bilindustrien

(Dagbladet): Tirsdag, morgen etter trippeldrapet på Valdresekspressen, skulle sju asylsøkere Valdresekspressen til Oslo. Det fikk de ikke lov til, og ifølge en avtale mellom Hero og Nettbuss Sogn Billag må de vente til neste uke før de får reise. 

- Skape trygghet

Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB) drifter Valdresekspressen sammen med Nettbuss Sogn Billag. De stiller seg bak beslutningen.Â

- Vi har blitt informert om det, men vi har ikke vært med i de samtalene med Hero. Dette er en avtale mellom Hero og Nettbuss Sogn, for å skape litt fred, ro og trygghet for sjåfører og passasjerer, etter en så dramatisk hendelse, sier administrerende direktør Kristoffer Kvame i JVB til Dagbladet.

Han sier dette ikke er et spørsmål om rase, men at det har med trygghet for deres sjåfører og passasjerer å gjøre.

- Fornuftig løsning

Også Nor-way bussekspress, som har  Valdresekspressen som en av sine ruter, stiller seg bak beslutningen. Administrerende direktør Bjørn Østbye sier det er en fornuftig løsning.

- Jeg har forståelse for at busselskapet og mottaket synes det ville vært problematisk å sende en gruppe på samme bussrute så tett opp mot hendelsen. Og så lenge det er en avtale mellom de partene, og det er greit for begge, så synes jeg dette er en fornuftig løsning, tatt i betraktning det tragiske som hendte på mandag, sier han til Dagbladet.

Han sier det vil gjøre det mer behagelig for de som skal reise på ruten, uten at han ønsker å anklage noen for noe.

- Det vi ikke må glemme oppe i alt det her, er de pårørende. De gjør seg jo sine tanker, og misforstå meg ikke, men det som har skjedd har jo skapt en usikkerhet blant sjåførene, sier Østbye. 

Sjokkert over bussnekt

Regionssjefen i Hero, som driver asylmottaket i Årdal, er sjokkert over at asylsøkerne nå nektes om bord helt fram til neste uke, og sier til Dagbladet at det «ikke stemmer at vi er blitt enige om dette».

Det har ikke lyktes Dagbladet å få kontakt med Nettbuss Sogn Billag for en kommentar, men daglig leder Per Steinar Sviggum sier følgende til bt.no torsdag:

- Det er ikke snakk om at asylsøkerne ikke er ønsket på bussen. Men vi ble enige med Hero om å roe det litt ned, av hensyn til sjåførene. Slik at de skulle få litt avstand til hendelsen.

Årdal kommune, ved rådmann Frank Westad, ønsker ikke å kommentere saken.

- Dette har ikke vi noe med. Det er ikke vårt bord, sier rådmannen til Dagbladet.

ÅRDAL (Dagbladet): I kveld skriver Bergens tidende at sju asylsøkere som skulle ta Valdresekspressen morgenen etter bussdrapene, ble nektet å reise med bussen til Oslo.

Regionssjefen i Hero, som driver asylmottaket i Ã…rdal, er selv sitert i saken – men er sjokkert over at asylsøkerne nÃ¥ nektes om bord helt fram til neste uke, slik daglig leder i Nettbuss Sogn Billag har opplyst lokalavisa.

- Hva i all verden? Det er helt absurd, dette må jeg få lov til å undersøke, sier Dalåker når Dagbladet ringer.

Ifølge BA, som siterer Dalåker, var det «av hensynet til asylsøkerne selv som gjorde at de ikke fikk ta bussen til Oslo tirsdag». Per Steinar Sviggum i busselskapet sier det ikke handler om at passasjerer skal unngå å møte på asylsøkere på rutebussen.

- «Ble enige med Hero»

- Det er ikke snakk om at asylsøkerne ikke er ønsket på bussen. Men vi ble enige med Hero om å roe det litt ned, av hensyn til sjåførene. Slik at de skulle få litt avstand til hendelsen, sier Sviggum.

Dalåker leser artikkelen med Dagbladet på telefonen. Hun er rystet over det hun leser.

- Det stemmer ikke at vi er blitt enige om dette. Det går ikke an å innføre slike «forbud». Jeg kjenner meg absolutt ikke igjen det jeg leser, sier hun.

- Jeg kan fortelle at fakta er at vi besluttet at vi skulle rekke å fortelle asylsøkerne som skulle med bussen morgenen etter drapene, om hva som hadde skjedd. Det var rett og slett slik at de skulle være informert om hva som hadde skjedd, før de ble satt på bussen. Derfor dro ikke de med bussen den dagen.

- Helt feil, helt absurd

Asylsøkerne i Årdal har siden drapene mandag opplevd økende hets i bygda. Ifølge flere innbyggere trues asylsøkerne på åpen gate.

 - Jeg har hørt om folk som kjører tett inntil asylsøkerne med bilen sin – de nærmest sneier dem – og roper «kom deg for helvete ut av landet vÃ¥rt». Det er sÃ¥ leit, sier en av Ã¥rdølingene Dagbladet har snakket med.

Dalåker i Hero forstår at buss-nekten også kan virke som hets mot asylsøkerne.

- NÃ¥r de nÃ¥ nektes adgang fram til neste uke, sÃ¥ kan det virke som om det er for Ã¥ skjerme passasjerene – ikke asylsøkerne?

- Ja, og det blir helt feil. Jeg skjønner at det kan tolkes slik, og det er virkelig helt feil. Dette er helt absurd, gjentar hun.

Dagbladet snakket i dag med eritreeren Kibreab Kidane Habtegregis, som er blant de 150 asylsøkerne som kom til bygda i august. Han mener den drapssiktede ene og alene må ta skylden for det han gjorde.

- Det han gjorde, gjorde han helt selv. Vi andre har ikke noe med det å gjøre, sier Kidane om den trippeldrapssiktede mannen.

Skal ta det opp

Dalåker opplyser at hun skal kontakte sine kolleger i Hero Norge AS, som driver asylmottaket. Hun vil granske det hele.

I alt 150 asylsøkere bor i Årdal i Sogn og Fjordane. De kom til bygda etter at Hero åpnet mottaket i august, til tross for store diskusjoner.

Tre personer ble drept i busstragedien mandag. Årdal kommune mistet blant andre 19 år gamle Margaret Mollan Sanden, som hadde vært hjemme på helgebesøk i Årdalstangen, da hun skulle tilbake til studier i Oslo.

- Hun var den modigste og mest fantastiske jenta jeg noen sinne har kjent, har Kaja Øy, ei god venninne av Margaret, fortalt til Dagbladet.

En 30 år gammel sørsudansk mann sitter nå varetektsfengslet i fire uker, hvorav to i full isolasjon, siktet for trippeldrap. Mannen møtte ikke opp til fengslingsmøtet, av helsemessige årsaker. Han er innlagt ved psykiatrisk avdeling i Sandviken i Bergen.

Sju asylsøkere som skulle ta Valdresekspressen tirsdag etter bussdrapene på rutebussen dagen før, fikk ikke lov til å gå om bord.

Asylsøkerne skulle fra Årdal til Oslo for å intervjues for første gang av Utlendingsdirektoratet. Heller ingen andre asylsøkere i Årdal får ta bussen før neste uke, skriver Bergens Tidende.

Ifølge regionleder Bente Dalåker i Hero, som driver asylmottaket på stedet, var det hensynet til asylsøkerne selv som gjorde at de ikke fikk gå om bord i bussen.

– Det var en beslutning om ikke Ã¥ utsette dem for den belastningen det ville være Ã¥ ta den bussen, sier hun.

Det kan bli aktuelt å kjøre de aktuelle asylsøkerne til Oslo i egen minibuss, eller med buss på et senere tidspunkt.

Daglig leder Per Steinar Sviggum i Nettbuss Sogn Billag sier at det ikke er snakk om at asylsøkerne ikke er ønsket på bussen.

– Men vi ble enige med Hero om Ã¥ roe det litt ned, av hensyn til sjÃ¥førene, slik at de skulle fÃ¥ litt avstand til hendelsen, sier Sviggum.

Han legger til at ingen ble kastet av bussen, eller møtte opp uten å få komme om bord.

Om lag 50 av asylsøkerne i kommunen bor på Årdalstangen. De resterende 100 bor i Øvre Årdal.

Asylsøkere avisen har snakket med, var ikke klar over at de ikke får lov til å ta bussen til Oslo før neste uke.

– Dette høres veldig rart ut. Skal vi liksom holdes i fengsel her nÃ¥? spurte en kvinne som bor i en av leilighetene Hero disponerer. (NTB)

Den nye regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet blir lagt fram fredag formiddag.

Den avgåtte rødgrønne regjeringen foreslo å heve bunnfradraget for arveavgiften fra 470.000 kroner til 1 million kroner og ville dermed redusere antallet personer som betaler arveavgift.

Det var ikke nok for den borgerlige regjeringen, som i Sundvolden-plattformen slo fast at avgiften skulle fjernes.

Høyre og Fremskrittspartiet har blant annet lagt vekt på at avgiften rammer urettferdig for norske familiebedrifter.

(NTB)

(Dagbladet): Steven Van Zandt, også kjent som Little Steven, har vært Bruce Springsteens musikalske våpendrager i nesten 40 år og nådde ytterligere stjernestatus i TV-serien «The Sopranos» på 2000-tallet.

De siste årene har han som kjent vært tungt involvert i NRK-serien «Lilyhammer», som blir sett av rundt en million norske TV-seere.

- Forbløffet over NRK

Van Zandt har tidligere vært åpen om at kulturforskjeller mellom norsk og amerikansk TV-produksjon har vært frustrerende for ham, men i en ny bok skrevet av forfatter Hans-Olav Thyvold tar han virkelig bladet fra munnen i sin omtale av blant annet den norske rikskringkasteren.

- NRKs holdning til «Lilyhammer» har, på noen få personer nær, forbløffet meg. Da serien viste seg å være en knallsuksess, var det ingen jubel å spore. Ingen blomsterbukett eller klapp på skuldra der i gården. NRK visste at vi sto og trippet etter klarsignal for sesong to, men tok seg umåtelig god tid med å bestemme seg. At de ventet helt til episode sju av åtte var gått på lufta, må jeg innrømme at jeg tok som en ydmykelse, nærmest en fornærmelse. Da grønt lys for sesong to omsider ble gitt, hadde jeg allerede forpliktet meg til å dra på turné med The E Street Band, sier han i boka «Little Steven: Fra New Jersey til Lilyhammer».

Van Zandt fikk til slutt fri fra gitarpliktene hos «The Boss» og kunne gå løs på innspillingen likevel, men det tæret på at NRK, i hans øyne, hadde nølt med å spinne videre på suksessen de hadde fått mellom hendene. Forfatter Hans-Olav Thyvold sier til Dagbladet at forholdet mellom NRK og Van Zandt er mye bedre den dag i dag en det var på det tidspunktet.

- Veldig synd

Eksternsjef i NRK, Petter Wallace, sier at han synes det er synd at Van Zandt ikke har følt seg nok satt pris på.

- Steven var nettopp på besøk hos oss på fagdagen vår, hvor han ble hyllet med stående applaus. For er det noe vi er, så er det stolt over suksessen vi har hatt med «Lilyhammer». Det er veldig synd om han føler at dette ikke er formidlet til ham i stor nok grad, sier Wallace til Dagbladet.

NRK-eksternsjefen er imidlertid uenig i at NRK var sene med å bestille sesong to av den populære TV-serien.
 
- Steven har kanskje vært skjermet fra konflikten som oppsto mellom NRK og Rubicon i forbindelse med sesong én, der det ble klart at Rubicon hadde levert ulovlige kontrakter. Vi var lenge usikre på om vi i det hele tatt kunne vise serien. Til tross for denne konflikten, ga vi klarsignal til sesong to allerede før sesong én var ferdig. Det er unikt i europeisk TV-sammenheng. I USA er det annerledes og de har helt andre produksjonssykluser. Han er kanskje vant med hvordan ting fungerer der, sier Wallace.

- Er du skuffet over Van Zandts uttalelser?

- Nei, vi i NRK og Steven har hatt et nært og hyggelig forhold helt fra starten. Han er en frittalende mann, og det er noe av det vi setter mest pris på med ham. Det er en glede for oss å samarbeide med ham, så skal vi nok bli flinkere til å fomidle våre holdninger, gleder og sorger til ham i fremtiden, sier NRK-eksternsjefen.

(Dagbladet): Til helga står Ylvis på samme scene som noen av verdens største stjerner, på MTV Europe Music Awards i Amsterdam.

Det bekrefter Max Bellman, presseansvarlig for showet, til Dagbladet.

- De skal opptre på 2013 MTV EMA, sier han til Dagbladet.

Det er førstkommende søndag showet går av stabelen i Amsterdam. På scenen, i tillegg til Ylvis-brødrene Vegard og Bård, står både Miley Cyrus og Katy Perry.

I salen sitter alt som kan krype å gå av verdens mest kjente artister.

• Dagbladet er tilstede i Amsterdam i helga. Følg med på db.no for oppdateringer!

Torsdag ettermiddag rundet Ylvis-videoen «What does the Fox say» 200 millioner visninger. NÃ¥ spørs det om Ylvis-brødrene kommer til Ã¥ herme etter Miley Cyrus’ mye omtalte MTV Video Music Awards-opptreden. 

(Dagbladet): 2. mai i år avslørte Dagbladet at hjertesyke Ivar Kjell Granberg (64) døde mens han lå reimet til beltesenga på psykiatrisk avdeling på Åsgård i Tromsø 4. juli 2011.

Etter Dagbladets omtale av saken, besluttet Fylkesmannen i Troms å åpne tilsynssak mot Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Tilsynssaken er nå avsluttet, og Fylkesmannen kommer med flengende kritikk av sykehuset. Her er hovedkonklusjonene:

•Fylkesmannen i Troms finner at det foreligger brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

•Fylkesmannen i Troms ber om en risikoanalyse av avdelingens evne til å behandle akutt, livstruende, somatisk sykdom.

«Fylkesmannen i Troms finner at pasienten ikke har fått forsvarlig oppfølging under beltelegging fra kvelden 03.07.11. Virksomheten må ha et system for å sikre ivaretakelse av pasienter med somatiske risikofaktorer ved bruk av mekaniske tvangsmidler», heter det i rapporten.

Tilsynsmyndighetene understreker at sykehuset var kjent med at Granberg var en risikopasient, da han hadde høyt kolesterol, høyt blodtrykk og sukkersyke.

Alarm

Klokka 04.39 4. juli 2011 gikk alarmen på psykiatrisk avdeling på Åsgård i Tromsø.

Etter åtte timer på rygg i beltesenga, reimet over brystet og på føttene, sluttet Ivar Kjell Granberg å puste. Ambulansetjenesten ble tilkalt og gjenoppliving ble forsøkt, men livet sto ikke til å redde. Klokka 05.02 ble han konstatert død.

- Ivar slet med psykiske problemer gjennom hele livet, og fra tid til annen trengte han behandling. I gode perioder var han en kjempesnill mann med stor omsorg for onkelunger, søsken og tanter. Han ringte meg to, tre ganger hver eneste uke, sier halvsøsteren Gunn-Karin Lorentsen (54) som vokste opp sammen med Ivar i barndomshjemmet i Evenes.

- Veldig bra

Søsteren bor i dag i Ballangen kommune. Broren bodde en drøy time unna med bil, i Bogen i Ofoten. Lorentsen er glad for at helsemyndighetene til sist valgte å granske brorens død.

- Det er veldig bra at dette kommer i søkelyset. Å være psykisk syk er ingen skam. Dette er mennesker som har krav på ordentlig behandling. Jeg håper historien til Ivar vil få betydning for andre som sliter med det samme som han gjorde. Så kanskje han ikke døde forgjeves, sier Gunn-Karin Lorentsen til Dagbladet.

Det var hun som varslet psykiatrien om at broren var i en dårlig periode og trengte hjelp, noe som førte til at han ble lagt inn på Åsgård i Tromsø. Der var han et par ukers tid før han døde.

- Til etterretning

- Svaret fra tilsynsmyndighetene er noe vi bare må ta til etterretning og forholde oss til. Generelt så tror jeg gjennomgående vi kan forbedre oss på alle områder, både som enkeltpersoner og som system, sier klinikksjef Magnus P. Hald på Allmennpsykiatrisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) til Dagbladet.

Hald sier de har vært i et møte med tilsynsmyndighetene hvor de har diskutert hva som egentlig ligger i Fylkesmannes krav om at de nå må utarbeide en «risikoanalyse av avdelingens evne til å behandle akutt, livstruende, somatisk sykdom».

«Xperia Z1 vil nok være for stor for noen» skrev vi i vår test av den alt annet enn beskjedne Sony-mobilen for en tid tilbake.

Vi likte for øvrig Z1 veldig godt, men Sony har nå en modell som garantert vil være altfor stor for veldig mange: Sony Xperia Z Ultra.

For dette er en «phablet» i ordets rette forstand; en mellomting mellom nettbrett og mobil. Men selv slike må holde seg innenfor rimelighetens grenser.

Spoiler-advarsel: Det gjør ikke Ultra.

Upraktisk stor

Z1 var nesten like stor som Samsung Galaxy Note 3, mens Z Ultra er større enn hele hurven, inkludert HTC One Max (som vi har testet her). Den er hele 17,9 centimeter høy og 9,2 centimeter bred, men imponerende nok bare 0,7 centimeter tykk. Dette er tynnere enn Z1, men blir tatt igjen i bredden og høyden, som en bolle man har klemt flat.

Det er nemlig mye glass rundt skjermen i alle kanter.

Z Ultra er en mobil som er vanskelig å håndtere. Mest på grunn av den enorme størrelsen. Skjermen på 6,4 tommer er rekordstor, og krever selvfølgelig sin plass, men som sagt har Z Ultra mange kvadratcentimeter som brukes til helt andre ting.

Resultatet er en modell som er langt større enn konkurrentene i akkurat samme kategori, som HTC One Max og spesielt Samsung Galaxy Note 3, og som burde vært langt mindre uansett hva man velger å kalle den, og selv med den store skjermen.

Det blir heller ikke lettere å håndtere den når Sony plasserer volumkontrollen langt ned på høyresiden, og hodetelefoninngangen på siden av telefonen. Dette er spesielt upraktisk når du har den i lomma for å høre på musikk.

For joda, vi fÃ¥r den akkurat ned i de relativt romslige lommene vÃ¥re, og heldigvis er telefonen tynn nok til Ã¥ ikke bule ut som en enorm… ett eller annet. Men for mange vil det dette i beste fall være upraktisk, i verste fall umulig.

Vanntett

At Z-modellene aldri har hatt spesielt behagelige kanter, er, kanskje noe ironisk, ikke et like stort problem hos Ultra. For du kommer ikke til å holde den som en vanlig mobil uansett. Akkurat som hos Z1 er også Ultra vanntett, noe som er ganske unikt og spesielt flott nå i den regntunge høsten. Ulempen er å måtte fjerne en gummidings hver gang du skal plugge inn USB-/ladekabelen.

Heldigvis sender Sony med en ladedokk som gjør ladingen enklere på nattbordet.

Den 6,4 tommer store skjermen kjører full 1080p-oppløsning, som seg hør og bør i dagens marked. Da ligger det i kortene at Z Ultra er en flott mobil for å se video, spille spill og se på bilder. Men den mangler de flotte, interne høyttalerne til HTC One Max, og har helt standard lyd om du ikke bruker egne lydkilder.

Du kan også oppleve det som vel kan kalles et luksusproblem: Skjermen er så stor at innhold beregnet på vanlige mobiltelefoner kan oppleves som lavoppløselig.

Utnytter skjermen

Vi likte den tilbaketrukne Android-versjonen til Xperia Z1, og Ultra har den samme. Så her er det lite å sette fingeren på.

Det vi liker spesielt godt, er at Z Ultras programvare utnytter skjermplassen på en langt bedre måte enn for eksempel HTC One Max. Nå er jo skjermen også større, men ekstra stor virker den når Sony for eksempel lar deg ha seks ikoner i bredden på hjemskjermen, og ha plass til både e-post- og kalendermodulen i bredden på samme skjerm.

Også skaleringen av apper og nettsider utnytter størrelsen bedre, så du for eksempel får opp ti tråder i Gmail på én gang, og enda flere oppdateringer på Facebook på én skjerm. Tommel opp.

Ytelse, lagring, telefoni

Sony Xperia Z Ultra har samme maskinvare som Z1, og yter knallbra. I ytelsestestene DinSide utsetter mobilene for, scorer Ultra ultrabra, slår mange rekorder og deler førsteplassen på flere av dem sammen med Z1.

Snapdragon 800-brikken er fersk, og vi gleder oss til å se mer av den framover. Den gode ytelsen kommer også godt fram i daglig bruk, i alt fra spill til nettsider, som flyter glatt og raskt.

Ultra leveres med 11 GB ledig minne, som kan utvides med minnekort. Å levere gigantiske modeller med såpass lite minne rimer egentlig ikke, men har av merksnodige årsaker blitt normen over hele linja.

Mange regelrett lo av oss da vi brukte Ultra som en faktisk mobiltelefon, og vi klandrer dem ikke: Det ser unektelig komisk ut å holde dette beistet opp mot øret, og man hever instinktivt stemmen for å nå fram.

Verre er det at det ikke fungerer spesielt godt, da telefonen er så stor, og høyttaleren såpass liten, at vi ofte plasserte den feil på øret og fikk svært lavt volum. Vi har også hatt litt småproblemer med dekningen på Netcoms 4G-nett.

Ultra har merkelig nok bare usle 50 mAh mer batteri enn Z1, men det er nok til å få deg gjennom dagen, da Z1 i utgangspunktet hadde et stort batteri.

Svakt kamera

Her har du en overraskelse vi ærlig talt ikke så komme: Sony Xperia Z Ultra har ikke blits! Hvorfor ikke? Vi aner ikke. Det er ikke akkurat sånn at Z Ultra ikke har plass til en. Ikke bare er dette veldig dumt når du skal ta bilder av for eksempel ustø barn innendørs, men du kan da også glemme å bruke mobilen som lommelykt, noe mange har fått som vane.

Det hjelper heller ikke at kameraet på Z Ultra generelt er langt dårligere enn det fine kameraet på Z1. 21 megapiksler er byttet ut mot 8, og bildene fra Z Ultra blir helt greie, men aldri spesielt gode. På videosiden er ikke forskjellen like stor.

Men det er tydelig at Sony ikke er så interessert i at du skal ta bilder med Ultra. For jommen har de ikke klart å fjerne den gode kameraappen fra Z1, også.

Konklusjon

Sony Xperia Z Ultra har én ting Xperia Z1 ikke har: En gigantisk størrelse. Z1 har flere ting Z Ultra ikke har, som et knallkamera og en størrelse du faktisk kan håndtere. Og samtidig som Z1 var en stor mobil, var den liten nok til å kunne brukes som nettopp mobil. Z Ultra er i våre øyne for stor til å kunne brukes som mobil, og for liten til å brukes som et skikkelig nettbrett.

Så er du på utkikk etter en stor mobil, er fortsatt Xperia Z1 et godt valg. Vil du over i «phablet»-klassen, synes vi Samsung Galaxy Note 3 er best, med en langt mer håndterlig størrelse.

Og er du ute etter et lite nettbrett, er iPad Mini og Google Nexus 7 fortsatt kongene på haugen i våre øyne.

Sony har allerede et fint Tablet Z-nettbrett, og en mindre versjon av dette kunne sikkert vært smart. Men en enda større versjon av Z1, som på noen områder er dårligere, er i våre øyne ikke spesielt smart i det hele tatt.

Denne saken er tidligere publisert på DinSide.no.

LES OGSÃ… DISSE SAKENE FRA DINSIDE.NO:
Hvilken mobil har det beste kameraet? Vi har testet!
Mobilmerket som gir deg gratis bytte av skjerm dersom den blir knust
Smarttelefonen du bygger selv

(Dagbladet): Klokka 20.00 i kveld viser TV 2 «Redd ferien min» som handler om hvordan norske ungdommer oppfører seg pÃ¥ sydenferie. Gratis sprit, strippekonkurranser og andre utfordringer som blir filmet og fotografert av en rekke personer for deretter Ã¥ lastes opp pÃ¥ internett.Â

« Redd ferien min» besøkte et utested i Rhodos hvor ungdommer helt ned til 15-årsalderen drikker gratis sprit og stripper på scenen. Bilder av dette blir også lastet opp på nettsider og sosiale medier.

- Dette går under kategorien overgrepsbilder. Lovverket er så strengt at hvis bildet er av en person under 18 år, eller av en som utgir seg for å være under 18 år, så er det ulovlig å være i besittelse av det, sier leder for nettsida Slettmeg.no, Hans Marius Tessem til Dagbladet.

Slettmeg.no jobber for å hjelpe personer som føler seg krenket eller brukt, og vil ha bilder, profiler eller videoer fjernet fra internett. Mange angrer på å ha blitt avbildet eller visste ikke om at det fantes bilder av dem før de dukker opp på nettsider og sosiale medier.

- Vi opplever at det er krenkelsen som folk syns er verst. De føler det som et alvorlig overgrep at bilder og videoer av dem lastes opp på nettet uten at de vet det, sier Tessem.

Gratis fyll

Alt er mer tilgjengelig i dag enn det var før ti år siden. Kameraer er overalt og det er blitt viktig å dokumentere hva vi gjør, hvor vi er og hva som skjer rundt oss. Mobilapplikasjoner som Twitter, Facebook, Flickr, Instagram, Foursquare og Snapchap blir oppdatert fortløpende.

Utestedene «Redd ferien min» besøkte i Rhodos starter med å servere gratis alkohol til nordiske turister før strippekonkurranser og andre utfordringer fortsetter utover natta. Her kler ungdommer av seg, drikker sprit rett fra flaska og i noen tilfeller også utfører seksuelle handlinger.

På videoen øverst i saken kan vi høre at jenter og gutter blir oppmuntra til å kaste klærne mens de står på scenen, mens bartendere heller sprit i munnen på gjestene. Alt mens folk rundt tar bilder.

Dagbladet fant også en video på nettet der tenåringsjenter etter tittelen å dømme utfører oralsex inne på et av utestedene. Videoen er mulig å laste ned.

Ingen garantier

Det er ikke alltid lett å slette bilder av deg som dukker opp på sosiale medier eller internettsider. Hans Marius Tessem sier til Dagbladet at det ikke finnes et enkelt svar på hvordan man får fjernet bilder fra internett.

- Det er mange forhold som spiller inn. Som for eksempel hvilket medium det er snakk om. Facebook er det relativt greit da de også har egne retningslinjer når det kommer til nakenhet. Men på mange nettsider er det vanskelig å få tak i bakmennene, sier Tessem til Dagbladet.

Et annet problem er hvis du ikke har tatt bildet selv. For selv om du får slettet bildet, kan personen som har bildet laste det opp igjen på nytt.

- Vi har hatt tilfeller der bildene legges ut om igjen på nye nettsider, sier Tessem.

Spesielt i Norge

I mange land er det den som har tatt bildet som eier rettighetene, men i Norge er det i mange tilfeller den som er avbildet som eier rettighetene. I lovverket står det følgende:

«Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede.»

Ifølge Tessem er det ingen tiltak du kan gjøre for å unngå og bli tatt bilde av, men forteller at det handler om å være smart.

- Vi har med kameraer overalt i mobilen, og du må være klar på at man kan bli tatt bilde av. Det handler om hvilke settinger man setter seg selv i, sier Tessem til Dagbladet.

Risikere jobb og hjem

Hans Marius Tessem forteller også at mange unge er bekymret over hvordan bilder av dem på internett kan spille inn på fremtidsutsiktene deres. Utleiere og arbeidsgivere kan fort søke på navnene deres og finne bilder av dem i ulike settinger. Likevel er det ikke alltid bilder som er verst.

- Vi tenker på hvordan bilder kan gi konsekvensene senere, men det er ofte ytringer og sterke meninger som du har skrevet som er verst, sier Tessem.

Reportasjen vil bli vist på TV 2 i kveld fra klokka 20.00