bilindustrien

(Dagbladet): Den første rapporten om Syria-borgerkrigens minste ofre blir presentert i dag. Det er tenketanken Oxford Research Group som presenterer rapporten i BBC. Rapporten ligger foreløpig ikke ute på tenketankens hjemmesider, men BBC gjengir hovedtrekkene.

«Stolen Futures – the Hidden Toll of Child Casualties in Syria» har kartlagt 11 420 dødsfall blant barn som er 17 år eller yngre fra mars 2011 til august i år.

• 389 barn er drept av snikskyttere
• 764 barn er henrettet
• Mer enn 100 barn torturert, inkludert spedbarn

- Gasset og torturert

Det er dobbelt så mange gutter som er drept enn jenter og aldersgruppen som er mest utsatt er gutter mellom 13 og 17 år.

- De blir bombet i sine egne hjem, i sitt nærmiljø når de utfører daglige gjøremål som å stå i brødkø eller gå på skolen.

- De blir skutt i kryssild, de blir plukket ut av snikskyttere, de blir massehenretet og til og med gasset og torturert, sier Hana Salama, en av forfatterne bak rapporten, til BBC.

Bare navngitte ofre

De fleste barna er drept i bombeangrep nær eller i deres eget hjem.

Rapporten kunne imidlertid vært langt mer omfattende, men er begrenset til ofre der man kjenner navn og dødsårsak. Det understrekes av forfatterne at materialet er mangelfullt og at det er mulig å få tilgang til enkelte områder.

- Disse tallene bør behandles med varsomhet og regnes for å være foreløpige. Kort sagt, det er for tidlig å si om det er for høyt eller for lavt, heter det i rapporten, gjengitt av BBC.

100 000 drept

Borgerkrigen i Syria har hatt en «katastrofal virkning» på barna i landet, heter det videre i rapporten, som retter en bønn til alle sider i konflikten om å spare sivile liv og ikke drive målrettet bombing eller skyting mot skoler, sykehus eller religiøse bygninger.

Oxford Research Group ber også partene om å legge til rette for journalister og andre som bidrar til informasjon om ofrene.

Mer enn 100 000 mennesker er så langt drept i Syria. To millioner har flyktet ut av landet, omlag halvparten av dem er barn.

(Dagbladet): I 2011 bestemte NRKs daværende programredaktør i NRK Super, Nils Stokke, at «Jul i Skomakergata» aldri mer skulle sendes på NRK. Grunnen var at den gamle julekalenderen var utdatert.

Reaksjonene lot ikke vente på seg og flere gikk hardt ut mot kanalens beslutning. Rundt juletider året etter var debatten fortsatt like opphetet og gruppen «Ja til Jul i Skomakergata» ble opprettet på Facebook, med klar beskjed om at NRK måtte stoppe boikotten av julekalenderen. Gruppa fikk raskt over 20 000 medlemmer. I år har tallet på gruppa steget til over 70 000. 

- Klart ønske for fremtiden

TV-sjef i NRK, Arne Helsingen, sa til Se og Hør i fjor at kanalen likevel ville åpne for å få «Jul i Skomakergata» tilbake på kanalen, på grunn av den massive kritikken.

-  Vi åpner opp for at vi kan få på plass en avtale som gjør at seerne igjen skal få tilgang til denne serien. I første omgang har dette med arkivavtaler å gjøre. Vi har ikke lisens på denne serien lenger. Det vil vi prøve å få i stand. Det er et klart ønske for fremtiden, sa han da.

Men det ser ikke ut til å være i planene til NRK nå lenger. De som hadde håpet på et gjensyn med Jens Petrus på statskanalen må nok se seg skuffet.

Programredaktør i NRK Super, Hildri Gulliksen, som tok over jobben til tidligere programredaktør Nils Stokke i august, sier til Dagbladet at det neppe blir aktuelt med et gjensyn med «Jul i Skomakergata» på NRK framover.

- Det var en veldig fin serie i sin tid, men nå fortjener barna en julekalender som i større grad reflekterer den verdenen de vokser opp i. Jeg husker jo den serien godt, og jeg er en gammel dame, sier hun.

Blant annet trekker hun fram at både innholdet, tempoet og den tekniske kvaliteten føles fremmed for dagens unge.

- De snakker jo veldig sakte, sier hun og ler.

Gulliksen forteller at de har testet nettopp «Jul i Skomakergata» på en gruppe barn, og at tilbakemeldingene ikke var særlig positive. Hun tror det er foreldregenerasjonen som lider størst av dette tapet, ikke barna.

- Det er nok først og fremst foreldrene som er opptatt av «Jul i Skomakergata», fordi de har et nostalgisk forhold til det. Da kan de heller kjøpe den på DVD, så kan vi lage noe mer aktuelt for barna, sier hun og fortsetter:

- Det er viktig å ikke kun vise repriser av gamle ting. Da ville vi for eksempel ikke hatt «Julekongen», som vi viste i fjor og «Jul i svingen» som vi viser i år. Barna ønsker seg programmer de kan kjenne seg igjen i og det ønsker vi å gi dem, sier hun.

Doblet salget

Og det ser ut som mange allerede har tatt Gullikesens DVD-oppfordring på ordet. Salgssjef i Disney, Gustav Wedel Jarlsberg, som distribuerer «Jul I Skomakergata» på DVD, forteller at serien er blant bestselgerne av deres juleprodukter.

- Da NRK i 2011 uttalte at de ikke ville sende programmet mer på tv doblet vi salget. Trykket har opprettholdt seg etter det, og vi selger nå mellom femten og tjue tusen av disse DVDene hvert år, sier han.

Filmansvarlig i Platekompaniet, Steinar Storløkken, forteller også at «Jul i Skomakergata» selger klart mest av alle julekalenderne og beskriver den som den «store klassikeren».

- I fjor solgte den dobbelt så mye som nest best selgende julekalender. Den selger jevnt godt over helt året, sier han.

Serien «Nissene på låven» selger nest best, og «Amalies jul» ligger på tredjeplass hos Platekompaniet. Han forteller at også «Jul i Svingen» og «Jul i Blåfjell» selger forholdsvis godt.

(Dagbladet): Advokat Thomas Klevenberg representerer kvinnen som er arrestert og siktet, men advokaten er svært tilbakeholden med å kommentere den spesielle saken.

- Min klient er pågrepet og siktet for mordbrann. Hun skal avhøres i dag, sier advokat Thomas Klevenberg til Dagbladet.

Startet på soverommet

Det var fredag morgen det brant i boligen i Oslo. Dagbladet får bekreftet at brannen startet på soverommet i boligen. Samboeren til den mordbrannsiktede kvinnen ble hardt skadd, og er innlagt på sykehus med omfattende brannskader.

Kvinnen som nå er siktet etter straffelovens paragraf 148 – den såkalte mordbrannparagrafen – er ikke tidligere kjent av politiet.

Advokat Klevenberg har møtt kvinnen, men ønsker ikke å si noe om hennes forklaring til brannen i samboerparets soverom fredag morgen.

- Erkjenner kvinnen straffskyld?

- Jeg har ingen videre kommentarer. Hun skal først avhøres, sier advokat Thomas Klevenberg.

Jobbet på åstedet

Mannskaper fra kriminalteknisk avdeling ved Oslo politidistrikt jobbet fredag og i går på åstedet. Det er uklart om det tekniske bevis eller forklaringer som har ført til at Oslo-politiet har siktet kvinnen i 50-åra for mordbrann.

- Vi har ikke noe med denne saken å gjøre. Saken etterforskes av Majorstua politistasjon, sier vaktleder Kjell Pedersen ved kriminalvakta ved Oslo politidistrikt til Dagbladet.

Dagbladet har ikke lykkes å få en kommentar til den alvorlige siktelsen fra Majorstua politistasjon. Først etter at legen er avhørt vil politiet vurdere å framstille henne for varetektsfengsling.

(Dagbladet): Iran og seks av verdens mektigste land har blitt enige om en ny atomavtale.

Historisk

Det kom fram etter at forhandlingene i Genéve ble avsluttet like før klokka tre i natt.

- Vi har kommet fram til en avtale, sa Irans utenriksminister Javad Zarif i en melding på Twitter som trolig går inn i historiebøkene.

Også EUs utenrikssjef Catherine Ashton og Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius bekreftet at partene har blitt enige.

Det er fremdeles ikke offisielt bekreftet nøyaktig hva avtalen går ut på, men avtalen skal begrense landets rett til å anrike uran.

Iran har forpliktet seg til å holde anrikingsgraden av uran på maksimalt 5 prosent. For de fleste kjernekraftverk holder det å holde graden på rundt 5 prosent av uran 235, mens atomvåpen krever 90 prosent. I tillegg forplikter Iran seg til å gi det internasjonale samfunnet adgang til å overvåke prosessen, ifølge opplysningene som er lekket ut om avtalen.

Ifølge en vestlig diplomat vil Iran som en del av avtalen få tilgang til 4,2 milliarder dollar i utenlandsk valuta. Washington Post siterer diplomater på at Iran vil få midlertidige lettelser i noen av de økonomiske sanksjonene mot landet.

Ukjent innhold

Det har lenge pågått intense forhandlinger mellom vestlige land og Iran om en atomavtale i Geneve.

Innholdet i avtalen er foreløpig kjent. Vesten har fryktet at Iran skal bruke urananrikningsprogrammet til å skaffe seg atomvåpen, mens iranske myndigheter hevder de bare har fredelige hensikter med urananrikningen.

Konflikten om Irans atomprogram har vært en verkebyll for verdenssamfunnet i en årrekke.

Irans viseutenriksminister Abbas Araqchi sa sent i går at Iran fastholder at en eventuell avtale skal ha i seg uttrykkelige formuleringer om at Iran skal ha rett til å anrike uran.

Det er de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike og USA, som sammen med Tyskland forhandlet med Iran. De seks landenes utenriksministre reiste personlig for å delta i forhandlingene, noe som vekket håp om at en avtale kunne bli inngått.