bilindustrien

(Dagbladet): Tusenvis av overlevende prøver å flykte fra de tyfonrammede områdene på Filippinene.

Byen Tacloban ble svært hardt rammet og FN anslår at hele 10 000 mennesker har omkommet. Men først nå har nødhjelpen begynt å ankomme – fire dager etter at tyfonen la byen i ruiner, melder nyhetsbyrået AP.

Flyene som lander blir møtt av kaos. Mer enn 3000 desperate overlevende har samlet seg utenfor gjerdene i håp om å komme seg bort. Mødre holder spedbarna høyt i lufta i håp om å bli prioritert.

Men da nyhetsbyrået AP var der i går fikk bare noen få hundre fikk komme om bord. AP beskriver grufulle scener, der blant annet en kvinne i 30-åra lå på en båre og ristet ukontrollert.

Flystripa beskyttes av rundt ti soldater og noen politifolk. Flytårnet ble kraftig skadd i uværet, men rullestripa må holdes åpen.

- Jeg ba soldatene på mine knær fordi jeg har diabetes. Vil de at jeg skal dø på denne flyplassen? De har steinhjerter, sier Helen Cordial til AP.

I Tacloban, som er en storby med 400 000 innbyggere, sover folk under ruinene av hus eller trær. Noen til og med under skipsvrak som drev i land.

Det er et stort behov for medisiner, forteller lokale leger til AP. På flyplassen har de laget en provisorisk klinikk der militære leger har behandlet mer enn 1000 personer siden tyfonen rammet.

- Det er overveldende. Vi trenger mer medisiner, sier kaptein Antonio Tamayo.

(Dagbladet): I byen Bogo helt nord på øya Cebu startet May Britt Tynes fra Sykkylven et veldedig prosjekt for 12 år siden, og driver i dag førskolen Lola Day Care Center, sammen med døtrene Charlotte Tynes og Lone Christine Tynes Anderson.

Området ble truffet av tyfonen Haiyan som raste over Filippinene fredag for fire dager siden. Huset familien eier, som ligger på nabotomta til førskolen familioen driver, hadde tidligere ikke utsikt til havet.

Nå har de 180 graders havutsikt.

- Ødeleggelsene er voldsomme. 95 prosent av alle husene har skader eller er ødelagt. Alle murhus står igjen, men problemet er at  alle de fattige bor i hus av bambus og bølgeblikk. Alt det er feid ned. To minutter bak vårt hus, er femti hus blåst bort, knekt sammen og knust, alt ligger i store hauger, sier Lone Christine Tynes Anderson til Dagbladet på telefon fra det kriserammende området.

De bor ikke dere nede, men er jevnlig på besøk. Denne gangen kom de ned to dager før uværet brakte død og ødeleggelse til det ofte rammende øysamfunnet. Seint mandag kveld kom FN-meldingen om at det er minst 10 000 døde i bare én by.

- Kom løpende med barn på armen

Førskolen familien driver, med fire lokalt ansatte, har omlag femti barn i tre- og fireårsalderen. Der får de undervisning og et måltid varmmat – noe de færreste får hjemme. De er fra de aller fattigste familiene i Bogo.

Før tyfonen traff fredag, hadde lokale myndigheter i byen med drøyt 60 000 innbyggere iverksatt tiltak og gitt planer for evakueringer.

Men i de fattige slumområdene var folk motvillige til å forlate sine eiendeler.

- Vi ble varslet torsdag om tyfonen, men det kommer tyfonvarsel relativt ofte. De fleste tok det nok med ro, selv om myndighetene nok forsto hva som var på vei. Det gikk representanter for bymydighetene rundt torsdag kveld og lurte på hvor mange vi kunne ta inn førskolen. Likevel kom folk først når det virkelig var i gang. De kom løpende med barn på armen, det var gravide, og det var bestemødre. De var kliss våte, hakket tenner og var i sjokk. Vi lånte ut alt vi hadde av pledd og mat og tørre klær, sier Tynes Anderson.

På det meste var det opp mot 150 personer i murhuset som til vanlig er førskole for de yngste barna i området.

Får strøm om en måned

Familien fra Sunnmøre hadde bare vært nede noen få dager da uværet rammet. Med seg hadde de Gerd Eikeset, som sitter i styret til Prosjekt Filippinene, og Christine Soot Rognstad, som er ei barndomsvenninne av May Britt Tynes.

De oppholdt seg i huset ved siden av førskolen da uværet satte inn.

- Tyfonen traff for fullt i ni-tida på morgenen på fredag, men vi våknet allerede klokka seks av uværet. Selv om vi var informert på forhånd, forsto vi alvoret først da uværet traff. Dørene blåste inn, vi måtte presse dem igjen og barrikadere med møbler. Det var et voldsomt bråk, det gikk ikke en gang an å rope til hverandre. Strømmen var heldigvis koblet ut, og bra var det siden om lag 200 strømstolper som knakk. Det tar en måned før strømmen er tilbake, har vi fått vite.

Hun forteller at de likevel følte seg relativt trygge, og aldri fryktet for livet.

- Men vi var veldig redde for barna våre på førskolen, og alle familiene som er tilknyttet prosjektet. Men ingen av våre har omkommet, heldigvis, sier Tynes Anderson.

Hardt rammet

Samtidig er byen Bogo hardt rammet – og de som hadde minst fra før er hardest rammet.

- Barna vi har i prosjektet er de fattigste av de fattige. De har lite, og mistet alt. Vi går nå fra område til område i slummen, og ser hva vi kan hjelpe med.

Nå venter de bare på tillatelse fra lokale myndigheter til å gjenoppta driften av førskolen.

- Skolen har noen få ytre skader, men er ellers i god behold. Når vi får tillatelse, så åpner vi dørene igjen. vi har sett under jule- og sommerferier at barna går ned i vekt, så vi vil gjerne i gang igjen så raskt som mulig, sier hun.

Oppholdet var planlagt som en tre ukers ferie, og nå blir de fire der nede til 24. november for å hjelpe mest mulig.

Hvis du vil vite mer om det private førskoleprosjektet, og støtte dem i hjelpearbeidet, kan du les her mer. 

(Dagbladet): Familien var fast bestemt på å finne Bethany Arceneaux (29) etter at hun i forrige uke ble bortført av eks-kjæresten Scott Thomas (29).

Da de gjorde det oppsto det et basketak som endte med at Thomas ble drept, melder lokalavisa Daily Advertiser.

Bortført ved barnehage

Bortføringen skjedde da Arceneaux skulle hente sin to år gamle sønn i barnehagen. Thomas er far til barnet.

Derrimetrie Robinson ble vitne til den dramatiske kidnappingen, og forteller at Thomas tvang seg inn i bilen hennes og angrep henne.

Robinson forsto at hun måtte hjelpe til, og klarte å rive til seg den to år gamle gutten før Thomas kjørte avgårde. Seinere på kvelden fant politiet bilen nær et jorde.

Familiemedlemmene og mange lokale innbyggere startet umiddelbart å lete etter 29-åringen.

- Vi satte i gang. Noen til fots, andre på firhjulinger. Det var til og med unge damer med barnevogner som var med på letingen, sier broren Harold Carter til Daily Advertiser.

Stormet hus og skjøt eksen

Det var fredag familien fikk tips om at de burde sjekke ut et forlatt hus i nærheten av der bilen hadde blitt funnet.

Sammen med en nabo satte flere familiemedlemmer kursen mot huset. Da de kom nærmere skal de ha hørt hyl om hjelp.

Familiemedlemmene skal deretter ha brutt opp døra. Da skal Thomas ha begynt å knivstikke Arceneaux.

Sheriff Kip Judice opplyser at et av familiemedlemmene deretter trakk en pistol og skjøt Thomas tre ganger.

- Mannen begynte å skade henne. Familiemedlemmet gjorde hva han måtte gjøre for å stoppe ham, sier Judice.

Ingen av familiemedlemmene har blitt siktet i saken, men politiet har sendt en rapport til statsadvokaten.

Per Sandberg langer ut mot eget parti og partikolleger i selvbiografien som utgis onsdag. Han skriver også at han på et tidspunkt var så langt nede at han vurderte å ta sitt eget liv.

«Det var som om alle mørke krefter klumpet seg rundt meg for å kvele den lille gløden som var igjen,» skriver Sandberg i boka «Mot min vilje» som lanseres onsdag.

NRK har fått tilgang til boka der Sandberg på omslaget står i mørk dress, et fyldig svart skjerf og ser alvorlig mot leseren.

Det var etter at han så VGs artikkel om at han hadde gått beruset på Stortingets talerstol i 2006, at han holdt på å knekke. Sandberg hadde da vært på juleavslutning med Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Blindgate

«Jeg var kommet innerst i en blindgate og fant ingen vei ut. Så gikk alt i svart, som om noen hadde tatt sikringen, og jeg gikk inn i en form for transe».

I boka skriver Sandberg at han var trøtt, uendelig sliten og kraftløs og klar for å «bli ferdig med hele dritten».

Han skriver at han hadde en samtale med sin avdøde bror, som selv hadde tatt sitt eget liv noen år tidligere. Det var en telefonoppringning fra samboeren Line som reddet ham tilbake til livet, skriver han.

«På et mirakuløst vis klarte hun å dra meg opp av den mentale gjørma og hale meg inn på tørt land».

Mannen i gata

I boka kritiserer Sandberg utviklingen i Fremskrittspartiet og mener han står mutters alene. Partiet er ikke lenger for mannen i gata, mener han:

«Partiet har forandret seg. Før var vi partiet for mannen i gata. Partiet som kjempet for dem som trengte oss, vi var klare i budskapet vårt. Men rollen som ombudsmann eller -kvinne har forvitret i Frp de siste årene.»

«Jeg synes det er trist, for det var ett av partiets varemerker,» skriver Sandberg.

Han mener han er den eneste som står opp mot Høyre i Frp, og avslører at han har måttet tåle mye kritikk fra egne rekker.

«Størsteparten av kritikken jeg har fått etter politiske utspill som leder av programkomiteen har kommet fra mine egne partifeller, ikke våre politiske motstandere», skriver Sandberg.

Trusler fra sine egne

Kritikken fra sine egne skal ha toppet seg fram mot Frps landsmøte i 2013 da Sandberg ifølge boken opplevde å nærmest motta trusler fra egne rekker.

Sandberg takket i midten av oktober nei til å bli statsråd i den nye Høyre/Frp-regjeringen etter å ha deltatt aktivt i forhandlingene om regjeringssamarbeidet. At Sandberg ikke ville bli statsråd i den nye regjeringen var overraskende for mange, og det vekket også oppsikt da han heller ikke ble parlamentarisk leder.

28. oktober ble det klart at han vil trekke seg som nestleder i Frp på landsmøtet til våren. Hver tiende stemme var blank da han ble valgt til nestleder i 2011, og Sandberg sa før nestledervalget i år at han også da regnet med å få en del blanke stemmer, ifølge NRK.

I boka skriver Sandberg at han følte det ble konspirert for å bli kvitt ham som nestleder i partiet.

Mutters alene

«Jeg har sagt at jeg gjerne står mutters alene og tar kampen utad, men når jeg samtidig må se meg over skulderen og stille spørsmål ved mine partifellers agenda, stå til rette for dem og bli kalt idiot, illojal, løs kanon på dekk, useriøs eller inkompetent, da har det gått for langt», skriver Sandberg.

Om sitt eget partis politiske slagkraft skriver Sandberg at Frps stortingsgruppe alltid får «harehjerte før valg». Han mener det viktigste blir å ikke såre noen og at feigheten sniker seg inn i åpne prosesser.

«Det er knalltøft å representere fornyelse og modernisering (…) Jeg får tilslutning til forslagene fra min egen stortingsgruppe, jeg får klapp på skulderen og hyggelige kommentarer, men som talsperson blir jeg stående alene. De tør simpelthen ikke, for da kan de miste stemmer,» skriver Frp-veteranen.

(NTB)