bilindustrien

Svaret er ja. Og atter ja.

Og nå innrømmer tidligere dopingansvarlig i det internasjonale skiforbundet, Bengt Saltin, at Mühlegg kunne vært stoppet.

- Vi sendte en gruppe for å teste Mühlegg. Men de som skulle teste ham, var ikke sikre på hvordan han så ut, forteller Saltin til Västerbottens-Kuriren i dag.

- Jeg synes det høres rart ut, sier Frode Estil til Dagbladet.

Sammen med Thomas Alsgaard overtok han Mühleggs gull på jaktstarten.

Konkurrerte for Tyskland

Johann Mühlegg var en fyr som dukket opp i langrennssirkuset på 90-tallet. Han konkurrerte for Tyskland i OL i 1992, 1994 og 1998.

Til slutt kom han på kant med sitt eget forbund. Han byttet statsborgerskap og ble spansk. Det var Spania han representerte under OL i Salt Lake City i 2002.

Mühlegg tok gull på 30 kilometer og 10 kilometer jaktstart. TV-bildene viste en spansk villmann på ski. Han gikk opp bakkene med den største kraft og eleganse. Han fikk også beste tid på 50 kilometer.

Så smalt bomba:

Mühlegg ble diskvalifisert etter å ha testet positivt på darbepoetin.

Stoffet øker antall røde blodlegemer.

Mühlegg fikk likevel beholde de to første gullmedaljene til å begynne med. Men i 2003 bestemte Idrettens voldgiftsnemnd at også disse medaljene skulle inndras.

Store mistanker

Men hele OL-skandalen kunne vært avverget. Det avslører Bengt Saltin i dag.

- Vi hadde store mistanker i desember og januar (før OL), forteller han til Västerbottens-Kuriren.

Men de som skulle teste spanjolen, var rett og slett usikre på hvordan han så ut.

- Når de spurte etter ham på hotellet, fikk de vite at han hadde byttet treningssted. Hadde vi testet ham, hadde han blitt tatt, erklærer Saltin.

- Det er pinlig at vi ikke lyktes med å gjøre det.

Rart

Frode Estil og Thomas Alsgaard rykket opp til delt gull da  Mühlegg ble fratatt medaljen sin på jaktstarten. Estil erkjenner at han synes det høres rart ut at dopingjegerne ikke kjente igjen Mühlegg.

- Jeg husker han trente på samme sted som oss før OL, i Sun Valley. Vi ble testet. Hva som skjedde med Mühlegg, er ikke lett å si. Kanskje gjemte han seg.

Estil fortsetter:

- Det er trist at han ikke ble testet før OL. Da ville det blitt et helt annet mesterskap.

- Hadde nordmennene mistanker til Mühlegg?

- Ja, vi snakket om det. Så ærlig må jeg være. Det han gjorde var såpass spektakulært.

- Har du hatt kontakt med ham de siste åra?

- Veldig lite. Jeg tror han lever et stille og tilbaketrukket liv i Garsmisch i Tyskland.

Brist

Per Elofsson, svensk langrennsprofil i 2002-OL, er skuffet over de nye opplysningene. Til den svenske avisa Expressen sier han i dag:

- Det er første gang jeg får høre dette. Det er tragisk hvis arrangører eller personer har gjort feil. Det får alltid konsekvenser for andre.

Saltin medgir at det var brist i dopingarbeidet under OL i 2002. Blant annet samarbeidet ikke antidopingbyrået Wada og Den internasjonale olympiske komité (IOK).

Etter seieren på jaktstarten glemte representantene for IOK å la Mühlegg ta urintest. Han avla bare blodprøve.

- Det skjedde noe

- Dette har aldri lekket ut. Men det gjør vel ingenting at det gjør det, sier Saltin.

- Man skulle tatt urin- og blodprøve direkte. Derfor skjedde fadesen.

Elofsson sier:

- Når han byttet nasjon, og begynte å konkurrere for Spania, skjedde det noe. Plutselig var han på et nivå han aldri før hadde vært på.

- Han gjør dette av av rent egosentriske grunner. Han oppretter en stiftelse som skal forvalte hans livsverk og ettermæle. Jeg er ikke imponert, sier BI-professor Petter Gottschalk til Dagbladet.

- Dryppe noen smuler

Olav Thon Stiftelsen har nå fått i oppgave å forvalte de mange milliardene, som blant annet skal gå til forskning og medisin, etter Thons eget ønske.

Til sammenligning er 26 milliarder kroner det samme beløpet som 2,4 millioner nordmenn betalte tilsammen i skatt i fjor. Thon kunne for de samme pengene også ha valgt å kjøpe seg en Suzuki Jimny, firehjulstrekkeren han «investerte i» i sommer, over 100 000 ganger

Gottschalk er ikke imponert.

- Han gir ikke bort noe som helst. Han gir dette til en stiftelse som igjen skal forvalte pengene. Dette er noe vi har dårlig erfaring med, og kan raskt ende med at de som sitter i stiftelsen beriker seg selv, mener Gottschalk.

Han mener Thon ikke er som kjente filantroper som Bill Gates og Warren Buffett.

- De lever mens de gir bort. Det Olav Thon gjør er at han sørger for at livsverket hans fortsetter som før når han dør og så skal det dryppe noen smuler til veldedige formål.

- Opptatt av seg selv

BI-professoren mener Thon burde ha gitt pengene til bestemte organisasjoner.

- Jeg oppfatter det slik at han er opptatt av seg selv og eget ettermæle. Det er jo mange som gjør det når de begynner å tenke på døden. Det hadde vært bedre om han ga det til Amnesty International eller Leger uten grenser. Det gjør han ikke, fordi han er opptatt av å få ære, sier han.

Da Dagbladet møtte Thon i går ettermiddag, hadde han en enkel forklaring på hvorfor han valgte å gi bort formuen akkurat nå.

- Det var litt dårlig skiføre ute, så da måtte jeg finne noe annet å drive med, spøker 90-åringen.

Men selv ikke for Norges rikeste, er det hverdagskost å gi bort 26 milliarder kroner.

- Selv om jeg forhåpentligvis ikke ser ut som jeg har tenkt til å pensjonere meg, så skal man ikke glemme at det jo tross jeg er kommet noe opp i åra. Men det har jeg ikke tenkt til å ta hensyn til, sier han.

- Absolutt nok penger

Selv om forretningsmannen nå gir bort formuen sin, betyr ikke det at Thon skal ligge på latsiden.

- Jeg kommer fortsatt til å gå rundt i gangene her – de blir nok ikke kvitt meg så lett.

- Blir det penger igjen til deg selv nå, da?

- Absolutt nok, sa Thon.

- Jeg har sykkel, jeg har ski og jeg er sparsom med kosten, så jeg tror dette skal gå bra, sier den spreke 90-åringen da Dagbladet møter ham på kontoret midt i Oslo sentrum.