bilindustrien

PRAHA (Dagbladet): Anders Bardal (31) kommer ikke til å hoppe rennene i finske Kuusamo denne uka. Etter kaoset i helga blir han hjemme og trener.

I går ettermiddag møtte Dagbladet Bardal på flyplassen i Praha. Da hadde det gått mindre enn ett døgn siden scenene som fikk hoppverdenen til å gispe.

Han og østerrikeren Gregor Schlierenzauer (23) sto alene på toppen i tyske Klingenthal søndag. Publikum ventet på at de to skulle avrunde første omgang av årets første verdenscuprenn.

Så skjer det: Schlierenzauer blir fanget opp av et TV-kamera mens han snakker med trener Alexander Pointner i telefonen. Deretter legger han på røret og går bort til Bardal.

De prater sammen. Det pekes mot kulen. I fellesskap rusler de mot heisen, og tar seg ned til sletta.

- For farlig vind, konkluderer begge. Handlingen kan vanskelig tolkes som annet enn at de overkjører juryen.

- Jeg hater styr. Men jeg er fortsatt stolt over avgjørelsen, sier Bardal til Dagbladet.

Varierte voldsomt

Trønderen begrunner sitt ståsted med at han verken fredag eller lørdag fikk dreis på Klingenthal-bakken. Da vindforholdene varierte voldsomt søndag, begynte tvilen å melde seg.

- Jeg vet ikke hva Schlierenzauer og Pointner snakket om. Men det Schlierenzauer sa til meg, var at han vurderte forholdene som håpløse. «Vi får ikke noe godt ut av å hoppe. Jeg vurderer å gå ned», fortalte han.

- Så spurte han hva jeg mente. I utgangspunktet ønsket jeg å hoppe da vi ble dirigert ned på bommen. Men rett etterpå ble vi kalt opp igjen. Da begynte jeg å få en dårlig følelse. Jeg lurte på om det i det hele tatt var mulig å få oss ned.

Bardal fortsetter:

- Treneren og juryen bruker å ha kontroll på vinden. Men fra vi får grønt lys, hviler ansvaret på hopperen. Og bare hopperen. Jeg synes vinden var farlig til å ta sjansen.

Bredesen-kritikk

- NRK-ekspert Espen Bredesen lurte på hvorfor du plutselig skulle være redd for å hoppe nå. Kommentar?

- Det går på at det er tidlig i sesongen. Selvtilliten i bakken er ikke på topp ennå.

- Ble du presset av Schlierenzauer?

- Nei. Han sa hva han tenkte å gjøre. Så lurte han på hva som var mine tanker om situasjonen. Jeg var innstilt på ikke å få en dårlig opplevelse.

- Trodde dere at dere hadde makt til å få juryen til å avlyse rennet?

- Nei, det var aldri et tema. Da hadde vi slitt i dag.

- Men er det ikke da rart at østerrikerne la inn en protest etterpå?

- Det er mulig østerrikerne tenkte litt sånn, at rennet kunne bli avlyst. Men det var aldri i mine tanker. Dette var heller ikke en boikott mot FIS (Det internasjonale skiforbundet). Det har jeg gitt renndirektør Walter Hofer beskjed om.

Positive reaksjoner

Bardal fortsetter:

- Jeg skjønte at det ville bli styr. Men det har gått bra. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger, både fra hoppere og trenere. De synes det var tøft gjort.

Hopperen vil ikke bekrefte det selv. Men Dagbladet er kjent med at verken han eller Tom Hilde deltar i verdenscuprennene i Kuusamo til helga. De kommer trolig til å trene i Vikersund og på Rena.

- Jeg trenger flere hopp på snø. Det vil i så fall være taktisk lurt, for det er ikke så mange som uteblir fra konkurranse så tidlig sesongen.

Trener Alexander Stöckl sier at han støtter Bardal. Han er overrasket over protesten til østerrikerne.

Bardal har tidligere uttalt at OL og Hoppuka er sesongens store mål. Når han står over i Finland, kan han sannsynligvis vinke farvel til sammenlagtseieren i verdenscupen.

IT-selskapet Evry varsler nedbemanning med 300 årsverk etter at DNB har valgt det indiske selskapet HCL Technologies til å drifte nettbanken.

Kontrakten med DNB er verdt rundt 700 millioner kroner, men langvarig misnøye med manglende stabilitet på nettbankløsningen er en av grunnene til at DNB har valgt Indias største IT-selskap til å overta, skriver Aftenposten.

Senest i slutten av september var nettbanken til DNB nede, og i november i fjor gikk både nettbanker og minibanker til DNB ned to ganger.

– Vi har gjort opp status etter erfaringene vi har gjort oss de siste Ã¥rene. Det er klart at uheldige hendelser i systemer som er viktige for kundene, har vært avgjørende for valget av leverandør. Vi ønsker ikke at vÃ¥re kunder skal føle seg usikre pÃ¥ om nettbanken fungerer eller ikke, sier Liv Fiksdahl, konserndirektør for IT i DNB.

HCL etablerte eget kontor i Norge i 2010 og har Statoil og Telenor på kundelisten. Selskapet leverer også IT-løsninger for børsen i Singapore og til Deutsche Bank.

Evry, som er Norges største IT-selskap, sier at konsekvensen er at de må nedbemanne med rundt 300 årsverk.

– Vi vil i første gang se nærmere pÃ¥ bruk av innleide konsulenter, men det kan bli vanskelig Ã¥ unngÃ¥ oppsigelser, sier informasjonsdirektør Geir Remman.

Han konstaterer at selv om Evry har jobbet for å forbedre seg, har tydeligvis dette skjedd for sent til at DNB ville gi dem en ny kontrakt.

(NTB)

Mannen ble sist sett fredag og ble meldt savnet av familien mandag etter at de ikke hadde lyktes å komme i kontakt med ham.

Mandag ettermiddag ble politihelikopteret satt inn i letingen før det ble for mørkt, og store styrker fortsetter letingen utover natten.

– Vi har konsentrert letingen i to omrÃ¥der, ett i nærheten av mannens bolig, der vi blant annet søker langs Drammenselva, og ett i et skogomrÃ¥de litt lenger unna, der vi foretar søk med hund, opplyser operasjonsleder Morten Eriksson i Søndre Buskerud politidistrikt til NTB.

Mannen som er savnet er 180 centimeter høy, har en kraftig kroppsbygning, blå øyne og kort mørkebrunt hår. Han var trolig iført en lysegrå boblejakke og høye, mørkebrune støvler.

(NTB)

(Dagbladet): Den tragiske kjærlighetshistorien fant sted pÃ¥ et av Paris’ mest luksuriøse hotell i helga:

86 Ã¥r gamle Georgette og Bernard Cazes tok sine egne liv – og la igjen brev med en bønn om Ã¥ legalisere aktiv dødshjelp. 

Paret bestilte frokost slik at de var sikre på å bli funnet etter å ha tatt sine egne liv, skriver flere medier om saken som nå rører og ryster Frankrike.

- Har betalt skatt, jobbet hele livet

Georgette, som i sin tid var lærer i litteratur og latin, uttrykte særlig et ønske om aktiv dødshjelp. I brevet skrev hun blant annet:Â

«Under hvilke rettigheter kan en person bli tvunget inn i en grusom situasjon, når de ønsker å avslutte livet på en fredelig måte?»

«Er ikke min frihet bare forhindret av andres frihet? [Vi] har betalt skatt, har ingen gjeld til Staten, har jobbet hele livet og gjort frivillig arbeide.»

Det er den franske avisa Le Parisien som siterer brevene. 

Ifølge The Local, uttrykte Georgette tydelig at hun ble nektet «en fredelig død» på grunn av Frankrikes lover mot aktiv dødshjelp. 

- Redde for å bli avhengig av andre 

Ekteparets eldste sønn sier til avisa at foreldrene allerede for flere tiår siden bestemte seg for å ta sine liv sammen.

- De var mer redde for å bli separert eller avhengig av andre, enn de var for selve døden, sier han om de to. 

I 2005 ble det lovlig for leger å gi ut smertestillende piller som vil forkorte pasientens liv. Det har likevel hele tida vært ulovlig å ikke gi behandling eller næring som forlenger livet (passiv dødshjelp), eller å gi medisiner som vil forkorte livet til pasienten (aktiv dødshjelp), skriver The Local.

Ekteparets tragiske skjebne har gitt nytt liv til debatten om aktiv dødshjelp i landet. President Francois Hollande har lovet at han vil fremme et nytt lovforslag for myndighetene innen slutten av året. 

- Dessverre er parets skjebne typisk. Det er mange eldre franskmenn som er tvunget til å ta sine egne liv på svært utrivelige måter. Det er uten tvil på tide at loven endres.

- Vi trenger en lovgivning som gir folk i lignende situasjoner retten til å søke om hjelp til å avslutte livene sine med verdighet, sammen med sine kjære, sier Jean-Luc Romero.

- Elsket hverandre 

Han leder organisasjonen Right to Die with Dignity.

Avisa har snakket med flere av naboene til det franske paret. De to skal ha vært uadskillelige. 

- De var så dynamiske, og hadde så sterk vilje, sier én til avisa The Local. 

- De elsket hverandre, det kunne man se. Jeg kan forstå hvordan det må ha virket umulig for den ene å måtte leve uten den andre, sier en annen.

Paret ble 86 år.