og et svært offentlig besøk til Disneyland i 2001, kom han på kant med faren. Fra sitt eksil har han siden blitt kjent for å være kritisk til styret i Pyongyang og en talsperson for reformer.

Professor Kang mener Kim Jong-un i lang tid har forsøkt å få sin kritiske bror drept:

- Han har vært besatt av å få ham drept og forsøkt flere ganger, men han har mislykkes fordi Kim Jong-nam er under beskyttelse fra Kina og Jang Song-thaek. Flere nordkoreanske agenter har blitt arrestert når de har forsøkt å myrde ham.

- Ville ta over

Frykten i regionen nå er at det lille håpet om at Nord-Korea skulle åpne seg og gjennomføre nødvendige reformer etter at den nye generasjonen tok over, nå er borte.

- Jang (onkelen) forsøkte å knytte til seg støttespillere i utlandet som skulle hjelpe ham etter en maktovertakelse. Planen var å gi opp atomambisjonene og inngå et samarbeid med Sør-Korea, sier professor Kang.

Det er ennå ikke klart hvordan Jang Song-thaek ble henrettet, men sørkoreanske kilder sier at det mest sannsynlig var med maskingevær. To av Jangs støttespillere ble henrettet på denne måten for kort tid siden.

Rettssaken og henrettelsen av Kim Jong-uns onkel har fått bred dekning i nordkoreansk statlig media.

TV-SERIE:  I dagens krim noir-klima er det kort mellom de gode seriene. Like kort er det ikke mellom de som skiller seg fra formelen.

Newzealandske Jane Campion, regissøren og manusforfatteren mest kjent for Oscar-belønnede «The Piano» (1993), har med «Top of the Lake» laget nettopp det: En mørk krimfortelling som ikke ligner noe annet på tv i dag.

Serien er blitt sammenliknet med David Lynch-klassikeren «Twin Peaks» (1990), og med det bedagelige tempoet, konsekvente informasjonsunderskuddet og plasseringen midt i den newzealandske ødemarka, er det lett å forstå referansen. Men Campion har beina betraktelig nærmere jorda enn Lynch.

Gravid 12-åring

«Top of the Lake» settes i gang idet tolv år gamle Tui vandrer ut i elva i et halvhjertet forsøk på å drukne seg selv. Hos legen viser det seg at hun er gravid.

Den unge politietterforskeren Robin Griffin er i området på besøk hos sin alvorlig syke mor, og hentes inn på grunn av kompetansen på avhør med barn. Men heller ikke hun kan få jenta til å si hvem som er far til barnet. Når Tui så, mot Robins vilje, sendes hjem til sin mildt sagt lite tillitvekkende far, går det ikke lang tid før hun er sporløst forsvunnet.

Mer enn krim

I utgangspunktet har «Top of the Lake» mange trekk vi kjenner godt fra før. Den foregår på et lite sted, der en uperfekt hovedperson konfronteres med en fortid hun helst skulle hatt på avstand. Landsbyen styres av skjulte maktstrukturer som ikke alle tåler dagens lys, holdt stramt i tømme av den lokale småkongen Matt Mitcham, Tuis far.

Men historien om Tuis forsvinning blir et bakteppe for flere fortellinger, fortellinger som gir serien helt andre dimensjoner, og som tar vel så mye plass.

En av dem er den vonde opprippingen i Robins egne tenåringsopplevelser, som ikke bare dytter henne mot et mentalt stup når hun tvinges til å forholde seg til de involverte, men også merkbart har preget hvordan hun forholder seg til andre.

Vaklende kvinnekoloni

Mest bemerkelsesverdig er likevel det nesten skjødesløst innflettede plottet om kvinnekolonien som etablerer seg på landområdet Paradise.

Anført av en frydefullt sær, vrang og mimikkløs Holly Hunter som den ideologiske lederen GJ, samles en bukett raknede kvinner i et slags improvisert, selvdrevet rehabiliteringssenter. På vaklende påler står det der midt i den storslagne naturen (billedlig talt – rent bokstavelig består det av containerenheter), som hjem for rare, varme, kyniske, omsorgsfulle, kloke, idiotiske og klin sprø damer.

De er en kilde til stor, absurd komikk, men samtidig – virkelig samtidig, for begge deler er like sant og viktig – ligger det et dypt og sårt alvor i det hele. Det er forstyrrende når Anita forteller om traumet i å miste kjæledyret sitt, en ape hun delte seng med. Men det var altså det eneste levende vesenet hun hadde klart å knytte seg emosjonelt til.

Karakterer uten fasit

Estetisk er «Top of the Lake» en nytelse. I en kjølig fargepalett tas vi med til vill, newzealandsk natur, i nøye komponerte, dvelende bilder. Lydbildet er dempet, og sporadisk stemningssatt med like dvelende musikkstrekk.

Det mest imponerende er likevel hvordan Campion har skapt så gjennomført hele, uutgrunnelige karakterer. Robin er ingen helgen, og det er tidvis plagsomt å se hvor godtroende hun kan være. Politisjef Al tøyer regler og oppfører seg stadig upassende og uprofesjonelt, men viser omsorg og velvilje overfor Robin. Tuis far er brutal og kynisk, men at kjærligheten for datteren er stor, er hevet over enhver tvil.

Ingen av dem har noen fasit, de framstår ikke grunnleggende «gode» eller «onde». Og hele veien er de styrt av sin indre logikk framfor fortellermessig funksjon.

Resultatet er et virkelig interessant drama, og ikke minst: Et genuint mystisk mysterium.

(Dagbladet): Den forvaringsdømte Nokas-ranerer Kjell Alrich Schumann (47) begjærte seg prøveløslatt i forrige uke.

Nå har Sør-Trøndelag tingrett besluttet at den ransdømte mannen skal prøveløslates, melder NTB og NRK.no.

Adressa.no melder at han blir prøveløslatt under vilkår om at han må fortsette behandlingen hos psykolog, samt at han vil få uanmeldte hjemmebesøk på gården på Finnskogen i Hedmark, der han etter eget utsagn skal bo og jobbe.

Påtalemyndigheten har nå 14 dager på om å svare på om de ønsker å anke kjennelsen. Inntil videre slipper ikke Schumann ut fra fengsel, men skal holdes bak murene inntil spørsmålet om anke er besvart, ifølge Adressa.no.

Statsadvokat Tormod Haugnes har tidligere sagt at en eventuell prøveløslatelses fra tingretten trolig vil ankes.

- Schumann er naturligvis svært fornøyd med det han oppfatter som en grundig og riktig avgjørelse, sier 47-åringens forsvarer, advokat Fredrik Schøne Bodwall, til mediene som er på plass i tingretten.

Må be om lov

Sør-Trøndelag tingrett skisserer opp en rekke vilkår som begrenser hverdagen til Schumann dersom han skal løslates og fulgt opp av friomsorgen i Hedmark og Oppland.

• Prøvetida er på fem år.
• Han må bosette seg på hjemgården på Finnskogen.
• Han må ha fast jobb til enhver tid. Hvis han vil bytte jobb, må det avklares med friomsorgen.
• Han må være hjemme mellom klokka 23 om kvelden og klokka 06 om morgenen.
• Skal han overnatte et annet sted, må han søke om det gjennom friomsorgen.

I forrige uke møtte 47-åringen i Sør-Trøndelag tingrett der han prøvde sin sak. Schumann ble dømt til 16 års forvaring for ranet mot tellesentralen Nokas i Stavanger 5. april 2004. Han innrømmet og ble dømt for å ha løsnet skuddet som tok livet av politimann Arne Sigve Klungland.

- Forholder meg til retten

Klunglands pårørende ønsker ikke å kommentere Schumann-avgjørelsen.

- Jeg forholder meg til rettens vurderinger, sier sønnen Kjetil Klungland til Dagbladet.

Nå er minstetida på ti år ferdig sonet og 47-åringen kan forsøke seg prøveløslatt. Påtalemyndigheten og Kriminalomsorgen motsetter seg at Schumann skal få slippes ut i det fri. De mener han kan begå nye, alvorlig straffbare handliger dersom han slippes ut.

Selv hevder Schumann at han vil motbevise dette, og sier han er klar for et liv uten kriminalitet, med fast jobb og bopæl på Finnskogen i Hedmark. Han støttes blant av sin familie.

Tilga mannen som skjøt

Schumann erkjente under lagmannsrettbehandlingen mot ham at det var han som avfyrte skuddene som drepte politiførstebetjent Arne Sigve Klungland under rant.

Schumann har møtt de pårørende i etterkant og har hatt flere møter med sønnen til Klungland – Kjetil
Klungland, blant annet i Trondheim fengsel. I en Brennpunkt-dokumentar som viste et av møtene mellom Klunglands sønn og drapsmannen, sa Kjetil Klungland at han har tilgitt Schumann.

- Jeg har tenkt en del på hvordan det kan bli å møte deg ute igjen, på gata, enten det skulle være i Rogaland eller andre plasser. Jeg tenker at det vil være unaturlig for meg å gå forbi uten å si «hei». Jeg tenker at det vil være naturlig å hilse på deg, sier Klungland her.

LES OGSÅ: Slik har det gått med NOKAS-ranerne. (Krever innlogging).

(Dagbladet): Det er ikke bare blant «Hunger games»-fans den 23 år gamle skuespillerstjerna Jennifer Lawrence er populær.

I den nye filmen «American Hustle» oppstår søt musikk mellom henne og medskuespiller Amy Adams (39). 

- Intim

I et intervju med TV-kanalen Extra forteller Adams om hvordan det var å spille inn kyssescener med Lawrence.

- Hun gjør en fantastisk jobb. Hun har veldig myke lepper, sier Adams, og legger til:

- Hun er virkelig en fantastisk kvinne. Alle som har jobbet med filmen har så god kjemi. Energien mellom Jennifer og meg i filmen er ganske intim, følelsen er så plutselig – og så kysser hun meg.

Stjernespekket

Regissør David O. Russel har fått med seg en rekke stjerner til filmen som hadde premiere i USA på fredag.

Christian Bale spiller karakteren Irving Rosenfeld, som sammen med sin britiske partner Sydney Prosser, spilt av Amy Adams, blir tvunget til å arbeide for en FBI-agent.