Archive for November 4th, 2013
- Jeg tenker på dem som har mistet sine. Jeg vet hva de kommer til å gå igjennom
(Dagbladet): Det er ti år siden bussjåfør Audun Bøland (39) ble knivstukket og drept i Fagernes mens han kjørte Valdresekspressen.
En 26 år gammel etiopisk mann gikk amok på bussen og angrep Bøland, som på heltmodig vis klarte å stanse bussen. Han reddet med det trolig livet til de 34 passasjerene.
Audun Bøland ble kåret til årets navn i Dagbladet i 2003 for heltedåden.
I dag ble Valdresekspressen kapret igjen. Denne gangen ble samtlige tre mennesker på bussen drept av en mann i 50-åra.
- Da politiet kom fram, så viste det seg at tre personer er drept av en mann i 50-årene som ikke er etnisk norsk. Han ble tatt hånd om av politiet, etter han først ble tatt hånd om av brannvesenet, sier assisterende stabssjef Odd Arve Solvåg ved Sogn og Fjordane politidistrikt til Dagbladet.
Tenker på de pårørende
Solhild Bøland mistet mannen sin Audun i tragedien i 2003. Hun er preget av nyheten om de tre drepte da Dagbladet snakker med henne i kveld.
- Jeg tenker på dem som sitter igjen og har mistet sine. Jeg vet hva de kommer til å gå gjennom. Jeg tror alle er like sjokkerte, sier Solfrid Bøland til Dagbladet.
Busselskapet omtaler det som «grusomt» at Valdresekspressen er angrepet for andre gang på ti år.
- Det er helt forferdelig, for dette er jo andre gangen at Valdresekspressen opplever akkurat det samme. Det er 10 år siden sist gang, i 2003. Dette er helt grusomt, sier daglig leder Bjørn Østbye i Nor-way bussekspress til Dagbladet.
Kapringsdrama
I 2003 knvistakk den 26 år gamle gjerningsmannen flere passasjerer, men samtlige klarte å ta seg ut.
Etioperen forskanet seg så i bussen før han overga seg til politiet. Han ble seinere erklært psykotisk og overført til tvungen psykisk helsevern.
- Det ble først meldt som en trafikkulykke: Derfor var brannvesenet først på stedet
(Dagbladet): Sogn og Fjordane politidistrikt holder nå pressekonferanse om knivdrapene på Valdresekspressen i kveld. Pressekonferansen holdes i Florø, som er hovedkvarter for politidistriktet.
Det er politiinspektør Ronny Iden som holder pressekonferansen – som klokka 21 ennå ikke er i gang, på grunn av tekniske problemer i Florø.
Kontakter pårørende
Jørn Lasse Førde Refsnes opplyser til TV 2 Nyhetene klokka 21 at gjerningsmannen er noe under 50-årsalderen, noe yngre enn tidligere meldt.
I 19-tida bekreftet politiet at tre personer var drept – bussjåføren og to passasjerer. De utgjorde alle om bord på bussen i tillegg til gjerningsmannen.
Refsnes opplyser til TV 2 at politiet jobber med å kontakte alle de pårørende.
- Politiet jobber på åstedet med Kripos. Gjerningsmannen vil bli avhørt, sier politiadvokaten.
Brannvesenet først
- Da politiet kom fram, viste det seg at tre personer er drept av en mann som ikke er etnisk norsk. Han ble tatt hånd om av politiet, etter at han først ble tatt hånd om av brannvesenet, sa assisterende stabssjef Odd Arve Solvåg ved Sogn og Fjordane politidistrikt til Dagbladet tidligere.
- Det ble først meldt som en trafikkulykke, og derfor var brannvesenet først på stedet, sier Solvåg.
Politiet tror ikke flere befant seg på bussen. Det vites ikke hvorvidt pågripelsen foregikk med dramatikk. Mer om gjerningsmannens identitet er ikke kjent.
Politiet fikk melding om hendelsen klokka 17.35. Da gikk opplysningene ut på at bussen var kapret. Valdresekspressen var på vei fra Årdalstangen mot Oslo, og sto i grøfta da vitner kom til stedet. Meldingene gikk først ut på at det dreide seg om en trafikkulykke.
Bussen sto langs riksvei 54 ved Jåteli, en halv kilometer fra brøytestasjonen ved Holsbru mellom Tyin og Årdal.
Andre på ti år
For ti år siden ble også en bussjåfør på Valdresekspressen knivdrept av en passasjer. Gjerningsmannen var asylsøker og ble dømt til tvungent psykisk helsevern.
Begge bussjåførene var ansatt i Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB).
Årdal kommune har opprettet pårørendesenter i samfunnshuset Årdalstangen etter busskapringen.
Pårørende kan ringe 57 66 52 21.
Kapreren pågrepet
(Dagbladet): Valdresekspressen mellom Sogn og Oslo ble kapret ved 17.35-tiden mandag mellom Årdal og Tyin.
klokka 19.40 bekreftet politiet at tre personer er drept i kapringen. Gjerningsmannen ble pågrepet like før klokken 19 mandag kveld, og er nå sendt til sykehus.
Reporter Hanne Skodje i Sogn Avis melder fra åstedet at gjerningsmannen skal ha påført seg selv skader.
Ambulanser og brannmannskap
Journalist Morten Sortland i Sogn Avis har første reporter på stedet. Han ble stoppet av vaktmannskap om lag 200 meter fra bussen.
- Det er ambulanser og brannmannskap på stedet i tillegg til fire-fem personbiler. Politiet er ennå ikke kommet, sier Sortland til TV2 ved 18.45-tiden.
Oslos beredskapstropp var på vei til stedet, men snudde da de fikk beskjed om at gjerningsmannen var pågrepet.
- Mørkt og stille
Ifølge Sogn Avis er det mørkt og stille i bussen like før klokka 19.
Bussen står parkert ved Jåteli en halv kilometer fra brøytestasjonen på Holsbru.
Først meldt som trafikkulykke
Ulykka ble først meldt som et trafikkuhell, melder 110-sentralen i Sogn og Fjordane.
Også tidligere har det vært alvorlige voldseprioder på Valdresekspressen. Vinteren 2003 ble sjåføren drept med kniv.
Daglig leder i busselskapet Nor-way vet ikke hvor mange som var om bord i bussen.
- Jeg vet bare det jeg har hørt på TV. Jeg har akkurat snakket med han som er leder av ruten, og det er sannsynligvis deres buss. De som kjører den ruten for oss har ikke fått kontakt med politiet ennå, sier daglig leder Bjørn Ragnar Østbye i Nor-way bussekspress til Dagbladet.
Daglig leder i Valdresekspressen, Kristoffer Kvame, har heller ikke informasjon om hvor mange passasjerer som var på bussen.
Kapringen skjedde på fylkesvei 53 mellom Årdal og Tyin på Filefjell. Bussen var på vei østover.
Valdresekspressen oppyser på sine nettsider at det er opprettet en pårørendetelefon med nummer: 61 36 59 00.
- Brannmannskapene fra Årdal returnerer fra stedet, og er nå på vei tilbake til stasjonen, sier vakthavende Kolbjørn Øvrebotten ved 110-sentralen i Sogn og Fjordane til Dagbladet ved 19.30-tiden.
Sea King på vei
Hovedredningssentralen Sør-Norge ble spurt om å bistå.
— Etter forespørsel fra helsevesenet bistår vi med et Sea King-helikopter fra Florø. Om hendelsen kan jeg ikke si noe. Det har jeg ikke noe informasjon om, sier redningsleder Asbjørn Viste til NTB.
Helse Førde har sendt ambulanser til området, opplyser kommunikasjonssjef Terje Ulvedal til NTB.
- Telefonen ringte ikke
- Oppdaget kniven, og forsto at situasjonen var en helt annen
(Dagbladet): Vegard Jevnaker Mjeldheim (22) og faren kom til stedet like etter busskapringen hvor tre personer ble drept mandag kveld.
- Vi kom fra Tyin og hadde vært på hytta. Vi var nesten hjemme da vi så en privatbil som sperret veien. Så kom det folk gående som informerte om at det var en busskapring på gang, og det kunne være omkomne, sier Mjeldheim til Dagbladet.
- Ingen hadde kontroll
Mjeldheim kom til stedet med faren, og de fikk begge beskjed om å sette seg i bilen og låse dørene.
- Vi fikk beskjed om å holde oss borte, da ingen hadde kontroll på gjerningsmannen. Vi måtte holde oss i bilen og låse dørene, sier Mjeldheim.
Etter hvert kom det flere blålys til stedet og brannvesenet fikk kontroll på gjerningsmannen.
- De andre sa at de hadde prøvd å ta seg inn i bussen, men at ble jaga ut igjen av mann som truet dem med kniv. Det var en absurd situasjon å komme opp i. Det er en trygg bygd som bussen kommer fra, og det er veldig uvanlig for oss å oppleve dette her, sier Mjeldheim.
- Gikk rundt med kniv
TV2 har snakket med de første personene som ankom stedet. De skal ha sett skadde i bussen, og styrtet for å hjelpe til. Han trodde først det var en ulykke.
— Det var umulig å få opp døren. Så oppdaget vi en mørkhudet person som gikk inne i bussen. Vi trodde først vi at han forsøkte å komme ut. Så oppdaget vi at han gikk rundt med kniv, og forsto at situasjonen var en helt annen, sier vitnet til TV2.
Da trakk de seg tilbake fra stedet og kontaktet politiet.
Rakk akkurat å gå av
Kanskje er det bare flaks at ikke flere omkom under busskapringen. Til Bergensavisen forteller 18-årige Keilon Stenfeldt Nilsen at han gikk av bussen i Årdal. Det var like før den ble kapret.
- Man tenker ikke over at noe slikt kan skje. Det er jo forferdelig. Jeg tenker bare at jeg hadde så utrolig flaks, sier Stenfeldt Nilsen til BA.no.
- Skjønner ikke at sånt kan skje
(Dagbladet): Valdresekspressen mellom Sogn og Oslo ble kapret ved 17.35-tiden mellom Årdal og Tyin. NRK melder at tre personer døde i kapringen.
Like før klokka 19.00 bekreftet politiet at gjerningsmannen, som ble observert med våpen inne i bussen, er pågrepet. Den antatte gjerningsmannen fraktes til sykehus med kuttskader.
- Vi fikk akkurat melding fra Sogn og Fjordane om at gjerningsmannen er pågrepet, sier operasjonsleder André Kråkenes ved Oslo politidistrikt til Dagbladet.
Arild Ingar Lægreid er ordfører i Årdal, han er forferdet over nyheten om at Valdresekspressen er kapret.
- Dette er skremmende. Jeg skjønner ikke at sånt kan skje, sier Lægreid til Dagbladet, like før det blir bekreftet at tre personer ble drept under busskapringen.
Lægreid forteller at kommunen har opprtettet krisesenter og samlet fagpersonene de trenger. Det er også opprettet et pårørendesenter, der de som har behov for det kan møte direkte.
Pårørendetelefonen har nummer: 61 36 59 00.
Martin Waage etterlyst av italiensk politi i en barne-kidnappingssak: Jeg har meldt meg for politiet
(Dagbladet): Waage har oppholdt seg «på et hemmelig sted i Europa» siden han ble etterlyst av italiensk politi 31. oktober. Nå er han tilbake i Oslo, og sier han ikke har noe å skjule.
- Jeg har meldt meg for norsk politi gjennom advokaten min. Jeg gjør det fordi vi ikke har noe å skjule. Jeg stiller meg til disposisjon dersom de vil snakke med meg, sier han til Dagbladet mandag.
- Ingen kriminell virksomhet
Waage leder sikkerhetsselskapet ABP World Group, som spesialiserer seg i å tilbakeføre bortførte barn.
Sammen med de fire underleverandørene, samt en medetterlyst svenske, anklages han for bortføring og menneskehandel. Italiensk politi hevder ABP World Group – som omtales som en «internasjonal kidnappingsring» – gjennom lukrative væpnede aksjoner setter de aktuelle barnas liv i fare.
Det var Waages selskap som blant annet fikk Bolivia-Stina ut av fengsel.
-Vi driver ingen kriminell virksomhet, men vi hjelper foreldre med omsorgsrett ut av vanskelige og sårbare situasjoner, sier han.
- Påstår at vi tar barn
Waage tror etterlysningen av italiensk politi bunner i et mislykket oppdrag i Tunisia, som endte med at to medarbeidere i ABP ble pågrepet, og fremdeles sitter varetektsfengslet.
- De påstår at vi tar barn, men vi hjelper bare foreldre som har omsorgsrett for barna. Hvorfor skulle vi plutselig, etter 13 år, bli kriminelle? Vi jobber kun for foreldre som har omsorgsrett, og vi legger kun til rette for at barn skal kunne bli hentet av sine foreldre, sier han.
Han har ikke snakket med politiet som etterlyser ham, og er ikke sikker på hvor omfattende etterlysningen er.
- Jeg vet ikke hvorvidt italiensk politi har etterlyst internasjonalt, internt eller om det er innad i Schengen, sier Waage.
Han sier til Dagbladet at det er advokaten hans som har kontaktet politiet i Norge. Selv har han også skrevet e-post og ringt.
- Men de sa at det ikke finnes noe grunnlag for at de skal snakke med meg. Jeg har i alle fall sagt at jeg stiller meg til disposisjon dersom de skulle ville snakke med meg, sier Waage.
- Et annet spill
Han mener italiensk politi har feiloppfattet det ABP World Group driver med.
- Hadde vi tatt i barna selv, hadde det vært et helt annet spill. Vi legger kun til rette for at foreldrene selv skal hente barna, sier Waage.
Norske myndigheter har derimot ingen sans for at foreldre med bortførte barn tar saken i egne hender.
- Vi fraråder sterkt foreldre å kjøpe tjenester fra sikkerhetsbyråer for å tilbakeføre barn uten å følge det systemet som Haagkonvensjonen innebærer, skrev Steffen Sundgot Aagedal, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet (JD), i en e-post til Dagbladet i fjor høst.
- Glemmer foreldrene
Da ble det kjent at Geir (34), året før, hadde hyret inn spesialagentene til den veldig risikable aksjonen: Å hente sin ni år gamle sønn hjem fra den spanske turistbyen Albir.
I utgangspunktet skulle tiåringen være ei uke i Spania sammen med moren i fjor sommer. Da uka utløp, viste det seg at moren og hennes familie ikke hadde til hensikt å returnere ham; ifølge juridisk definisjon var tiåringen nå bortført.
- Det finnes langt viktigere ting å fokusere på, enn å etterlyse oss. Det finnes foreldre som ikke får se barna sine, til tross for omsorgsrett, sier Waage.
- Det sitter for eksempel en mor i Tunis, som nektes utreise, sier han og referer til den mislykkede aksjonen i landet. Kvinnen har måttet føde sitt andre barn i landet, fordi hun nå ikke får reise hjem til Norge.
Dette er endringene i «Moren»
(Dagbladet): I boka «Moren» av Marit Christensen beskyldes Åsne Seierstad, som 11. november kommer med bok om 22. juli, for å ha vært uønsket da hun møtte 22. juli-terroristens mor Wenche Behring Breivik på sykehuset.
Det fikk Seierstads forelegger, Erling Kagge, til å reagere.
I andreopplaget, som kommer i til sammen 10 000 eksemplarer på onsdag og fredag, har Aschehoug og Marit Christensen gjort flere endringer i delen av boka som omhandler sekvensen da Åsne Seierstad besøkte Wenche Behring Breivik på Radiumhospitalen.
I originalutgaven skriver Christensen av Breiviks kvinnelige advokat uventet kom på besøk med en kjent norsk forfatter.
I andreopplaget har Christensen strøket uventet.
Hun skriver også i førsteopplager at «Wenche ble fullstendig overrumplet» av besøket.
I andreopplaget skriver hun: «Wenche ble fullstendig overrumplet, sa hun etterpå».
Christensen skrev også i boka: «Jeg har fått vite at Wenche ble svært opprørt da forfatteren hadde stilt spørsmål om sønnen hennes»
«Jeg har fått vite, gjennom en kilde, at Wenche neste dag ble svært opprørt da forfatteren hadde stilt spørsmål om sønnen hennes», lyder det i andreopplaget.
«Hun hadde mannet seg opp og klart å be henne og advokaten om å forsvinne fra dødsleiet hennes», skriver Christensen i førsteopplaget.
I den redigerte versjonen av boka står det: «Hun fortalte at hun hadde mannet seg opp og klart å be henne og advokaten om å forsvinne fra dødsleiet hennes».
I «Rocksmith 2014» får du nærkontakt med din indre gitargud
- Sjanger: Musikk/Rytme
- Plattform: Xbox360 / PS3 / PC
- Multiplayer: Co-op/splitscreen.
- Utvikler: Ubisoft
- Aldersmerking: 12+
- Utgiver: Ubisoft
- Utgivelsedato: 24. oktober 2013
(PressFire.no): Interessen min for spill og musikk har gått side ved side så lenge jeg kan huske.
Da jeg en gang på midten av 90-tallet endelig fikk fingrene mine på Aerosmith-spillet «Quest for Fame», føltes fusjonen av interessefeltene mine komplett.
Selv om det primitive plastplekteret man koblet til PC-en kun registrerte vibrasjoner, var det noe med muligheten til å direkte interagere med musikk som tente noe i meg.
Skala-nerding
Etter flere år som intens «Guitar Hero»- og «Rock Band»-entusiast, var det en åpenbaring da «Rocksmith» endelig ble utgitt i Europa for et drøyt år siden. Etter flere år som hobbymusiker på lavt nivå, kunne jeg nå plugge den støvete gitaren i konsollen for å lære meg litt ordentlig musikk.
Selv om spillet hadde sine svakheter – som et kronglete menysystem og massivt etterslep på lyden ved enkelte oppsett – elsket jeg det!
Hvordan kunne jeg ikke falle fullstendig for spillet som endelig fikk meg til å nerde skalaer, og ikke minst lærte meg soloen i «More Than a Feeling»?
Stramt og profesjonalisert
Som indie-yndlingen, med fersk kontrakt i lomma fra et stort plateselskap for å følge opp en lovende debut, er «Rocksmith 2014» profesjonalisert, polert og strammet opp på de fleste måter.
Resultatet er så nært perfekt det var lov å håpe på.
Den mest iøynefallende forbedringen er overhalingen av menysystemet. Det meste er intuitivt og attraktivt i denne omgang, mens lastetider i hovedsak er fraværende. Låter kan sorteres etter det eller meste av kriterier, og man kan også sette opp lister med egne favoritter.
Borte er altså det meste av hindre mellom aspirerende musiker og låtene han eller hun ønsker å jobbe med. Etter å ha gjennomført sangen får man ofte også hjelpsomme forslag til ting å terpe på videre – som akkorder man ofte sleiver med, eller teknikker man ofte bommer på.
Sliter man med et konkret parti underveis er det bare å trykke på en knapp for å sømløst bli transportert til læringsverktøyet, «Riff Repeater».
Rockestjernen «Riff Repeater»
Og det bør virkelig ikke herske mye tvil om at det er denne funksjonen som er den store stjernen i dette showet.
I tillegg til den åpenbare tilgjengeligheten, har dette blitt et langt mer effektivt og fleksibelt verktøy enn det noensinne var i forgjengeren.
Man velger hvilket utsnitt av låta man ønsker å terpe på, tempo og kompleksitet. Man kan så spille seg opp i hastighet og/eller kompleksitet, til man føler man mestrer riffet eller soloen man jobber med godt nok.
Når man føler seg ferdigøvd hopper man tilbake til den ordinære spillinga like lett som man forlot den.
«Riff Repeater» kan også brukes til mer generell justering om man føler spillet har undervurdert eller overvurdert gitarferdighetene. Vanskelighetsgraden blir på denne måten helt og holdent opp til spilleren.
En relativt smart lærer
Den dynamiske vanskelighetsgraden som dominerte læringen i det første spillet, vender også tilbake her. Forskjellen er at der forgjengeren fortløpende slengte mer avanserte tabulaturer etter deg i takt med at du mestret låta – ofte med desorienterende resultat – ventes det nå med å modifisere tabulaturene til riffet har gått en runde.
Slik rekker man å manne seg opp litt, mens du slipper ubehagelige overraskelser i parti du bare såvidt har rukket å få kontroll på.
Det virker også som terskelen er langt høyere for å justere spillere ned i vanskelighetsgrad. Dette gjør at man kan terpe litt ekstra på nivået man er i – før «Rocksmith» bestemmer seg for å gjøre ting lettere igjen.
I sum gjør disse justeringene at det kan ta litt tid å naturlig spille seg opp til den kompleksiteten man ønsker. Noe stort problem er dette imidlertid ikke da den manuelle kontrollen man sitter med i «Riff Repeater» alltids kan brukes til å overstyre automatikken.
Etter hvert som spillet begynner å få ferten av din indre rockegud justeres også det generelle mestringsnivået på låtene man enda ikke har spilt, slik at du slipper å få følelsen av å starte fra børjan på hver nye sang.
Ansvar for egen læring
En ting som er fjernet siden sist er den omdiskuterte karrieredelen av spillet. I denne skulle man spille seg gjennom spillets låter i bolker, fra enkle sanger og lave krav til man til slutt måtte hanskes med spillets vanskeligste låter og skyhøye krav.
Dette samtidig med at du akkumulerte poeng og steg i imaginær stjernestatus.
Det var et enormt lite velutviklet system, og det kunne være irriterende å måtte stange på en låt man ikke ønsket å mestre for å komme seg videre i modusen.
Jeg tar meg allikevel i å savne dette aspektet med serien, da det tvingte meg til å spille låter og lære grep og teknikker jeg normalt ikke ville tenkt på.
Det ble også en måte å måle fremgang, det slengte overraskelseslåter på meg som belønning etter velspilte sett, jeg fant ting å glede meg over i sanger jeg i grunn ikke likte mens spillet «lurte» meg til å spille ting om igjen på stadig høyere vanskelighetsgrad.
I «Rocksmith 2014» er alt opp til deg. Du får noen generelle mål du kan følge, men disse er bare unntaksvis basert på låtmestring, og synes mest opptatt av å lære deg opp i spillets systemer.
Mesteparten av tiden bruker man slik i «Learn a Song»-modusen, hvor det eneste konkrete målet er å øke mestringsnivået på hver enkelt låt.
Inne i selve låtene er også poengsummer og korresponderende indikatorer fjernet, mens det er gjort mer plass til et renere brukergrensesnitt med klarere spilletekniske indikasjoner.
Det er en «Guitar Hero»-aktig «Score Attack»-modus å finne her med ulike vanskelighetsgrader, poengfokus og muligheten til å falle ut. Da denne måten å spille på ikke følger spillerens mestringsnivå (av naturlige årsaker), vil nok denne også reduseres til et mindre naturlig valg for de fleste.
Om du syntes forrige «Rocksmith» ble for mye læringsverktøy og for lite spill, er det med andre ord liten grunn til å plukke opp dette.
Kjente navn og få overraskelser
Som den mer påkostede oppfølgeren kan også «Rocksmith 2014» i denne omgang klaske et langt mer imponerende låtutvalg i bordet, noe som faktisk ikke er den entydige positive faktoren man skulle ha trodd.
Altså, man kan si hva man vil om Slayer og Satriani, men de er ikke nødvendigvis så innmari morsomme å spille. Her vil selvfølgelig personlige preferanser ha svært mye å si, men jeg tar meg uansett i å savne de positive overraskelsene og den eklektiske indierocken fra det første spillet.
At utvalget nå er sjangermessig bredere, fra visesang til teknisk prog-metal, er imidlertid udelt positivt. Det samme er det at grunnpakka nå også tør å slenge større utfordringer etter spillerne.
At det i denne omgang er færre nybegynnerlåter kan være et tankekors om man vurderer å plukke opp dette som sitt første «Rocksmith»-spill, men den uendelig fleksible vanskelighetsgraden nevnt over gjør mye for å bøte på dette.
Det skal også legges til at låtutvalget som er tilgjengelig via nedlastning har vokst seg rimelig imponerende i tiden etter det forrige spillet. Om Ubisoft klarer å følge opp dette videre, er det lett å se for seg «Rocksmith» som en sentral plattform for spillinteresserte gitaraspiranter
Det at du også kan overføre de aller fleste låtene fra det første spillet mot en liten avgift, og benytte deg av det utvidede læringsverktøyet på disse, er også svært gledelig. Det samme er at alt man har kjøpt av låter automatisk er gjort tilgjengelig i oppfølgeren.
Kan spill gjøre deg kreativ?
Fram til nå har «Rocksmith» primært fungert som en interaktiv tabulator, eller en avansert notebok. Selv om man plukker opp enkelte teknikker og akkorder underveis, lærer spillet deg primært å spille låtene som inngår i pakka.
Dette gjør Ubisoft mye for å bøte på med å nå inkludere «Session Mode». Her velger man hvilket type backingband man ønsker, hastighet, grunntone og skala. Man ser tonene som harmonerer med valgte skala nederst på skjermen, mens resten av det musikalske helt og holdent er opp til deg.
Nok en gang er det fleksibiliteten som er i førersetet. Om du vil dra bluessoloer akkopagnert av banjo og el-trommer, mens regnet fosser ned i bakgrunnen, er det fritt fram. «Bandet» gjør også en imponerende jobb med å følge intensiteten i spillingen din slik at du selv kan styre retningen på stykket til en viss grad.
«Session Mode» er slik ikke bare et utmerket verktøy for å plukke opp improvisasjonsferdigheter på egen hånd, men det fungerer også godt som opplæring i grunnleggende skalaer. Det er utrolig hvor mye mer motiverende og lærerikt det er å høre disse bli satt i en musikalsk kontekst.
En grundig lærer
Alt dette knyttes til en omfattende og ikke minst valgfri og tilpasningsdyktig læringsdel, som strekker seg fra hvordan man skal feste gitarreima og holde gitaren til jazz-akkorder og tohånds-tapping.
Disse følges av instruktive videoer og eksempler man selv kan prøve seg på.
«Guitarcade»-modusen som knytter gitarspilling til enkle og mer tradisjonelle spilltyper, vender også tilbake, men har også fått seg en solid ansiktsløftning. Selv om de fleste av disse småspillene tester kjedelig basiskunnskap som bånd og strengplassering, er dette gode utgangspunkt for nybegynnere – både for å mestre selvet spillet og instrumentet sitt.
Selv har jeg fått mye ut av spillene som trener opp akkord-memorering og øker hastigheten på akkordskiftene. Spillene som dreier seg rundt skalatrening har også vært nyttige.
Å knytte poengsummene man kan oppnå her mot achievments/trophies og highscore-lister er også en liten genistrek som bare øker motivasjonen til å mestre både spillene og de korresponderende teknikkene.
At disse også er kledd opp i herlig retro-estetikk skader selvfølgelig heller ikke – se bare på «Return to Castle Chordead», en åpenbar hyllest til lærings-klassikerene i «Typing of the Undead»-serien, komplett med begredelig stemmeskuespill og overdreven patos.
For å runde av pakka inkluderes det også guider til alternative stemminger man kan leke seg med samt en robust amp-simulator, med sponsede pedaler og forsterkere.
To advarsler til slutt: Selv om etterslepet på lyden – som rettmessig ble kritisert i forrige omgang – oppleves som noe strammere nå, vil nok dette alltid være et uløselig problem heftet ved lydoverføring via HDMI. Med eksternt surround-anlegg fungerte derimot det meste helt optimalt hos meg. Analoge kabler er anbefalt, men forsterkeren min håndterte dette godt enten jeg benyttet meg av HDMI eller optisk kabel.
Et mer uventet problem, som jeg ikke opplevde i det forrige spillet, var at den ene gitaren min produserte for lav lyd i forhold til hva spillet trengte for å fungere optimalt .Det meste var fortsatt fullt spillbart, men jeg merket at enkelte toner ikke registrerte om jeg ikke hamret ekstra hardt på de lyseste strengene.
Dette tuller også litt med session-modusen, som justerer intensiteten til backingbandet etter spillingen din.
Jeg vil tro at sistnevnte problem er mulig å løse med en softwareoppdatering, og like gjerne kan ha noe med intoneringen av gitaren min å gjøre, men det kan fortsatt være verdt å ha i mente før man gjør investeringen.
Alle forbedringer til tross, det å lære seg et instrument er fortsatt ingen enkel oppgave. «Rocksmith 2014» krever derfor langt mer arbeid og dedikasjon enn alt annet du måtte finne på å putte i konsollen din.
Når det er sagt er det vanskelig å tenke seg mer underholdende og effektive metoder for å lære seg gitar eller bass på egen hånd. Spillet fungerer også som en utmerket motivator mens det samtidig inneholder det meste du trenger å vite hva ulike teknikker og akkorder angår. At utvikleren nå også har begynt å eksperimentere med backingband styrt av kunstig intelligens er også vanvittig spennende.
Men det aller, aller viktigste er at jeg bortimot kan garantere at om man først hopper inn i dette med hud og hår, vil man få flerfoldig igjen for det. Mer skryt enn det er det vanskelig å gi.
For denne spøken fikk Taylor en «bitch slap»
(Dagbladet): Bak videoen og YouTube-kontoen «BorfPranker» finner man svenske Daniel Widfeldt (21).
Etter å ha studert ett år ved New York Film Academy i Los Angeles, sluttet han og begynte søket etter en jobb.
Måtte tjene penger
- Jeg slet med å finne meg arbeid, og jeg måtte finne en måte å tjene penger på. Da fikk jeg idéen om å spille inn en video hvor man later som man barberer bort håret på folk.
Dermed kontaktet han en venn fra filmskolen som heter Taylor Clift, og startet filmingen på ulike steder i Los Angeles.
- Vi innså til slutt at Venice Beach var det beste, fordi alle slags mennesker var der.
Ulike reaksjoner
I videoen kan man se at de fleste tar spøken på en god måte. Men forståelig nok var det noen som reagerte litt kraftigere.
- Hva gjorde du? Barberte du hodet mitt?!, roper en av kvinnene.
En blond jente snur seg rask rundt og gir Taylor en «bitch slap».
- Vi var begge forberedt på at noe slikt kunne skje. Det som overrasket oss mest var hvor raskt hun reagerte, sier Daniel.
Laget egen app
Etter Daniel kom opp med idéen begynte han å lete etter en app han kunne bruke, men fant ingen som han var fornøyd med.
Da bestemte han seg for å lage sin egen.
- Jeg hadde ingen anelse hvordan man lager en app, så jeg kontaktet en utvikler og redigete litt for ham i bytte mot appen.
Appen har nå blitt lastet ned over 30 000 ganger på mindre enn en uke.
Har større drømmer
Kompisene brukte rundt en uke på å filme videoen.
På 20 dager har den fått over 250 000 visninger på YouTube.
- Jeg vil fortsette å utføre ulike ablegøyer og lage underholdende videoer på YouTube-kanalen min. Men min langsiktige drøm er å lage dokumentarer, sier Daniel.
Rasende Justin Bieber stormet av scenen midt under konsert
Fansen måtte gå skuffet hjem.
Recent Posts
- -Dårlig skjult forsøk på å selge inn oljevirksomhet
- Thoresen med to da Storhamar slo Lørenskog
- Ronaldo ble matchvinner for Real
- Tverrligger, stang, og så ut på Alfheim: – 1-1! Nei? Hva skjer?
- Sekundet etter spøken innså han hva han hadde sagt og gjemte seg under jakka: – Virkelig smakløst
- Skal ha truet med å ruinere Bond-stjerna da hun sa nei til sex
- Vil chippe idrettsutøvere for å stoppe doping
- DIREKTE: Liverpool med gigantiske sjanser: – En helt vanvittig redning
- Politiet håper å kunne avhøre de overlevende etter ulykken i Seljord
- Skader gir Conte hodebry
Recent Comments
Archives
- October 2017
- August 2017
- July 2017
- June 2017
- May 2017
- April 2017
- March 2017
- February 2017
- January 2017
- December 2016
- November 2016
- October 2016
- September 2016
- December 2015
- September 2015
- August 2015
- July 2015
- June 2015
- May 2015
- April 2015
- March 2015
- February 2015
- January 2015
- December 2014
- November 2014
- October 2014
- September 2014
- August 2014
- July 2014
- June 2014
- May 2014
- April 2014
- March 2014
- February 2014
- January 2014
- December 2013
- November 2013
- October 2013
- September 2013
- August 2013