bilindustrien

- Ulovlig

Statsminister Erna Solberg (H) liker dÃ¥rlig overvÃ¥kingen fra Norges nære allierte.Â

- Jeg mener fortsatt det samme som jeg har sagt tidligere, at venner ikke bør overvåke hverandre, sier hun.

- Det er legitimt å drive med etterretning, men den må være målrettet og mistanke-basert, og det virker som man har skutt med storslemmen her. Så skal vi selvfølgelig fortsette den dialogen vi har med amerikanske myndigheter, for å finne ut hva som egentlig er samlet inn og på hvilken måte. Men noe mer vet ikke vi i dag, fortsetter hun.

På spørsmål om hun frykter at hun selv har blitt offer for overvåkingen, understreker at hun ikke har noen grunn til å tro det, «men vi vet for lite til å si noe om dette i det hele tatt», legger hun til.

Varsler flere USA-møter

Solberg er ikke overrasket over at Norge nå har havnet i samme situasjon som Tyskland, Frankrike, Spania, Nederland, Brasil og India.
Men hun gjør det klart:Â

- Vi har ikke hatt noe informasjon om overvåking i dette volumet eller noe annet.

Overfor norske myndigheter har amerikanere tidligere vedgått at samtaler fra et norsk nummer til USA, og omvendt, kan bli registrert gjennom det såkalte Verizon-programmet.

Men informasjonen Dagbladet i dag bringer (krever Pluss-abonnement), avslører en langt mer omfattende overvåking av nordmenn enn den amerikanske myndigheter tidligere har innrømmet overfor Norge.

Da overvåkingsskandalen begynte å rulle, ble det etablert kontakt mellom norske og amerikanske myndigheter, og det ble avholdt tre møter mellom 17. juni og 29. august i år. Hensikten var å få fakta på bordet om hvilke norske borgere som overvåkes, fra hvilke kilder og hvordan informasjonen behandles.

Bakgrunnen var avsløringer av to amerikanske spion-programmer: PRISM, som er målrettet etterretning mot utenlandske mål, og Verizon-programmet, som er innsamling av metadata fra teletrafikk internt i, og til og fra, USA.

Amerikanske myndigheter har i møtene med representanter for den norske regjeringen fullstendig avvist ulovlig overvåking, med henvisning til at disse programmene er i henhold til den amerikanske loven «The USA Patriot Act» og at de er godkjent av den såkalte FISA-domstolen.

«Foreign Intelligence Surveillance Act» (FISA) er en amerikansk lov som regulerer overvåkning og innsamling av «fremmed etterretningsinformasjon» mellom eller blant «fremmede makter». Den gjelder imidlertid ikke utenfor USAs grenser.

«De to programmene mÃ¥ forelegges FISA-domstolen en gang pr. Ã¥r. Domstolen godkjenner ikke hver enkelt sak, men skal Ã¥rlig godkjenne kriteriene for programmet(…)», heter det i en redegjørelse daværende justisminister Grete Faremo sendte Datatilsynet i september i Ã¥r.

Les tidligere justisminister Grete Faremos (Ap) redegjørelse om dette til Datatilsynet her.

I det interne NSA-notatet Dagbladet presenterer i dag, presiseres det imidlertid at «Boundless Informant»-programmet ikke inneholder sÃ¥kalt «FISA-data» – altsÃ¥ opplysninger innhentet med hjemmel i FISA-loven.

Fortsetter dialogen

Solberg understreker at dialogen med de amerikanske myndighetene forsetter. Både fra justisminister Anders Anundsen (Frp) og utenriksminister Børge Brende (H) er på saken.

Statsministeren vil ikke spekulere på hvordan amerikanerne har fått ut opplysningene, men slår fast:

- Det er ulovlig. I Norge skal den typen opplysninger gis ut etter en rettskontrollert prosess. Hvis den skal gis ut, skal det være konkrete mistanker som er bakgrunnen for det. Det er en veldig viktig del av personvernsystemet i Norge at det er domstolene som avgjør hvilke opplysninger som skal gis ut.

- Tyder det på at vi har for dårlig sikkerhet?  

- Dette kan ikke jeg spekuler på. Jeg syns det litt dumt å synse på den måten nå. Nå skal vi gå inn i det, vi skal undersøke det, og så skal vi se om det er ting vi kan gjøre for å sørge for at amerikanere ikke driver med totalovervåking, eller om det er tekniske måter å sperre for det.

- Det som Dagbladet avslører i dag, har ikke vært oppe i den pågående dialogen mellom norske og amerikanske myndigheter. Har du tillit til amerikanerne i den videre dialogen, om at alle kort legges på bordet?

- Vi må i hvert fall utfordre de på at alle kort legges på bordet, fordi vi har en dialog med dem knyttet til dette.

Johnny Brenna er tidligere anerkjent politispaner og har vært krimpolitisk rådgiver for Høyres Stortingsgruppe. Nå jobber han som prosjektleder for et tryggere uteliv i Oslo.

- Jeg vil si at jeg er flau på vegne av byen.  Rett og slett. Oslo framstår som ute av kontroll når det kommer til kriminalitet og uorden, sier Brenna til Dagbladet etter å ha lest om åpent sex- og dopsalget rett utenfor landets nasjonalforsamling.

Uakseptabelt

I går kom Brenna hjem fra Gøteborg. En by han mener bør sammenlignes med Oslo, og som har en helt annen orden og struktur.

- Oslo blir mer og mer utrivelig. Noen sier man skal tåle å se elendighet, men det er måte på hvor mye uorden vi skal akseptere. En grense er nådd for lenge siden når det gjelder kriminalitet, trygghet og andre synlige ting, sier Brenna.

Han beskriver situasjonen i Oslo som uakseptabel. Selv er han ute og jobber på nettene med Salutt-prosjektet, og ser hvordan kriminaliteten har beveget seg mer og mer mot bykjernen.

- Jeg blir selv sextrakassert av de prostituerte. Det er tiggere overalt og folk som selger dop overalt. Man kan ikke gå et sted i sentrum uten å oppleve dette. I høst er det blitt en forverring i kjernen av sentrum, mener han.

Ikke greit

Brenna er bekymret for denne utviklingen, og er redd for hvilket inntrykk besøkende vil få av byen.

- Jeg lurer virkelig på hva turistene tenker når de kommer til denne byen her. Uorden er veldig synlig i den delen vi ønsker å vise fram for turister og publikum, og selve presentasjonsområdet for Oslo. Dette foregår ikke i en krok i en mørk vei, sier han.

-  Jeg tror ikke folk synes det er greit. Verken politikere eller politiet. Selv om de sier det er en trygg by, så er det som foregår nå langt over det akseptable, sier Brenna.

- Sexarbeidere må få muligheter

Sexarbeider Hege Grostad har tidligere gått ut og kritisert både sexkjøpsloven, som forbyr å kjøpe sex, og hallikparagrafen, som gjør det umulig å selge sex innendørs.

I går uttale Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) til Dagbladet at det bør vurderes å forby både kjøp og salg av sex.

Dette er Grostad sterk motstander av, og mener det må finnes et marked med trygge vilkår.

- Alle typer henvendelser på gata kan være irriterende. Hvis det ikke er ønskelig at sexarbeidere skal jobbe utendørs, bør man oppheve forbudet mot å jobbe innendørs. Dessuten må man tillate markedsføring på nett. Dette oppnås ved å oppheve hallikparagrafen §202, sier Hege Grostad.

Hun mener at det finnes gode alternativer dersom man ønsker å regulere innendørs og utendørs sexsalg.

- Vi kan ganske enkelt tillate salg av seksuelle tjenester i avgrensede bydeler, dersom man anser det som problematisk å tillate det hvor som helst, sier Grostad.