bilindustrien

(Dagbladet): Etter at historien om John Rasmussens opplevelser med Nav sto på trykk i Magasinet 24. august var reaksjonene sterke. Den 38-årige Dagblad-journalisten skrev åpenhjertig om hvordan han dødssyk av kreft møtte liten eller ingen forståelse hos Nav.

Fortvilte mennesker

Byråkratikolossens garanti om å ta kontakt med brukeren innen 48 timer viste seg null verdt. I 10 måneder forsøkte Rasmussen forgjeves å få snakke med en saksbehandler mens småbarnsfamiliens økonomi raste sammen som en følge av manglende utbetaling av sykepenger.

I dagene etter Magasin-artikkelen mottok Rasmussen og Dagbladet hundrevis av e-poster fra fortvilte mennesker rundt om i landet.
- Mange av dem hadde liknende erfaringer med Nav og opplevde at heller ikke de kom noen vei, forteller John Rasmussen.

Bedriftskultur

John Rasmussen fikk spørsmål om å holde foredrag for Nav-direktørene om sine vonde Nav-erfaringer som dødssyk. Han møtte endringsvillige toppsjefer.

- Men etter å ha truffet alle saksbehandlerne på mitt lokale Nav-kontor er jeg usikker på hva direktørene makter å få gjennomslag for i organisasjonen.

De har en stor jobb å gjøre når det gjelder å skape en sunn bedriftskultur, der medarbeiderne har respekt for mennesker som oppsøker Nav, sier John Rasmussen.

Fordomsfri debatt

Politikerne engasjerte seg og situasjonen i Nav ble tema i valgkampen. Rasmussen stilte opp i radio- og tv-debatter med Nav-ledelsen, som lovte å se på rutinene sine.

- Nav-direktør Joakim Lystad inviterte meg til Nav’s topplederforum sammen med fagdirektørene og fylkesdirektørene. Jeg må si jeg berømmer Nav-ledernes offensivitet.

Diskusjonen var åpen, fordomsfri og spennende, kretset rundt konkrete tiltak for å sikre brukerne og en erkjennelse av at menneskene bak brukerne kan ha gått tapt i den store Nav-reformen, sier Rasmussen.

Ærlig ønske

- Enkelte fylkesdirektører fortalte at de hadde brukt min sak som utgangspunkt i forhold til Nav-kontorene i deres region og spurt: «Kunne dette skjedd hos oss?». Konklusjonen var entydig: «Ja, det kunne det.»

Jeg opplevde at Nav’s toppledere tok situasjonen på dypeste alvor med et ærlig ønske om å forbedre organisasjonen. Det imponerte meg, sier Rasmussen.

Som kom raskt ned på jorda.

- Jeg var høyt oppe fordi Nav-ledelsen signaliserte så sterk endringsvilje. Men krasjlandet da jeg ble invitert til å fortelle om mine opplevelser til alle saksbehandlerne på mitt lokale Nav-kontor. Da skjønte jeg hvilke utfordringer Nav-direktøren står overfor når han skal gjennomføre sine utmerkede intensjoner, sier Rasmussen.

Uenige med sjefene

Han ble fortalt at alle saksbehandlerne hadde mottatt kopi av saken hans med beskjed om å lese den før møtet.

- Vi kom i gang ti minutter for seint med møtet fordi vi tok oss tid til å vente på at min saksbehandler skulle dukke opp. Jeg brukte ikke tid på å gå gjennom det jeg allerede hadde skrevet, fordi saksbehandlerne hadde fått beskjed om å lese det før møtet. I stedet innledet jeg til en samtale om hva jeg kunne gjort annerledes for å unngå å havne i det uføret jeg endte i hos dem.

Et av punktene vi brukte litt tid på var min innvending om at jeg ble satt til å fylle ut mange skjemaer som ikke var relevante for den situasjonen jeg var i. På direktørmøtet ble det slått fast at det var en åpenbar feil å fylle ut jobbsøkerpapirer i en situasjon der jeg allerede hadde jobb, men skulle ha medisinsk oppfølging for å komme meg tilbake til den.

Saksbehandlerne var helt uenige i dette. Blant dem var det en konsensus om at det var smart å fylle ut disse skjemaene, med begrunnelsen at man aldri visste når man ble arbeidssøker, forteller John Rasmussen.

Ny saksbehandler

Så skjedde det som sjokkerte Rasmussen mest i møtet med sitt lokale Nav-kontor:

- En halv time inn i samtalen mellom meg og saksbehandlerne tok min saksbehandler ordet for første gang. Han forsto at jeg hadde hatt en vanskelig livssituasjon, men fikk ikke helt tak i hva det var som var problemet mitt med Nav. Var det skjemaene jeg måtte fylle ut?
Jeg hadde ikke så mye mer å si etter det, så jeg ventet noen dager før jeg tok kontakt med kontorlederen igjen, og søkte om å få bytte saksbehandler. Det ble innvilget på svært kort tid, forteller John Rasmussen.

Feilinformerte

Etter at han publiserte sin Nav-historie i Magasinet, opprettet Nav-direktør Joakim Lystad såkalt serviceklage på behandlingen av Rasmussens sak fra 2010.

- Nav fant ut at de ikke hadde sendt over all relevant informasjon til Trygderetten da jeg anket den inn for dem, slik at trygderettens kjennelse var fattet på feil grunnlag, og dermed kunne oppheves av Nav.

Ved ny behandling ved Nav klageinstans fikk jeg medhold i mitt opprinnelige krav om tilbakedatering av arbeidsavklaringspenger. Jeg skulle også få rentegodtgjørelse for perioden pengene var uteblitt, men det skulle komme i et separat vedtak seinere. Jeg har fortsatt ikke mottatt dette vedtaket, forteller han.

I riktig retning

John Rasmussen er tilbake som sportsjournalist i Dagbladet og gleder seg til å følge langrennsstjernene i World Cup og Sotsji-OL.

- For første gang siden jeg ble kreftsyk for fem år siden går det nå i store skritt i riktig retning. Jeg går på immundempende og immunstyrkende medisiner, det må jeg sannsynligvis fortsette med livet ut. Intravenøst får jeg immunglobuliner, som skal styrke deler av det immunforsvaret mitt som tidligere blant annet ga meg mye lungebetennelse. Så går jeg på de immundempende medisiner for å roe ned hele immunforsvaret sånn at organene fungerer som de skal, forteller John.

Ny giv i Nav?

Siden sommeren har han klart å jobbe 70 prosent.

- Håpet er å være tilbake i full stilling i desember. Nav åpner nå for at jeg kan ivaretas innenfor systemet, slik at jeg slipper å gå gjennom hele den byråkratiske papirmølla en gang til, hvis jeg ikke skulle makte å jobbe hundre prosent.

Møtet jeg nylig hadde med den nye saksbehandleren var utrolig positivt. Hun var både hyggelig og godt forberedt og viste evne til å tenke utenfor boksen. Mitt håp er at det ikke er jeg som særbehandles, men at hun representerer en ny giv i Nav, som vil gjøre det enklere for alle som er nødt til å søke hjelp, sier John Rasmussen.

(Dagbladet): I går ble siste episode i sesong to av den svenskdanske suksesserien «Broen» sendt på norsk tv, og responsen fra seerne lot ikke vente på seg.

Sosiale medier kokte over av reaksjoner, og et stort flertall uttrykte misnøye over den svært åpne sesongslutten.

«Forvirrende», «Lite oppklarende», «skuffende», «rar» og «deprimerende», skrev fansen på Broens offisielle Facebook-side. På Twitter var det flere som mente at man satt igjen med altfor mange løse tråder.

Om du ikke vil vite hva som skjedde i siste episode, må du slutte å lese nå.

Det var karakteren Gertrud som ble avslørt som den store skurken og hjernen bak konspirasjonen i sesong to, men hun ble overraskende drept i løpet av episoden.

Avslørte de morderen?

Hvem som sto bak drapet, fikk vi ikke vite, noe flere fans fortvilte over i sosiale medier.

Men ifølge filmnettstedet Filtermagasin kan serien ha avslørt morderen likevel – i rulleteksten.

I sesongslutten fikk vi kun se en mørk skygge av morderen, men vi fikk imidlertid høre stemmen hans og dermed vite at han snakket dansk.

Filtermagasin skriver at skuespilleren Brian Hjulmann var kreditert på følgende måte i rulleteksten: «Dansk mann» – Brian Hjulmann.

Tatt i betraktning at Hjulmann ikke var å finne noe annet sted i episoden, kan det derfor mye mulig være at han spilte den ukjente morderen.

Serieskaper Hans Rosenfeldt bekrefter overfor SVT at drapsmannen dukker opp for første gang i den siste episoden, altså at han ikke har vært med tidligere i sesongen.

I et intervju med den svenske avisa Expressen sier Rosenfeldt at de er usikre på om de vil avsløre hvem som sto bak mordet på Gjertrud og om de vil fortsette med konspirasjonen fra sesong to i en potensiell sesong tre.

- Vi får se. Vi har snakket om det og har skrevet dem inn i deler av historien, men det avhenger litt av hvordan slutten på sesong to tas imot, og om publikum føler at de må vite mer om de som skjøt Gertrud. Foreløpig holder vi alle muligheter åpne, sier Rosenfeldt til Expressen.

Jobber med sesong tre

At det blir en sesong tre er imidlertid rimelig sikkert. Allerede nå bekrefter Rosenfeldt at det jobbes med en tredje sesong.

- Vi venter på beskjed fra kanalene, som skal komme i januar. Serien har vært en kjempesuksess så det lover godt. Får vi et ja begynner innspillingen neste høst, sier Hans Rosenfeldt, til svenske Aftonbladet.

Får den tredje sesongen klarsignal vil den være sendeklar høsten 2015. Det avhenger også av om de to hovedkarakterene i serien, spilt av svenske Sofia Helin og Kim Bodnia, ønsker å være med. Ifølge Aftonbladet skal begge skuespillerne være positive til en ny sesong.

(Dagbladet:) – Det virker som hun vil at kvinner skal tilbake til kjøkkenet – det er det hun idealiserer, sier redaktør i det feministiske nettmagasinet «Under Arbeid», Madeleine Schultz til Dagbladet.

Sammen med skribent Majken Aune Olsen skrev hun før helgen et kritisk innlegg, som en reaksjon på synspunktene sexolog Kristin Spitznogle fremmer i et portrettintervju i novemberutgaven av magasinet Tara.

Kjærlighetstips

Bakgrunnen for intervjuet i Tara var et kapittel Spitznogle har skrevet i boka «Ny vind over Norge».

I intervjuet kommer sexologen blant annet med sine tips for å holde kjærligheten varm og hun argumenterer for hvordan dagens feminisme er i ferd med å undergrave kjærligheten.

- Husk at menn er «enkle» vesener som kommer fra en kvinne, oppfostret i kjærlighet og omsorg fra en kvinne, som alltid vil hige etter en kvinnes aksept og beundring. Om du gir han dette, vil han elske og ære deg, lyder ett av rådene fra Spitznogle.

- Jeg synes utsagnene til Spitznogle er helt på trynet, sier Schultz.

- Farlig kvinnesyn

Hun mener ytringene fra Spitznogle er preget av et svartmalt kvinnesyn, og at måten hun uttaler seg på er preget av et behov for oppmerksomhet, som går på bekostning av andre kvinner og menn.

- Grunnen til at vi skrev denne artikkelen om Spitznogle er at det fins en god del mennesker som tar det hun sier for god fisk. Det kan fort være litt farlig, fordi det hun sier blir veldig ensidig, sier Schultz.

Tar ikke kritikk

Spitznogle selv kjenner seg ikke igjen i utsagnene fra Schultz og Aune Olsen. Hun understreker imildlertid at hun ønsker debatter rundt både feminisme – og mannssyn velkommen.

- Jeg ønsker ikke å møte deres polemiske skyts og stråmannsargumenter med noen form for unnskyldning, sier Spitznogle da Dagbladet konfronterer henne med kritikken i innlegget.

- Jeg er overbevist over at vi alle ønsker å fremme kvinnesaken, og derfor vil jeg bare påpeke viktigheten av edruelige debatter, dersom vi skal nå vårt felles mål, sier hun.

- Feminismen har i likhet med mange ideologier både styrker og svakheter. Jeg har berømmet våre oppnådde mål, men mener at vi samtidig bør tørre å stille oss kritiske til dens svakheter.

Handler om likeverd

For Spitznogle er det viktig å påpeke at likestilling ikke handler om likhet, men derimot om likeverd. Hun vil ikke ha det på seg at hun ønsker kvinnene tilbake på kjøkkenet.

Likevel legger hun ikke skjul på at hun ikke er en forkjemper for den miltiante feminismen.

- Noe jeg aldri kommer til å støtte, er en mannshatende feminisme, bygget på en vrangforestilling om at det å ville glede mannen du elsker nærmest innebærer et svik mot deg selv og eget kjønn.

- Slike holdninger dreper både kjærligheten og erotikken, og det er vel ikke hva vi vil oppnå?, sier hun avsluttende.