bilindustrien

Det slår Likestillings- og diskrimineringsnemnda enstemmig fast i et ferskt vedtak.

Kvinnen hadde akkurat takket ja til en fulltidsstilling som trosopplærer i menigheten, en såkalt ikke vigslet stilling, og skulle starte i jobben noen uker senere. Kvinnen var gift med en annen kvinne.

To dager før møtet ringte menighetsrådslederen henne. Han fortalte at ansettelsen ville bli tatt opp som en egen sak på menighets møte. Han sa videre at hennes samlivsform ville bli tatt opp og rådet henne til ikke å være tilstede, kommer det fram i vedtaket fra nemnda.

Dagen etter ringte kvinnen ham tilbake. Hun har forklart at hun da sa klart i fra at hun oppfattet det som uakseptabelt å ta opp personalsaker på menighetens årsmøte. Menighetsrådsleder skal da ha gitt uttrykk for at dette var en vanskelig sak for menigheten, men at han ikke ville stoppe saken.

Diskutert i en time

Kvinnen tok da kontakt med sin nærmeste overordnede i menigheten for å fortelle ham om møtet. Han svarte henne i en e-post at han var redd saken ikke kunne unngås.

«Samtidig som det ikke på noen måte er akseptabelt med trakassering, tror jeg det er viktig å la enkelte krefter i menigheten få lufte ut meningene sine for å kunne komme videre. Jeg er enig i at det er vanskelig å skille mellom sak og person, samtidig er dette helt avgjørende. De konservative i menigheten har gjort dette vanskelig ved ikke å spille med åpne kort», sto det i e-posten.

«Jeg skal være referent, men skal likevel prøve å bidra så langt jeg kan til å holde meningsutvekslingen på et saklig nivå.» het det videre.

På møtet dagen etter var 35 personer til stede. Kvinnen valgte ikke å være tilstede på møtet, men ektefellen, som også kjente godt til menigheten, var der og skrev referat. Etter møtet var hun svært opprørt over hva som hadde skjedd, står det i redegjørelsen fra nemnda.

I nesten en time hadde kvinnes kvalifikasjoner, samlivsform, personlige egnethet og bibeltolkning blitt diskutert.

Til tross for menighetsforvalterens forsikringer gjorde han ingen forsøk på å stanse eller styre debatten. På et møte med den ansatte kvinnen etter dette, holdt han fast ved at han mente det var viktig å la den konservative fløyen i få uttrykke hva de mente om henne. 

Klaget til ombudet

Etter dette valgte kvinnen å klage arbeidsgiver ved Kirkelig Fellesråd i Oslo inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet for brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelse om trakassering på bakgrunn i seksuell orientering.

Ombudet konkluderte med at slik trakassering fant sted og at det kirkelige fellesrådet brøt arbeidsmiljøloven ved ikke å gripe inn for å stoppe trakasseringen.

Kirkelig Fellesråd klaget da vedtaket inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

De mente at hvis kvinnen var utsatt for trakasserende handlinger, så var det foretatt av personer som ikke var hennes arbeidsgivere og at de derfor ikke kunne lastes for dette.

Likestillings og diskrimineringsnemda var ikke enig i dette. Det er Kirkelig fellesråd i som arbeidsgiver som må bære ansvaret for trakasseringen, konkluderer den.

- Alvorlig

- For oss er denne saken alvorlig. Det er veldig viktig for kirka i Oslo å være raus og inkluderende. Jeg tar det tungt at vi ender med et vedtak som sier at vi ikke har vært gode arbeidsgivere, ikke minst i en slik sak. Det er ikke godt å leve med, sier kirkeverge i Oslo Kirkelig Fellesråd Robert Wright til Dagbladet.

Han har enda ikke rukket å lese nemdas begrunnelse, men frykter at avgjørelsen kan få negative konsekvenser.

– Vi har ønsker en sammensatt gruppe ansatte og det vil være naturlig for oss å ha ansatte med en annen legning enn heterofil. Det bekymrer meg at det kan gjøre det vanskeligere å ansette lesbiske og homofile fordi man som arbeidsgiver pålegges en aktsomhet som gjør det veldig vanskelig å følge opp. Som arbeidsgiver får vi krav på oss til å hindre diskusjon. Det kan gjøre det vanskelig å diskutere homofili, noe som må være legitimt i en menighet, sier Wright.

Kvinnen valgte å ikke ta jobben i menigheten etter episoden. Fagforbundet, som bisto kvinnen i klagesaken, ønsker ikke å kommentere avgjørelsen i dag.

(Dagbladet): I vår var det høy champagneføring og skyfri himmel da Espen Hennig-Olsen holdt åpningsparty på Kjevik.

Hans eget «flyselskap» Flynonstop skulle gjøre som Norwegian og bli en stjerne på flyhimmelen.

Fra Kjevik skulle Flynonstops splitter nye, og eneste fly, frakte reiseglade sørlendinger direkte ut til åtte reisemål i Europa.

London City, Nice, Barcelona og Dubrovnik var noen av destinasjonene.

I tillegg hadde selskapet enkelte ruter fra Ålesund, samt flyvninger fra Bodø til London.

Drømmen knust

Seks måneder senere var drømmen knust.

Ved å legge til grunn kravene i boet og iskongens eget tap, viser Dagbladets beregninger at selskapet tapte ca. 3800 kroner på hver passasjer som reiste med selskapet i perioden 25. april til 28. oktober.

Tapsbeløpet pr. passasjer er med andre ord nesten dobbelt så høyt som den gjennomsnittlige billettprisen på 2000 kroner som Flynonstop selv brukte i sine kalkulasjoner.

Ville ikke gi seg

29. oktober måtte den tidligere iskongen gå den tunge veien til retten og begjære oppbud.

Da hadde selskapets styre, i følge Fædrelandsvennen, to ganger forgjeves forsøkt å få ham til å innse miseren og kaste håndkleet.

Første gang var 19. august.

Men den selverklærte flyfriken nektet å lese skriften på veggen og prøvde i stedet å skaffe nye investorer.

Men ingen våget å sette penger på prosjektet.

Stort krav

Advokat og bostyrer Bjørn Hübert Senum opplyser til lokalavisen Fædrelandsvennen at det foreløpig er meldt krav i konkursboet på 154 402 538,74 kroner.

Dersom Espen Hennig-Olsen hadde meldt inn de 29 millionene har har tilgode, ville kravene kommet opp i hele 183 millioner kroner.

Selv fnyser Espen Hennig-Olsen av beløpene som er meldt inn til bostyret.

Overfor Dagbladet hevder han at kravene fra både leasingselskapet og det hollandske flyselskapet som driftet Flynonstop-flyet, er helt hinsides, som han formulerer seg.

- Jeg vet ikke hvordan leasingselskapet har regnet ut et slikt krav. Det kom veldig overraskende på meg. Dette er fantasitall.

Det er ingen realisme i å fremme et slikt krav. Ingen selskaper kunne drevet med slike forpliktelser, sier han.

- Spørsmål om skatt

Hennig-Olsen gir uttrykk for at han mener det regnskapsmessige tapet ligger på ca. 9,6 millioner kroner.

- Hvorfor tror du at de store kravene kravet er fremmet overfor konkursboet?

- Jeg vet ikke, egentlig. Jeg tror det må ha noe med regnskap og skatt å gjøre, at de kan trekke av beløpet og kalle det for fremtidig tap. Det kan jo være andre kutymer i andre land, enn vi er vant til i Norge.

- Dessuten har leasingselskapet fått det de skal ha. Vi hadde 9,8 millioner på sperret konto, en såkalt «letter of credit», og dette beløpet er utbetalt. Dessuten har de fått flyet tilbake, sier Hennig-Olsen.

- Hva med kravet på 7,8 millioner fra Denim Air?

- Det er samme situasjon her – vi skyldte dem vel kanskje fem prosent av dette beløpet, sier Hennig-Olsen.

Fikk offentlige penger

I dragsuget går også et omstridt beløp som selskapet fikk utbetalt av det tidligere nedlagte Agderrådet.

Flynonstop fikk bevilget 600 000 kroner i støtte, uten politisk behandling.

Beløpet sto på en «glemt» konto og var i sin tid avsatt for å stimulere til økt trafikk på Kristiansand lufthavn, Kjevik.

400 000 kroner ble utbetalt.

Espen Hennig-Olsen bekrefter overfor Dagbladet at selskapet 19  dager før konkursen gikk på kommunen og for å få utbetalt de siste 200 000 kronene.

Pengene ble ikke utbetalt.

- Var det riktig å etterlyse disse offentlige midlene, da dere sto på kanten av konkurs?

- Inntil tre dager før vi meldte oppbud, hadde vi inne en investor for 22 millioner kroner. Dessverre fikk vi ikke dette på plass, hevder Hennig-Olsen.

Oppfordret til å søke

Han opplyser at selskapet ble oppfordret til å søke om disse offentlige midlene, allerede et halvt år før prosjektet Flynonstop ble offentliggjort 16. oktober i fjor.

- Vi fikk høre at Norwegian hadde fått utbetalt store summer for sin London-rute og vi ville nyte godt av samme ordning, sier Hennig-Olsen.

Den tidligere iskongen kan se langt etter å få dekket noe som helst av sitt tap.

Bostyreren opplyser at selskapets verdier er registrert til 619 000 kroner.

Dette vil i sin helhet gå til å dekke lønnskrav. Bostyreren har allerede sendt krav på 1,3 millioner kroner til Lønnsgarantifondet.

Kjempekrav

Det desidert største kravet kommer fra leasingselskapet CIT Aerospace som krever nesten 136 millioner kroner for fremtidige lesasinginnbetalinger fra det fallerte selskapet.

Dette kommer i tillegg til 9,8 millioner som sto på sperret bankkonto som sikkerhet for leasingselskapet.

Dersom flyet blir solgt eller utleid innen leasingperioden på åtte år, vil tapskravet mot Flynonstop kunne bli redusert.

Brukte ispenger

Det sørlandske flyeventyret ble offentliggjort i fjor høst.

Med brask og bram lanserte den tidligere så suksessrike iskremfabrikkeieren sine planer.

Hennig-Olsen hadde da solgt sin aksjepost på en tredjedel av aksjene i iskremfabrikken Hennig-Olsen.

Gevinsten ble anslått til ca. 54 millioner kroner.

Kjendiskokk

Selskapet gikk høyt ut og hadde ambisiøse mål.

Blant annet skulle passasjerene underveis få disponere en ipad, mens maten skulle leveres av selveste kjendiskokk Trond Moi.

Det skulle satses på kortreiste poteter poteter fra Søgne og grønnsaker fra Iveland.

Reisebyrå

Da billettsalget startet, kom Luftfartstilsynet kjapt på banen og forbød Flynonstop å kalle seg for flyselskap.

Pr. definisjon var selskapet et reisebyrå, ettersom selskapets fly ble driftet på lisensen (AOC) til hollandske Denim Air.

Flynonstop solgte også hoteller og leiebiler via hjemmesiden, uten at selskapet hadde søkt medlemsskap i Reisegarantifondet.

Tapte klubbpenger

Etter konkursen fikk kunder med ubrukte billetter refundert sine utgifter dersom de hadde betalt med kreditkort.

Så forutseende var ikke et lokalt idrettslag.

De ble sittende med skjegget i postkassa, ettersom de hadde innbetalt dugnadspengene via bankgiro.

Tapte på hver billett

Flynonstop offentliggjorde aldri sine passasjertall. Dagbladets beregninger er derfor basert på opplysninger som selskapet har gitt, både før og etter konkursen.

Selskapet opplyste ved flere anledninger at man var avhengig av en kabinfaktor på 65 for å gå i balanse.

Flyet hadde 100 seter og det betød altså 65 passasjerer pr. tur.

Etter konkursen uttalte Espen Hennig-Olsen at Flynonstop i gjennomsnitt hadde manglet 13 passasjerer pr. flight.

Av dette kan det utledes at selskapets kabinfaktor var 52. Med 17 ukentlige rundturer i 27 uker, betyr dette at 47 736 passasjerer totalt reiste med Flynonstop.

Hennig-Olsen går langt i å bekrefte at Dagbladets regnestykke er korrekt.

Styrtet

Når man utlikner passasjerantallet mot konkurskravene og Hennig-Olsens tap, betyr det at tapet utgjør drøyt 3800 kroner pr. reisende.

Med slike regnskaper, gikk kursen kun èn vei: Mot bakken.

Espen Hennig-Olsen medgir at det er enkelt å være etterpåklok.

- Vi hadde et kostnadsnivå på linje med Easy Jet, men fikk ikke stordriftsfordelene fordi vi bare hadde ett fly. Med to-tre fly ville vi fått enda lavere kostnader.

Kanskje vi skulle satset sterkere på trafikk til London City, både fra Oslo, Bergen og Kristiansand.

Ikke merksmak

- Er du ferdig i flybransjen nå?

- Erfaringene gir ikke akkurat mersmak, så dette kapittelet er lukket. Men konseptet var bra, skryter han.

- Hva med deg selv – har du tapt alt, eller har du fortsatt penger igjen til salt i grøten?