bilindustrien

(EXPRESSEN/DAGBLADET): Medlemmene av MC-gruppa Hells Angels er under hard disiplin, strenge regler og – om de skulle bryte reglene – svært harde straffer.

Det skriver svenske Expressens Kvällsposten. I lang tid har avisa gransket gruppa som har eksistert i 20 år i Sverige. På lista over interne lover, står obligatoriske møter en gang i uka, førerkort- og medlemsavgift til 1000 kroner i måneden.

Men ikke alle reglene er like «vanlige». På lista, som er kartlagt av amerikansk politi – basert på et elleve kapitler-langt internt HA-dokument, heter det også at man må «begå lovbrudd» for å bli medlem.

Reglene

I regelverket står det blant annet at:

• Alle medlemmer må betale avgift til klubben. Pengene går i hovedsak til den lokale klubbkassa, men pengene forvaltes også oppover i systemet.
• Delta på klubbens obligatoriske møter.
• Først etter fem år som Hells Angels-medlem har man lov til å flytte til et nytt sted. Om Hells Angels ikke finnes lokalt på det nye stedet, blir medlemmet en såkalt «Nomad».
• Medlemmer som misbruker narkotika ved å injisere med sprøyte, blir kasta ut.
• Medlemmer må være fylt 21 år.
• Alle medlemmer må eie en Harley Davidson på minst 1200 kubikk.
• Personen må ha vært en såkalt «hangaround» og vært sponset av et fullverdig medlem. Personen må også ha gjort «ærender» for Hells Angels.
• Personen må ha gått fra å være «hangaround» til «prospekt» – ett steg høyere på rangstigen – som gjør at man får en Hells Angels-vest med klubbens navn på.
• Deretter trenger personen «ja» fra alle medlemmer før de selv er et godkjent medlem.
• Må gjennomføre en prøveperiode på seks til 12 måneder.
• Bilder av personen som ønsker å bli medlem, må sendes rundt til alle de andre HA-medlemmene.

«Straffes med døden»

Kun i unntakstilfeller tolereres det at klubbreglene brytes. Straffen for slurv, dårlig disiplin eller å ikke møte opp på de obligatoriske møtene, kan straffes med bøter som går rett i klubbens kasse.

I de mest alvorlige tilfellene straffes man med døden, ifølge avisas politikilder.

I tillegg til lista over regler, gjøres det grundige sjekker av både familie, venner og personens privatliv. På den måten er organisasjonen helt sikre over hvem de har å gjøre med, skriver avisa.

HA, som ble etablert allerede i 1948 i Fontana, California, har lenge vært i politiets søkelys. På 90-tallet raste den såkalte «MC-krigen», da blant annet et medlem av rivaliserende Bandidos ble drept i Drammen.

I juni i år falt dommen mot HA-leder Ove Jørgensen Høyland, som fikk åtte og et halvt år i fengsel, blant annet basert på den såkalte mafiaparagrafen. I alt åtte menn med tilknytning til Hells Angels måtte 21. januar 2012 møte i Nord-Troms tingrett tiltalt for organisert narkotikahandel.

Hells Angels-talsmann Rune «Super’n» Olsgaard, avviser at det finnes hemmelige regler i motorsykkelkubben.

- Vi har regler og klubbkontingent vi, som alle andre klubber, men det er ikke så mye hemmelig rundt det, sier Olsgaard til Dagbladet.

- Men det med at man må gjøre noe kriminelt for å bli med, er helt feil. Vi er en motorsykkelklubb, ingen kriminell organisasjon, sier Olsgaard.

(Dagbladet): Én er omkommet i en trafikkulykke på E39, melder Stavanger Aftenblad.

Tilstanden er alvorlig for flere, melder avisa, som skriver at skadde satt fastklemt.

- Vi har rykket ut med to mannskapsbiler og to befalsbiler, opplyser Gaute A. Larsen, vaktkommandør ved Brannvesenet Sør-Rogaland, til Dagbladet.

Det dreier seg om en front-mot-frontkollisjon i den nordre enden av Byfjordtunnelen nord for Stavanger, melder Rogaland politidistrikt på Twitter.

Ifølge TV 2 Nyhetene skal tre personer være involvert i ulykken. Aftenbladet skriver at den omkomne er en kvinne som satt alene i den ene bilen, og at de to skadde er sendt til Stavanger universitetssjukehus.

Meldingen om ulykken kom inn til politiet klokka 20.16.

- Vi fikk melding via AMK klokka 20.18, sier brannvesenets vaktkommandør Larsen til Dagbladet.

Den undersjøiske Byfjordtunnelen forbinder Randaberg og Rennesøy.

Ulykkesstedet var ifølge Aftenbladets reporter preget av kaos. Den mye brukte tunnelen er stengt inntil videre.

En kinesisk fødselslege er tiltalt for å ha stjålet sju nyfødte barn og solgt dem videre.

Legen er en av flere personer som er tiltalt i menneskehandelssaken i Fuping i Shaanxi-provinsen, skriver BBC.

Mellom november 2011 og juli 2013 bortførte hun sju nyfødte barn fra sykehuset etter å ha fortalt foreldrene at barna var svært syke.

Seks av barna er seinere reddet, mens en jentebaby er død.

Den kvinnelige legen skal ha overtalt foreldre til å gi fra seg barna ved å fortelle at de var alvorlig syke, før hun solgte dem videre til mellommenn.

Legens forsvarer sier at foreldrene frivillig ga fra seg barna, og at kvinnen har mottatt flere priser for sin innsats som lege.

(NTB)

Det utspiller seg et trekantdama i sørishavet, nærmere bestemt 1500 nautiske mil sør for den Australske øya Tasmania.

Det begynte selveste julaften, da det russiske forskningsskipet «Akademik Shokalskiy» ble sittende fast i tett pakkis.

Av de to isbryterne som nå er i området for å hjelpe det russiske forskningsskipet har det ene, det kinesiske redningsskipet «Xue Long» (Snødragen) tilsynelatende også kjørt seg fast i den tette marengsen.

Nå må den australske isbryteren «Aurora Australis», som egentlig skulle redde det russiske forskningsskipet, gjøre et forsøk på å redde den kinesiske redningsbåten, for at ikke hele operasjonen skal gå i vasken.

Ifølge The Guardian, som har en reporter på det fastfrosne skipet, er «Akademik Shokalskiy» i ferd med å bli «spist opp» av Antarktis.

Kamp mot klokka

Da skipet ble sittende fast var de bare rundt tre kilometer fra åpent hav. Siden da har snøstormer og sterk vind pakket skipet inn i en tykkere iskappe. Nå skal det være mellom 13 og 18 nautiske mil – 25-33 kilometer – ut til åpent hav.

Det er midtsommer på den sørlige halvkule, og i antarktis er det lyst hele døgnet. Sterk vinder og den tette og uberegnelige bevegelige ismassene gjør likevel redningsarbeidet vanskelig.

Selv om det er lenge igjen av den antarktiske «sommeren», må man sørge for å få skipet ut før isen vokser i tykkelse og utbredelse. Skulle man feile, vil skipet kunne fryse fast mer eller mindre permanent, eller bli knust av isen.

Den australske isbryteren som nå er den eneste aktive redningsbåten i området, er bygget for å kunne trenge igjennom halvannen meter tykk is – to meter hvis den har god fart. Også dette skipet har flere ganger måttet gi opp å nærme seg det russiske forskningskkipet fordi isen blir for tykk.

Amerikansk isbryter på vei

Forskere, mannskap og turister – i alt 74 personer er ombord i det russiske skipet som strandet julaften. De skal ha godt med forsyninger, og ingen skal være i umiddelbar fare.

Ombord i det kinesiske redningsskipet «Xue Long» skal det befinne seg 52 passasjerer og fire mannskaper

Planen var at et helikopter fra «Xue Long» skulle lande på isen ved siden av det russiske forskningsskipet, og derifra frakte grupper på 15 fra pakkisen til den andre redningsbåten, «Aurora Australis». Denne skulle igjen seile til den australske antarktiske basen på Casey, fire dagers seilas unna.

Men hvis den kinesiske redningsbåten også sitter fast, og ikke kommer seg ut i åpen sjø, vil hele redningsaksjonen bli avblåst.

En større og sterkere amerikansk isbryter er ti dager unna, ifølge BBCs reporter Andrew luck-Baker som er ombord på «Akademik Shokalskiy».

Godter seg

Akademik Shokalskiy seilte mot Antarktis som del av forskningsekspedisjonen The spirit of Mawson, oppkalt etter oppdageren Douglas Mawson antarktisekspedisjon fra 1911 til 1914.

Ifølge egen prosjektbeskrivelse, er et av målene ved ekspedisjonen å dokumentere hvordan menneskeskapt global oppvarming har påvirket det antarktiske klimaet.

Det er ikke til å unngå at en del klimaskeptikere godter seg over ironien i at ekspedisjonen som skulle bevise global oppvarming nå sitter fast i isen.

DinSide 2013 var året da Nokia sluttet å lage mobiltelefoner, smartmobil- og nettbrett-salget ble tatt til nye høyder, og PC-salget fortsatte nedgangen. Det var også året da PC-produsentene lanserte det ene rare hybridproduktet etter det andre for å prøve å stoppe den negative spiralen, men nesten ingen av dem opplevde særlig suksess.

Vi er med andre ord inne i et reelt teknologiskifte, der stadig flere av oppgavene vi tidligere måtte bruke PC-en til, blir både enklere og raskere utført på mobil eller nettbrett.

Dette går spesielt hardt ut over PC-salget i lavpris-segmentet, som av mange er spådd å bli fullstendig overkjørt av nettbrettet i tiden som kommer.

Bedre hybrider

Men ikke alt kan løses best på nettbrett og mobil, og derfor virker hybridløsninger å være en god idé, det vil si kombinert nettbrett og PC. Men skal det bli fortgang i salget må løsningene være kompromissløse. De må kunne fungere like godt som vanlige nettbrett, og verken være tyngre eller tykkere. Dessuten må tastatur og pekeplate fungere like bra som på en vanlig PC, for slett ikke alle ser poenget med berøringsskjerm når man jobber i “PC-modus”.

Alt dette vet selvfølgelig PC-produsentene godt, og vi forventer at de følger opp med gode produkter i 2014. Dette gjelder for så vidt også Microsoft, som kommer med en stor oppdatering til Windows 8 i løpet av året. Sentralt i denne vil være endringer som kommer til å glede tradisjonelle PC-brukere, blant annet skal den klassiske startmenyen være på vei tilbake, ifølge kilder som sitter tett på Microsoft.

Chromebook kommer

Den tradisjonelle Windows-PC-en har imidlertid fått en annen, spennende konkurrent, som også er ventet i norske butikker i løpet av 2014: Chromebook. Den ser ut som en vanlige PC, men kjører ChromeOS, et svært enkelt og gratis operativsystem fra Google der nesten alt skjer i nettleseren. De fleste store PC-produsentene har nå en eller flere Chromebook-modeller i sitt sortiment.

Programmer og lagring er nettbasert, og derfor har maskinene minimalt med intern lagringsplass. I tillegg er ChromeOS så lettkjørt at prosessoren ikke behøver å være så kraftig. Slikt holder prisene nede. Mange Chromebooker koster godt under 2.000 kroner i mange markeder, og har blitt svært populære.

Høyere skjermoppløsning

I den andre enden av prisskalaen vil det skje en voldsom utvikling på skjermsiden, ikke bare på PC-er, men også på mobiler, nettbrett og ikke minst TV-er. Alle kommer til å få betydelig flere piksler enn hva som så langt har vært normen. Det betyr først og fremst bedre skarphet, og et detaljnivå som i enda større grad nærmer seg hva øyet fanger i virkeligheten.

På mobilene vil toppmodellene fortsatt ha skjermer på rundt fem tommer, men med betydelig høyere skarphet enn i 2013. Vi vet allerede at Samsung kommer med et panel med 2566 x 1440 piksler for mobil i 2014, sammenliknet med årets toppmodeller som har 1920 x 1080 piksler.

Toppmodeller med større skjermer?

Såkalte “phablets” vil også selge i bøtter og spann i året som kommer. Dette er hybrider mellom mobil og nettbrett, med skjermer på rundt seks tommer. Etter hvert vil vi se phablets der skjermen dekker hele fronten, og da vil ikke disse være særlig større enn dagens mobiler med skjermer på fem tommer. Med andre ord: Vi forventer ikke at skjermene på toppmodellene kommer til å stoppe på fem tommer.

Større skjermer har alltid vært en driver i markedet, og det begynner nå også å dukke opp nettbrett med store skjermer. Vi har allerede sett enkelte på hele 20 tommer, men disse blir for spesielt interesserte. Da har vi mer tro på 13-tommere, som matcher dagens ultraportable PC-er. Det går allerede rykter om at Apple har et slikt nettbrett på planen for 2014.

Merk deg 4K og OLED

Det store skiftet på TV-markedet kom med flat-TV-ene, og salgstoppen kom i 2007. Siden den gang har salget gått nedover, og nærmer seg nå et normalnivå ifølge blant annet Elektronikkbransjen. Produsentene håper uansett at to nye teknikker kommer til å sette fart på salget igjen: 4K og OLED.

Disse to begrepene kommer du til høre mye mer om i 2014. Førstnevnte er TV-er med fire ganger høyere skarphet og detaljnivå enn dagens TV-er med full HD-oppløsning. Dette kommer spesielt til sin rett på ordentlig store TV-er, det vil si 65 tommer og mer, men krever også at materialet som vises har 4K-oppløsning. Vi vet at streamingtjenesten Netflix begynner å levere 4K-innhold allerede i januar, og enten man har 4K-TV eller ikke kommer Netflix og andre tjenester med “on demand”-innhold til å stjele mer og mer av TV-tiden vår i året som kommer.

Den andre teknikken – OLED – er kanskje vel så spennende, synes vi. Her snakker vi om TV-er med tykkelse på noen få millimeter, og med et TV-bilde som ser perfekt ut enten du ser på skjermen rett forfra, eller fra nærmest død vinkel. Enkelte av dem vil ha en buet utforming, som skal gi en slags surround-følelse for TV-titteren. OLED har vi ventet på i mange år, og nå er endelig teknikken moden for markedet. Vi har allerede testet en modell fra LG, her er vår dom.

Prisene er foreløpig høye både for OLED- og 4K-TV-er, men mot slutten av 2014 forventer vi at de vil de nærme seg nivåer som vil lokke mange kunder til butikkene igjen.

Flere saker om ny teknologi

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide Les her.

LENZERHEIDE/OSLO (Dagbladet): Marit Bjørgen ledet Tour de Ski før dagens fristilsprint i Lenzerheide i Sveits, men allerede i kvartfinalene gikk det dårlig for skidronningen.

Bjørgen havnet bakpå tidlig i heatet, og klarte aldri ta igjen svenske Hanna Erikson og italienske Gaia Vuerich på oppløpet. Dermed er den norske jenta ute.

Magesmerter

Therese Johaug ble også slått ut i kvartfinalen, men etter oppskriften ville Bjørgen tatt mange bonussekunder på lagvenninnen etter en sprint som i dag.

Det gjorde hun altså ikke, Johaug er 46 sekunder bak ledende Ingvild Flugstad Østberg, og 44 bak Bjørgen.

Bjørgen derimot var svært skuffet etter løpet, og gikk gråtende gjennom pressesonen etterpå.

Den norske jenta sliter med magesmerter, fortelles det fra Sveits, noe Bjørgen bekrefter overfor NRK litt senere.

- Jeg har bare litt vondt i magen, og klarte ikke å gi alt i kvarten. Jeg ble nummer tre, og tapte ikke så altfor mye, men sånn er det, sier hun etter å ha fått summet seg litt.

- Nå skal jeg til hotellet og få i meg litt næring, sier Bjørgen, og svarer kontant «nei» på spørsmålet om trøbbelet vil ha noe å si for resten av touren.

Kristin Størmer Steira (52.) og Vibeke Skofterud (63.) kvalifiserte seg ikke for utslagsrundene.

Første seier

Det gjorde derimot Ingvild Flugstad Østberg, Heidi Weng, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

Flugstad Østberg, som var raskest av alle i kvalifiseringen, vant både kvart- og semifinalen. Astrid Uhrenholdt Jacobsen ble nummer tre i semifinalen, men gikk til finale på tid. Weng ble slått ut, mens  Johaug gikk ut i kvartfinalen.

- Ingvild er favoritten. Kanskje vi endelig skal få en Ingvild-seier, sa NRK-kommentator Jahn Post.

Og som sagt, som gjort.

I finalen var det de norske jentene som gikk i front. Sakte, men sikkert, sleit de ut resten av konkurrentene. Inn på oppløpet var Flugstad Østberg sterkest, en liten meter foran lagvenninna.

Med det tok Gjøvik-jenta sin første internasjonale seier på toppnivå. Og fikk med seg ledertrøya i touren på kjøpet. Ikke rart hun smilte i målområdet:

- Jeg trodde aldri det skulle skje. Det var en fantastisk dag for meg. Jeg hadde en god følelse etter prologen, og følte meg sterk resten av dagen, forteller Flugstad Østberg til arrangøren.

- Jeg blir helt fjortiss, det er jævlig -  nei nå sa jeg det igjen -  veldig gøy å vinne. Jeg skjønte at jeg var først, men det har jeg jo aldri vært før. Det er en opplevelse jeg gjerne vil ha igjen, sier Flugstad Østberg til NRK, mellom en haug med flaue øyeblikk  bestående av champagne, litt for mange flasker Isklar, partyhatter og stjerneskudd.

• I morgen venter 10 kilometer fellestart for kvinnene. Herrene går 15 kilometer.