bilindustrien

«Xperia Z1 vil nok være for stor for noen» skrev vi i vår test av den alt annet enn beskjedne Sony-mobilen for en tid tilbake.

Vi likte for øvrig Z1 veldig godt, men Sony har nå en modell som garantert vil være altfor stor for veldig mange: Sony Xperia Z Ultra.

For dette er en «phablet» i ordets rette forstand; en mellomting mellom nettbrett og mobil. Men selv slike må holde seg innenfor rimelighetens grenser.

Spoiler-advarsel: Det gjør ikke Ultra.

Upraktisk stor

Z1 var nesten like stor som Samsung Galaxy Note 3, mens Z Ultra er større enn hele hurven, inkludert HTC One Max (som vi har testet her). Den er hele 17,9 centimeter høy og 9,2 centimeter bred, men imponerende nok bare 0,7 centimeter tykk. Dette er tynnere enn Z1, men blir tatt igjen i bredden og høyden, som en bolle man har klemt flat.

Det er nemlig mye glass rundt skjermen i alle kanter.

Z Ultra er en mobil som er vanskelig å håndtere. Mest på grunn av den enorme størrelsen. Skjermen på 6,4 tommer er rekordstor, og krever selvfølgelig sin plass, men som sagt har Z Ultra mange kvadratcentimeter som brukes til helt andre ting.

Resultatet er en modell som er langt større enn konkurrentene i akkurat samme kategori, som HTC One Max og spesielt Samsung Galaxy Note 3, og som burde vært langt mindre uansett hva man velger å kalle den, og selv med den store skjermen.

Det blir heller ikke lettere å håndtere den når Sony plasserer volumkontrollen langt ned på høyresiden, og hodetelefoninngangen på siden av telefonen. Dette er spesielt upraktisk når du har den i lomma for å høre på musikk.

For joda, vi fÃ¥r den akkurat ned i de relativt romslige lommene vÃ¥re, og heldigvis er telefonen tynn nok til Ã¥ ikke bule ut som en enorm… ett eller annet. Men for mange vil det dette i beste fall være upraktisk, i verste fall umulig.

Vanntett

At Z-modellene aldri har hatt spesielt behagelige kanter, er, kanskje noe ironisk, ikke et like stort problem hos Ultra. For du kommer ikke til å holde den som en vanlig mobil uansett. Akkurat som hos Z1 er også Ultra vanntett, noe som er ganske unikt og spesielt flott nå i den regntunge høsten. Ulempen er å måtte fjerne en gummidings hver gang du skal plugge inn USB-/ladekabelen.

Heldigvis sender Sony med en ladedokk som gjør ladingen enklere på nattbordet.

Den 6,4 tommer store skjermen kjører full 1080p-oppløsning, som seg hør og bør i dagens marked. Da ligger det i kortene at Z Ultra er en flott mobil for å se video, spille spill og se på bilder. Men den mangler de flotte, interne høyttalerne til HTC One Max, og har helt standard lyd om du ikke bruker egne lydkilder.

Du kan også oppleve det som vel kan kalles et luksusproblem: Skjermen er så stor at innhold beregnet på vanlige mobiltelefoner kan oppleves som lavoppløselig.

Utnytter skjermen

Vi likte den tilbaketrukne Android-versjonen til Xperia Z1, og Ultra har den samme. Så her er det lite å sette fingeren på.

Det vi liker spesielt godt, er at Z Ultras programvare utnytter skjermplassen på en langt bedre måte enn for eksempel HTC One Max. Nå er jo skjermen også større, men ekstra stor virker den når Sony for eksempel lar deg ha seks ikoner i bredden på hjemskjermen, og ha plass til både e-post- og kalendermodulen i bredden på samme skjerm.

Også skaleringen av apper og nettsider utnytter størrelsen bedre, så du for eksempel får opp ti tråder i Gmail på én gang, og enda flere oppdateringer på Facebook på én skjerm. Tommel opp.

Ytelse, lagring, telefoni

Sony Xperia Z Ultra har samme maskinvare som Z1, og yter knallbra. I ytelsestestene DinSide utsetter mobilene for, scorer Ultra ultrabra, slår mange rekorder og deler førsteplassen på flere av dem sammen med Z1.

Snapdragon 800-brikken er fersk, og vi gleder oss til å se mer av den framover. Den gode ytelsen kommer også godt fram i daglig bruk, i alt fra spill til nettsider, som flyter glatt og raskt.

Ultra leveres med 11 GB ledig minne, som kan utvides med minnekort. Å levere gigantiske modeller med såpass lite minne rimer egentlig ikke, men har av merksnodige årsaker blitt normen over hele linja.

Mange regelrett lo av oss da vi brukte Ultra som en faktisk mobiltelefon, og vi klandrer dem ikke: Det ser unektelig komisk ut å holde dette beistet opp mot øret, og man hever instinktivt stemmen for å nå fram.

Verre er det at det ikke fungerer spesielt godt, da telefonen er så stor, og høyttaleren såpass liten, at vi ofte plasserte den feil på øret og fikk svært lavt volum. Vi har også hatt litt småproblemer med dekningen på Netcoms 4G-nett.

Ultra har merkelig nok bare usle 50 mAh mer batteri enn Z1, men det er nok til å få deg gjennom dagen, da Z1 i utgangspunktet hadde et stort batteri.

Svakt kamera

Her har du en overraskelse vi ærlig talt ikke så komme: Sony Xperia Z Ultra har ikke blits! Hvorfor ikke? Vi aner ikke. Det er ikke akkurat sånn at Z Ultra ikke har plass til en. Ikke bare er dette veldig dumt når du skal ta bilder av for eksempel ustø barn innendørs, men du kan da også glemme å bruke mobilen som lommelykt, noe mange har fått som vane.

Det hjelper heller ikke at kameraet på Z Ultra generelt er langt dårligere enn det fine kameraet på Z1. 21 megapiksler er byttet ut mot 8, og bildene fra Z Ultra blir helt greie, men aldri spesielt gode. På videosiden er ikke forskjellen like stor.

Men det er tydelig at Sony ikke er så interessert i at du skal ta bilder med Ultra. For jommen har de ikke klart å fjerne den gode kameraappen fra Z1, også.

Konklusjon

Sony Xperia Z Ultra har én ting Xperia Z1 ikke har: En gigantisk størrelse. Z1 har flere ting Z Ultra ikke har, som et knallkamera og en størrelse du faktisk kan håndtere. Og samtidig som Z1 var en stor mobil, var den liten nok til å kunne brukes som nettopp mobil. Z Ultra er i våre øyne for stor til å kunne brukes som mobil, og for liten til å brukes som et skikkelig nettbrett.

Så er du på utkikk etter en stor mobil, er fortsatt Xperia Z1 et godt valg. Vil du over i «phablet»-klassen, synes vi Samsung Galaxy Note 3 er best, med en langt mer håndterlig størrelse.

Og er du ute etter et lite nettbrett, er iPad Mini og Google Nexus 7 fortsatt kongene på haugen i våre øyne.

Sony har allerede et fint Tablet Z-nettbrett, og en mindre versjon av dette kunne sikkert vært smart. Men en enda større versjon av Z1, som på noen områder er dårligere, er i våre øyne ikke spesielt smart i det hele tatt.

Denne saken er tidligere publisert på DinSide.no.

LES OGSÃ… DISSE SAKENE FRA DINSIDE.NO:
Hvilken mobil har det beste kameraet? Vi har testet!
Mobilmerket som gir deg gratis bytte av skjerm dersom den blir knust
Smarttelefonen du bygger selv

(Dagbladet): Klokka 20.00 i kveld viser TV 2 «Redd ferien min» som handler om hvordan norske ungdommer oppfører seg pÃ¥ sydenferie. Gratis sprit, strippekonkurranser og andre utfordringer som blir filmet og fotografert av en rekke personer for deretter Ã¥ lastes opp pÃ¥ internett.Â

« Redd ferien min» besøkte et utested i Rhodos hvor ungdommer helt ned til 15-årsalderen drikker gratis sprit og stripper på scenen. Bilder av dette blir også lastet opp på nettsider og sosiale medier.

- Dette går under kategorien overgrepsbilder. Lovverket er så strengt at hvis bildet er av en person under 18 år, eller av en som utgir seg for å være under 18 år, så er det ulovlig å være i besittelse av det, sier leder for nettsida Slettmeg.no, Hans Marius Tessem til Dagbladet.

Slettmeg.no jobber for å hjelpe personer som føler seg krenket eller brukt, og vil ha bilder, profiler eller videoer fjernet fra internett. Mange angrer på å ha blitt avbildet eller visste ikke om at det fantes bilder av dem før de dukker opp på nettsider og sosiale medier.

- Vi opplever at det er krenkelsen som folk syns er verst. De føler det som et alvorlig overgrep at bilder og videoer av dem lastes opp på nettet uten at de vet det, sier Tessem.

Gratis fyll

Alt er mer tilgjengelig i dag enn det var før ti år siden. Kameraer er overalt og det er blitt viktig å dokumentere hva vi gjør, hvor vi er og hva som skjer rundt oss. Mobilapplikasjoner som Twitter, Facebook, Flickr, Instagram, Foursquare og Snapchap blir oppdatert fortløpende.

Utestedene «Redd ferien min» besøkte i Rhodos starter med å servere gratis alkohol til nordiske turister før strippekonkurranser og andre utfordringer fortsetter utover natta. Her kler ungdommer av seg, drikker sprit rett fra flaska og i noen tilfeller også utfører seksuelle handlinger.

På videoen øverst i saken kan vi høre at jenter og gutter blir oppmuntra til å kaste klærne mens de står på scenen, mens bartendere heller sprit i munnen på gjestene. Alt mens folk rundt tar bilder.

Dagbladet fant også en video på nettet der tenåringsjenter etter tittelen å dømme utfører oralsex inne på et av utestedene. Videoen er mulig å laste ned.

Ingen garantier

Det er ikke alltid lett å slette bilder av deg som dukker opp på sosiale medier eller internettsider. Hans Marius Tessem sier til Dagbladet at det ikke finnes et enkelt svar på hvordan man får fjernet bilder fra internett.

- Det er mange forhold som spiller inn. Som for eksempel hvilket medium det er snakk om. Facebook er det relativt greit da de også har egne retningslinjer når det kommer til nakenhet. Men på mange nettsider er det vanskelig å få tak i bakmennene, sier Tessem til Dagbladet.

Et annet problem er hvis du ikke har tatt bildet selv. For selv om du får slettet bildet, kan personen som har bildet laste det opp igjen på nytt.

- Vi har hatt tilfeller der bildene legges ut om igjen på nye nettsider, sier Tessem.

Spesielt i Norge

I mange land er det den som har tatt bildet som eier rettighetene, men i Norge er det i mange tilfeller den som er avbildet som eier rettighetene. I lovverket står det følgende:

«Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede.»

Ifølge Tessem er det ingen tiltak du kan gjøre for å unngå og bli tatt bilde av, men forteller at det handler om å være smart.

- Vi har med kameraer overalt i mobilen, og du må være klar på at man kan bli tatt bilde av. Det handler om hvilke settinger man setter seg selv i, sier Tessem til Dagbladet.

Risikere jobb og hjem

Hans Marius Tessem forteller også at mange unge er bekymret over hvordan bilder av dem på internett kan spille inn på fremtidsutsiktene deres. Utleiere og arbeidsgivere kan fort søke på navnene deres og finne bilder av dem i ulike settinger. Likevel er det ikke alltid bilder som er verst.

- Vi tenker på hvordan bilder kan gi konsekvensene senere, men det er ofte ytringer og sterke meninger som du har skrevet som er verst, sier Tessem.

Reportasjen vil bli vist på TV 2 i kveld fra klokka 20.00

(Dagbladet): Steven Van Zandt har de siste tre årene jobbet på millionsuksessen «Lilyhammer» sammen med NRK og produksjonsselskapet Rubicon.

Siden han er en amerikansk skuespiller, som tidligere har vært med i blant annet «The Sopranos», er han tilknyttet det amerikanske mektige skuespillerfagforbundet SAG (Screen Actors Guild).

I en ny bok om Van Zandt, som heter «Little Steven: Fra New Jersey til Lilyhammer», skriver forfatter Hans-Olav Thyvold at dette medlemskapet var bakgrunn for en unnlatelsessynd begått av Rubicon overfor Van Zandt, som kunne fått alvorlige konsekvenser for skuespillerens film- og TV-karriere i USA.

- Sykeforsikringen ryker

Rubicon har nemlig ikke SAG-avtale med i forbindelse med «Lilyhammer», noe forfatteren skriver at SAG-medlemmet Van Zandt ikke var informert om.

- Hvis du vil bruke en av disse skuespillerne som er medlem av SAG, så må du ha en standardavtale i boks med fagforbundet. Det betyr at du betaler inn en viss sum for å bruke en SAG-skuespiller. Disse pengene bruker fagforeningen til pensjonsfond, sykeforsikringsordninger og det hele. Hvis en SAG-skuespiller jobber med en produsent som ikke har en slik avtale, kan han bli kastet ut av fagforbundet og sykeforsikringen ryker. Det betyr praktisk talt at du får yrkesforbud i USA, sier Thyvold til Dagbladet.

- Dette er en mann på over 60 år som ferdes på filmsett og konsertscener. Det er ikke akkurat av de sikreste jobbomgivelsene i verden. Hvem skulle tatt regninga om det tok fyr i parykken hans, spør forfatteren.

Dagbladet avslørte i sommer at nå avdøde James Gandolfini, selveste Tony Soprano, hadde sagt ja til å gjøre en opptreden i sesong to «Lilyhammer». Ifølge Thyvold var det da Van Zandt triumferende fortalte Rubicon at han hadde fått ja fra «The Sopranos»-serieskaper David Chase til å bruke karakterene hans, i tillegg til å ha alle skuespillerne i Soprano-familien ombord, at den manglende SAG-avtalen kom for en dag.

- Denne situasjonen hadde Steven Van Zandt, uten å være klar over det, levd med i tre år, sier forfatteren, som presiserer at Van Zandt har et bedre forhold til Rubicon den dag i dag.

Rubicon bekrefter overfor Dagbladet at de nå er i forhandlinger om en SAG-avtale, men vil ikke gå inn på hvorfor de ikke har hatt det tidligere, om Van Zandt var klar over den manglende avtalen eller om konsekvensene kunne være så katastrofale som Thyvold skriver i boka.

- Steven er en smart fyr som har jobbet mye innen TV, som i tillegg har folk rundt seg som tar vare på interessene hans. Mer utdypende kan jeg imidlertid ikke svare på det uten å røpe innhold i kontrakter og hvem som har ansvaret for hva, sier programsjef for drama i Rubicon, Anne Kolbjørnsen, til Dagbladet.

Soprano-scene

Siden Rubicon først ble involvert med «Lilyhammer», har hele ledelsen blitt byttet ut.

Det har ikke lyktes Dagbladet å få en kommentar fra SAG eller den norske Produsentforeningen, men Norsk Skuespillerforening opplyser at det viktigste for dem er at det blir brukt norske tariffavtaler når amerikanske skuespillere benyttes i Norge.

Videre i boka røpes det for første gang hvordan «Lilyhammer»-scenen med «The Sopranos»-skuespillerne skulle utspille seg.

Thyvold beskriver scenen slik, basert på manusutkastet til siste episode av sesong to:

Uten at seerne skjønner at man befinner seg i en drøm, bakser Frank Tagliani, Van Zandts rollefigur, seg åpenbart medtatt gjennom et øde norsk landskap natterstid. Han kommer fram til en øde hytte i skogen, der han banker på for å be om hjelp. Døra åpnes, og der står Tony Soprano i sin klassiske slåbrok, og Frank blir invitert inn, der også Carmella og ungene befinner seg.

Rubicon, ved Anne Kolbjørnsen, bekrefter manusutkastet med drømmescenen overfor Dagbladet, men ifølge Kolbjørnsen var det produksjonsbudsjett og tidspress som var det helt avgjørende for at scenen ikke ble noe av før Gandolfini døde, ikke den manglende SAG-avtalen.